Det har jeg, og det gjorde jeg for mange mange år siden. Her ser dere mitt donorkort som jeg fylte ut i 2006.
Jeg sitter nå og ser på dokumentaren "Livet på vent". Noe alle mennesker egentlig burde se. For dette er en veldig viktig sak og ta stilling til.
Det gjorde som sagt jeg for lenge siden. Og det var egentlig ingen vanskelig sak. Jeg tror jeg tok valget for fullt etter at vi hadde hatt besøk på skolen av en som snakket om det. Hvis jeg noen gang skulle bli erklært hjernedød, ønsker jeg at noen skal få gleden av å få livet tilbake i gave. For det kan tross alt redde flere liv. Jeg vet det for mange kan være et vanskelig valg å ta, i hvertfall for pårørende når de står midt oppi sorgen etter at deres kjære og nære er erklært hjernedød. Derfor er det veldig greit når formalitetene er i orden på forhånd.
Organdonasjon er så klart både en glede og en sorg. For når de som står på venteliste får telefonen om at det er funnet organer til dem, betyr det at noen er i bunnløs sorg et annet sted. Jeg for min del ville ha funnet en trøst i det at mine organer kan gjøre at noen andre får leve. For et menneske kan faktisk redde mange liv. Pr. 2008 er det syv organer som kan doneres bort: hjertet, to lunger, to nyrer, leveren og bukspyttkjertelen. Det benyttes imidlertid også vev som hornhinner, hud og blodårer med klaffer. Dvs at et mennske i snitt kan redde tre andre, og det er veldig mange mennesker. Så tenk hvis alle som ble erklært hjernedød donerte bort sine organer, da ville et ekstremt antall mange mennesker vært i live i dag.
Ta stilling til organdonasjon du også, det kan redde liv!
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar