tirsdag 21. desember 2010

Fordi

I dag føler jeg at tingene kommer rett fra levra, og jeg burde egentlig godt og lagt meg et par timer for deretter og bruke kvelden til noe konstruktivt, men neida, her sitter jeg, fortsatt i sofaen, godt plantet under det herlige nye pelspleddet mitt. Halv pris på Kid, jeg skylder på Kristine. Det er Kristine sin skyld at jeg kjøpte det. Herlige Kristine, for pleddet er über hærlig. Men uansett, grunnen til at jeg burde tatt en powernap er fordo jeg var på jobb til kvart over 23 i går, type over en time siden jeg burde gått. Så hele enden på visa var jo at jeg kom hjem og aldri sovnet, så jeg var kjempelangt borte da klokken ringte i dag tidlig. Sukk. Og jeg tror jeg har gått rundt som en skygge av meg selv. Da jeg stod på medisinrommet tenkte jeg; herregud, nå svimer jeg av. Jeg gjorde ikke det da, men kom en sånn sinnsykt hetetokt over meg og jeg som allerede var trøtt. Ingen god kombinasjon, men rart hvordan man kvikner til igjen senere. Sukk. Hadde jeg bare hatt denne energien på jobb i dag. Nå viser det seg forresten at vi kun blir to (og en halv) igjen etter jul, eller nærmere i februar en gang. Herlighet, de må starte sysselsetting så fort som overhodet mulig, for jeg er ikke skapt til mer enn det jeg gjør nå. Jeg må jo også få lov til å kommentere håndballjentenes fantastiske seier over Sverige på søndag. Jeg var ikke hjemme og fikk ikke gjort det da. Men flott! Heia Norge! Jeg blir så patriotisk og nasjonalistisk når sånne ting skjer. Selvom Ja, vi elsker ikke hørtes særlig bra ut etterpå. Jaja, vant gjorde vi uansett. Sånn ellers så er det snøkaos i Europa, noe som ender med at mange flyplasser er stengt og folk sover på gulvene. Jaja, sånn kan det gikk. Jeg blir like overrasket vær gang et land, eller en by, eller riktigere sagt en flyplass, ikke klarer å ta i mot snøværet og likevel holde maskineriet i gang. Det er akkurat som om de ikke skjønner at det om vinteren kan komme snø. At snø kun er oppskrytt, og det er kun noe Norge og norden har. Men nå håper jeg mange europeere har lært at det er ikke kun Norge som er kaldt og full i snø om vinteren, men faktisk mange andre også, forskjellen er at vi klarer å hamle opp med all snøen, men det klarer ikke dere, tydeligvis. Jeg må jo i denne sammenhengen da si at jeg liker å bo i Bergen på vinterstid. For vi har ikke på langt nær den snømengden her som hjemme. Og siden jeg har bil, som står ute er jeg veldig fornøyd hver gang jeg hverken på måke eller skrape. De siste dagene har vært fantastiske. Bortsett fra i dag da det kom et lag og jeg måtte måke snø av bilen etter jobb, i sommersko! Akk, sånn kan det gikk. Men det var heldigvis bare puddersnø så det ble jo ikke så mye måking akkurat, mer litt børsting. Jeg kan også nevne at jeg på visse punkter savner den gamle bilen min, blant annet vindusviskere bak. For det er tydeligvis noe BMW ikke klarer å sette på sine biler, eller er det bare min som ikke har?? Jeg savner også den fyrrige franskmannen sine støtdempere. Ingen biler kan på det punktet måle seg med franskmenn. Sånn bortsett fra det, nyter jeg livet i min nye BMW. Som hverken lekker olje eller har hull i bakskjermene. Skjønner ikke det altså! Det er jo blitt en stund siden jeg fikk den nå, men jeg og Petunie (som er bilen) har det flott sammen. Så lenge hun er snill med bakhjulsstrekken, for det er ikke min sterkeste side og jeg kjører som en engel på dette slafsete føret vi har nå. I dag stod jeg faktisk i kø igjen, for dumme meg kjørte ut i Åsane, for liksom å skulle handle julestæsj. Men fant absolutt ingenting. Det endte heller opp med den søteste genser/tunika greia til meg selv. Så det var nesten verdt det å stå i kø. Men nå tror jeg at jeg skal lage meg litt mat, for har strengt tatt ikke spist middag i dag, kun to kopper med betasuppe på jobb, som smakte nam! Så nå litt mat, mens jeg kanskje koser meg med en film, selvom jeg burde gjort masse annet da jeg reiser hjem om kun to dager. Og alt må være tipp topp når jeg reiser på jobb torsdag, for da går dagen i ett. Gleder meg. Men nå mat og film mens jeg koser meg under dette herlige pleddet mitt. Og jaggu meg var vi ikke rundt der! The end!

Remember you love me!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar