Dagen som bragte mye rart

Nå har jeg akkurat sett filmen Alle mine kjære, eller The Lovely Bones som den heter på engelsk. Og jeg må si jeg er høyst skuffet. Jeg har egentlig hatt lyst til å se denne filmen lenge, for den har på coveret virket ganske bra. Men den skuffet meg i aller høyeste grad. Kort fortalt handler filmen om ei jente som blir drept, og etter at hun dør er hun stuck in-between. Jeg syns coveret lover mye bra, som det ikke klarer å holde. Jeg trodde lenge filmene skulle være slik jeg forventet, men jo lenger utti jeg kom, jo mer forvirrende ble den egentlig. For coveret sier liksom at jenta selv skal være med å oppklare drapet, men det eneste jeg syns hun gjør er å være bitter fanget i mellomverdenen. Jeg er også veldig skuffet over at de aldri fant henne, eller at de tok morderen. Han dør liksom bare i en ulykke på slutten. Veldig skuffende altså. Det beste med hele filmen var liksom når alle jentene samlet seg for å vandre over til himmelen. Det var liksom et flott punkt. Og når Susie da vendte tilbake trodde jeg at nå skulle hun liksom gjøre opprør, men neida! Så det er egentlig en to timer lang film med mye rart og forvirrende mellomverdensaker. Hos kritikerne lå filmen sånn midt på treet og jeg kan skjønne det. For jeg føler nå at jeg egentlig er snytt for noe veldig bra. Jeg er liksom snytt for en verdig slutt, selvom hun finner fred og alt det der.

Sånn ellers i dag raste jeg ut fra jobben halv to, for å rekke en legetime kl. kvart på to. Jeg hadde bare tid av veien og tror aldri jeg skiftet så raskt noen gang. I all ståheien la jeg pomaden min på et "smart" sted og da jeg kom til legekontoret tre minutter før tiden, kunne jeg ikke finne den. Jeg endevendte den store jobbvesken min inne på kontoret til legen min, men den var og ble søkk borte. Så da måtte jeg sitte der da og tenke på noe annet enn at leppene mine "tørket bort", og det skulle jeg ikke trenge å bekymre meg lenge for, for så sier legen min; ja, du har en ruptur i en muskel i skulderen. Javel ja, akkurat. Det viser seg nemlig at den ene muskelposen har et hull. Og det er da tydeligvis dette jeg kjenner. På fagspråket heter det så fint: partiell ruptur i supraspinatus, altså en delvis ruptur i en muskel som da heter supraspinatus.

Det er altså denne muskelen som er rød på dette bildet. Den sitter oppe i skulderen og er 1 av 4 muskler som er med på å gi armene de bevegelsene de kan gjøre, så vidt jeg har skjønt det. Det er på en måte en roteringsmuskel. Uten at jeg er det tror jeg. Skjønner egentlig ikke så veldig mye av det, og blir egentlig bare litt mer forvirret av å lese om det på nettet. 

Så legen min har nå henvist meg til ortoped som kan utrede meg videre med tanke på hva vi skal gjøre nå. For i følge legen min kan det hende jeg må gå med dette her, og det mener jeg, DET er uaktuelt. Her skal noe gjøres om jeg mer eller mindre må tvinge det gjennom. For han sa det går an å gå inn i skulderen og sy sammen hullet, og da vil jo det være permanent. Som det som er nå også vil være. Fordi det ikke er blodbaner der som gjør at det heler. I tillegg skal jeg virkelig pushe på om å få gjort noe med underarmen min for der foreligger det en klar aksefeilstilling i proximale halvdel av radius. Hurray for me, men det var jeg jo klar over. Jeg har jo bare levd med det i snart 12 år, så jeg vil jo kalle meg en liten ekspert på akkurat det området. Så nå venter jeg bare på svaret på henvisningen jeg sendte i posten, og krysser fingrene for positiv svar, for jeg kan jo ikke ha det sånn her. Bah! Jeg kjenner meg litt irritert nå. For jeg syns egentlig ikke at legen møtte meg med åpenhet og hørighet, hvis man kan bruke det ordet. Jeg syns liksom ikke at han hørte på hva jeg hadde å formidle. Syns han var mer opptatt av å fortelle meg om mulige konsekvenser og grunner til at det ikke skulle skje. Bah! Han er jo førstelinjetjeneste for søren, kan han ikke la det være opp til andrelinjetjeneste å fortelle meg at nå er det ikke mer å gjøre! Bah! Irritert, men nå venter vi på svare på henvisning. La oss nå nyte resten av Cæsar, kos kos!

Remember you love me!