Baywatch

Det er nesten litt flaut å innrømme det, men jeg har så totalt begynt å se på Baywatch igjen. Ah, sånn ved en tilfeldighet (zappe-på-tv'n-da-det-ikke-er-noe-å-se-på-tilfeldighet) så kom jeg over denne fantastiske übergamle serien, som man tydelig aldri slutter å sende. Men den gjør meg nostalgisk! Jeg elsket denne serien i mine yngre dager, og jeg syns det er så kjekt å se igjen noe jeg digga som liten. Veldig kjekt med sånne gamle følelser! Og jeg må jo bare nevne at jeg syns den er like fantastisk, selvom den kanskje er litt utdatert. Sånn type de tar bare 5 kompresjoner under hjerte-lunge-redning. I dag er det 30-2. Så man skjønner liksom at det er gamle dager,pluss at mye av filmingen i vann er så teit fordi du kan se at de ikke akkurat er der de på en måte skal være. Og jeg er nemlig blitt en reser til å se slike ting, som i The last song med Miley Curys, der kommer kjekkasen hjem til henne, svett også plutselig i neste scene er han ikke svett lenger. der har de klippet og ikke tenkt på at han for et øyeblikk siden var svett. Haha. Syns sånt er så morsomt, for jeg tenker, når jeg ser det bør jo de profesjonelle som lager disse filmene se slikt. Kanskje ikke akkurat i Baywatch da det er snakk om ganske mange episoder, og de klarer da sikkert ikke se alle! Liksom. Men uansett da, poenget var at det gjør meg glad og minnefoldig når jeg ser sånt, og nå er jeg hektet. Min favoritt var ho Pamela, og nå har hun dessverre akkurat forlatt showet. Og det irriterer meg ganske mye, for omtrent alle av de kvinnelige hovedrollene er borte fra en sesong til en annen, uten noen form for forklaring. Det er ganske skuffende. Også han Cody Madison (David Chokachi) han er yammy yammy. Han kommer aldri til å gå av moten, ikke en gang i de røde badebuksene. Nam nam altså!