Mens vi venter...

Mens jeg venter på at han montøren skal få dratt ræva si hit, kan jeg skrive litt i Word så lenge og deretter copy – paste inn i bloggen. Jeg føler at jeg har så sykt mye og berette, men omtrent alt er gammelt innen jeg får internett. Her jeg sitter med kun word aner jeg ikke hvor jeg avsluttet hen, sånn bortsett fra de korte innleggene innimellom. Så derfor får jeg retten og sletten bare begynne et sted.

For mange helger siden, min forrige arbeidshelg, hvis vi ser bort i fra den jeg akkurat hadde, så hadde jeg besøk av bestemoren min. Hun var så snill å komme hele veien fra Østlandet for å hjelpe meg med å pakke. Heldigvis hadde jeg IKKE begynt å pakke før hun kom. Og det angret jeg ikke på. For jeg bodde i pappesker hele den helgen, og det er ikke noe kjekt. Alt var bare kaos. Sukk. Spesielt når jeg ikke er den som har pakket det ned. Da blir det bare å lete og gjette. Heldigvis var vi litt strukturert under pakkingen, slik at jeg hadde plukket vekk det jeg skulle bruke mest. Smarte meg. Noen ganger glimter jeg til jeg også. Det var en litt kaos helg både på jobb og etter jobb, slik at jeg var rimelig skutt da søndagskveld endelig kom. Også skulle jeg jo rett videre til Danmark på mandag med Kristine. Så det var noe travelt, må innrømme det.

For mandag møtte jeg og Kristine opp nede på Skolten(?) og ventet spent på avreise med danskebåten. (Jeg må ærlig si at dette er skikkelig gamle nyheter, så jeg tror jeg bare tar og nevner det viktigste.) Vi var nå på skikkelig jentetur med danskebåten. Vi hadde valgt seter (ikke gjør det), så det var jo litt begrenset hva vi sov. Så hadde vi fem kjekke dager i Danmark, Randers av alle ting, men det var faktisk ganske kjekt. Vi var en dag i Århus (nest største byen i Danmark tror jeg, får ikke sjekket for jeg har jo ikke nett) og det var rimelig kaotisk. Heldigvis for GPS’n sier bare jeg. Som oftest er jeg ganske flink på veier, men herlighet, ikke alltid like lett. Vi kjørte blant annet en skikkelig omvei da vi skulle på Ikea bare fordi GPS’n ikke fant Ikea. Så den er ganske fin å ha altså. Man trenger den i sånne stunder. Men vi kom oss da til Ikea tilslutt, etter litt min intuisjon og litt spørrehjelp på Statoil. Sånn ellers var vi i Løveparken, det var det aller kjekkeste, på Kattegatsenteret og så på haier (HALLO! Vi har jo haier på Akvariet også) og vi testet utelivet i Danmark. Der hvor det ikke eksisterer regler i forhold til her i Norge. Det var en artig kveld, der vi var med på stolleken og jeg og Kristine stod igjen tilslutt (jeg tror kanskje de lot oss vinne), uansett, jeg vant til slutt. Kjempekjekt og endelig vinne noe jeg også. Selv om vi sånn delvis hadde blitt enig da Kristine nesten ikke klarte stå på beina. På siste stolen ble det litt for krappe svinger og Kristine skjente ut til alle sider i en omkrets ikke i nærheten av stolen. Artig lell.

Ellers så ble vi kjent med noen proe-golfere. Vi har ledd mye av det uttrykket i ettertid. Og det var vi som kom opp med det ja. Men ganske morsomt. Er ikke hver dag man møter en proff golfer på danskebåten. Vi møtte også en kamerat av dem som man på en måte kan si at er ennå mer proff, så nå kan vi skryte på oss at vi kjenner den neste Tiger (uten alle skandalene). Eller når jeg tenker meg om er det mulig det kan bli skandaler. Men ikke si at jeg sa det!

Vi hadde en forferdelig turbulent tur hjem igjen med masse sjøgang. Og Kristine var rimelig båtsjuk. Stakar. Så det endte med at jeg fløy alle ærendene hennes, men det er bare koselig. For hva gjør man ikke for vennene sine. Også igjen sov vi i disse crappy stolene. Never ever again.

Da jeg kom hjem hadde mamma, pappa, to tanter og to fettere flyttet mer eller mindre alle tingene mine fra den gamle leiligheten til den nye. Så da jeg kom hjem hadde jeg flyttet. MASSE TUSEN TAKK TIL ALLE SAMMEN. Kroppen min brukte kjempelang tid på å vende seg til nytt sted. Skjønner ikke helt det, for senga er jo akkurat den samme. Kanskje de har snudd den?? Hum! Så de første nettene som jeg bare så der. I tillegg kom jeg jo rett fra båten mandag morgen og det ble ingen soving før seinvakta, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI har vært så trøtt på jobb noensinne. Jeg gjorde alt på autopilot og jeg syns litt småsynd på de jeg jobbet med. Føler de gjorde alt mitt arbeid. Det var helt herlig å legge seg den kvelden. Ikke fullt så herlig da jeg skulle opp igjen på dagvakt dagen etter. Den kvelden brukte vi by the way til å flytte alle bestefar sine ting fra et rom til et annet. Da også var jeg rimelig kake. Det tar på å være på tur. I hvert fall når jeg ikke fikk sovet meg inn igjen før det var gått mange dager.

