What a nice week!

Herlighet, for en uke. Og vi er bare halvveis! Og jeg har en hel arbeidshelg igjen. Mandagen startet med at jeg ble stående 30 min i kø pga en kjedekollisjon på en strekning som tar i underkant av 5 min. Jeg kom 20 min for seint på jobb. Jeg var heldigvis ikke alene da vi var hele tre stk. som stod i den køen. Hallelujah! Kristine var en av de to andre slik at vi kunne holde hverandre med selskap på telefonen underveis.

Mandag begynte også noen uspesifiserte greier i mitt høyre øre etter at jeg søndag morgen våknet opp med en uspesifisert klump på høyre side av halsen. Heldigvis er klumpen på tilbakegang og jeg fikk legen vår til å se meg inn i øret i dag og hun ser ingenting. Så da kan jeg slappe av og ikke bekymre meg for at det kanskje kan være noe uspesifisert likevel. Så håper jeg at jeg i løpet av uka sover av meg dette rare greiene som innvanderer kroppen min.

I går var jeg så lite klar for å dra på jobb pga dette uspesifiserte greiene, og jaggu meg har ikke K fått samme ulla. Jeg tror det er psykisk jeg. For bare jeg fortalte henne at jeg hadde vondt fikk hun vondt også. I tillegg la hun på uggenhet i magen pga noen reker. Haha, skulle tro vi konkurrerte om å være sykest. Men Nina vant den. End of discussion liksom.

I tillegg så har mitt hjemsted Dal klart å komme på kartet etter at Stella Mwangis far ble drept der av en billist. Som på toppen av alt har stukket av. Så nå er det visst kaos der. Ser på face at flere har skrevet om masse politi i nabolaget der de bor. Syke greier. HER kan du lese om det, HER, HER kan du lese om det i lokalavisa hjemme og HER i den andre lokalavisa. I tillegg er det jo maneg andre artikler om saken også. Den strekningen han ble påkjørt på, har jeg kjørt tusenvis av ganger og jeg vet at det til tider kan være vanskelig å se folk, men dette var jo midt på dagen.. Velkommen til mitt hjemsted: Dal!

I dag klarte jeg også for første gang i mitt 24 og et halvt år lange liv (ja, for i dag fyller jeg 24 og et halvt, så typiskt at det skulle skje akkurat i dag) så klarte jeg å forsove meg. Det har jeg aldri gjort før, og jeg gjorde det jeg vanligvis bruker 30 min på på kanskje 5. Jeg spiste frokosten i bilen mens jeg kjørte og kom 5 min forseint på jobb. Så så altfor gæli ble det jo totalt sett ikke, men what a way to start the day. Så nå sitter jeg her superslagen i sofaen og har snart sett det som er å se av tv-programmer. Nå holder jeg på med Cæsar og Storm skal snart slå ned Runa. Herlighet, drama altså. Så skal jeg rocke dagens økt. Kjenner det er skikkelig tiltak i dag og det er kanskje derfor jeg har utsatt det og utsatt det. Men nå må jeg snart krype til korset. Men nå skal jeg slutte å multitaske Cæsar i bakgrunnen av pc'n mens jeg blogger. Jeg går jo glipp av alle de gode ansiktsuttrykkene, men nå gleder jeg meg til smackdown av storm.

Vi blogges.

Remember you love me!