Mandag - ny start på ny uke!

I går hadde jeg en innholdsrik samtale med en venninne, og hun sier alle de riktige tingene og gir meg dårlig samvittighet for min mangel på interesse. Jeg må jo nevne at det for det meste er god samvittighet, men også litt dårlig, for jeg vet jo at det ikke er helt bra med nesten nada interesse. Jeg har jo også noen papirer jeg må sende hit og styre dit med, og jeg veit ikke helt hva som skal hvor og evt hvor mye. Sukk. Nå er visst siste nytt at politiet visstnok må ordne noen rett kopier(?). Og det sier seg jo selv at da kan det jo ta tid. For jeg må si jeg melder helt pass i hva hvem skal ha. Jeg tror jeg skal spørre Superpappa! Eller kanskje Supermamma, og hvis ikke det funker må jeg kanskje sende mail til skolen. Sukk. Håper egentlig jeg slipper det. Jeg håper også at Stine skal få ut fingeren og gjøre det først slik at jeg bare kan få fasiten i hende. Det hadde vært nais. Men nå har jeg strukket ut en lillefinger til Morten i håp om at han tar hele hånden og kan fortelle meg, men jeg vet egentlig ikke om han måtte gjøre det, så er jo egentlig et skudd i blinde.

Sånn tilbake til jobb da, så henger jeg jo for så vidt litt etter. Men nå skal jeg jobbe hos Jetpak til ut mai, så jeg kan bare begynne å søke. Og da mener jeg ikke bare å søke etter jobb, men søken etter livet: hvor vil jeg jobbe. Herrejemeni, det er ikke lett å bli voksen og skulle være ansvarlig og alt det som følger med adulthood. Det er jo så mange spørsmål som svirrer oppi hodet mitt, og jeg klarer ikke svare på dem. Hvor skal jeg jobbe? Hvor vil jeg jobbe? Er det best å flytte et sted hvor jeg kjenner noen? Eller er det best å flytte et sted hvor jeg ikke kjenner noe? Store allmektige: HJELP MEG!