Så startet prosjektet med å få alt på plass i leiligheten. Foreløpig er ikke alt vel plassert, men det kommer seg sakte, men sikkert. Det eneste som er igjen er egentlig det som står på gjesterommet. For der er det en del skal-gis-bort-ting, ting-som-skal-opp-i-hyller-men-jeg-klarer-ikke-henge-opp-hyllene-alene-ting og ting-jeg-håper-jeg-får-solgt-ting. Så det står der liksom litt på vent. Men på fredag kommer min bror så håper han kan hjelpe meg litt med slike ting. Hvis ikke må pappa min komme å hjelpe meg. Jeg vet nemlig ikke helt om jeg tør og la oss begi oss ut på dette alene. Målet er jo minst mulig ekstra hull i veggen. Så jada.

Sånn ellers har jeg endelig fått brev fra Haraldsplass. Da jeg kom hjem fra Danmark etterlyste jeg det nye bankkortet mitt. For jeg syns det hadde tatt så grådig lang tid. Så jeg ringte banken og bare: hvor er kortet mitt. Hun hyggelig damen jeg snakket med da, kunne fortelle meg at de hadde sendt kortet mandagen da vi dro til Danmark. Og jeg bare: HVOR I ALLE DAGER ER DET BLITT AV BANKKORTET MITT?? Og ja, jeg skrek det litt i hodet mitt. Så begynte ringerunden da. Først pappa: “Det var mamma som tok inn posten, men jeg mener det bare var reklame der.” Mamma: “Ja, det stemmer at bankkortet ditt var der. Sammen med et brev fra Haraldsplass, men jeg la det bare på bordet jeg, så hvor det er blitt av… “ Tanta mi: “Jeg har ikke pakket ned noe brev. Det var det din mor som gjorde.” Mamma: “Jeg har ingen anelse.” Pappa: ”Det må være i en av de eskene.” Så da var det bare å begynne å leite da, gjennom en hel haug av esker som var pakket da jeg IKKE var tilstede. Rimelig frustrert var jeg også, for det brevet fra Haraldsplass er jo litt viktig ettersom jeg må betale for timer jeg uteblir fra. Så etter litt leting, fant jeg heldigvis posten. Dette var onsdag kveld. Jeg åpner først bankkortet mitt: hvor er bildet av han hunken som skulle vært her?!? Nei, det har ingen sett. Så brevet fra Haraldsplass: Du har fått time på fredag kl. 1200. Jeg skal si jeg fant det brevet i nødens stund. For en dag seinere og jeg hadde enten måtte betale fordi jeg uteble (for jeg hadde ikke sjans til å ta fri fra jobben) eller jeg hadde måtte ordne det slik at jeg kunne dra. Så hurray for det altså. Jeg ringte dagen etter og fikk ny time. Nå skal jeg dit 1.november (dvs at det er før jeg poster dette innlegget på bloggen), og jeg grugleder meg. For det første så er det jo ikke sikkert de kan gjøre noe (det håper jeg de ikke sier), for det andre så har jo dette vært en del av halve livet mitt og det er litt rart at det kanskje skal forsvinne, men for det tredje så må jeg nesten bare gjøre det hvis muligheten byr seg, for ellers kan jeg jo ha kronisk skulderslitasje, og det vil jeg jo IKKE ha. Så da krysser vi alle fingrene for meg, selv om ingen av dere får den beskjeden før etterpå, men siden jeg skal på røntgen før selve undersøkelsen, krysser vi fingrene. Ikke for selve røntgenen, for det har jeg jo gjort før, men for resultatet. Så det var status quo i den saken.

I dag onsdag 26.oktober har vi fått hentet den nye fryseren min og den nye sovesofaen som mamma min skal sove på når hun kommer på besøk. Og alle de andre da så klart. Sånn ellers så skjer det ikke så mye om dagene, jeg har jo verken nett eller TV så dagene mine går mye til rydding. Jeg føler egentlig at jeg kunne ryddet i en evighet. Foreløpig er jeg ikke på langt nær fornøyd med halvparten av plasseringene, men alt som ikke syns får jeg ta på sikt. For det roter i hvertfall ikke i det store bildet.
Neste uke har jeg fri fra jobben, jeg kaller det ikke helt ferie siden det er røde dager opparbeidet til en uke fri. Så det er jo såkalte F4 dager tror jeg. Så det skal bli kjempedeilig. Jeg gleder meg til å sove lenge en hel uke, til å kunne kose meg på sengen med godt lesestoff og ikke ha noen planer jeg må gjøre. Annet enn å ta i mot den sure montøren som ikke kommer før fredag neste uke. I tillegg er jo Jon Erik her hvertfall noe av uka. Men nå tror jeg at jeg skal sette på litt livlig musikk og rydde opp all emballasjen som sofaen og fryseren har gitt meg. Kildesortering på høyt nivå. I tillegg fryser jeg noe gæli på hendene her jeg sitter, så kanskje det også kan gi meg varmen tilbake i kroppen.

Remember you love me!

P.s. Det er skikkelig irriterende og skrive blogginnlegg i word, for det dukker jo opp så sykt mange røde streker at jeg snart blir gal. Get used to it liksom! Jeg hadde hele 29 ting maskinen ikke var enig i. Hadde egentlig flere, men ettersom jeg la til ordet i ordlisten forsvant noen av dem. Heldigvis var noen av dem skrivefeil da det gikk litt fort i svingene, mens resten er bloggemeg. Sukk! Der kom det jaggu meg en grønn strek under blogge når jeg delte ordet fordi det skal stå i infinitiv og maskinen ønsker en å foran. Og når jeg slår sammen ordet blir det rød strek. Hallelujah for et prosjekt. Jeg gir opp dette her jeg.