Hurra! Nå har det skjedd, nå har bloggen fått et nytt utseende som liksom skal være SÅ mye bedre enn det forrige, jeg gleder meg til å se fordelene. Jeg måtte også bytte Google chrome, hørt på makan.
Velkommen tilbake. Det er vel noe sånt som en uke siden jeg blogget sist. Uff, verdens værste, men har retten og sletten ikke følt den følelsen altså. Om jeg gjør dette av glede eller plikt er heller også undecided fortsatt. Kanskje vi skal inngå et kompromiss på begge deler.
Vel, så hva har skjedd den siste uken siden sist?? Jeg har fortsatt fått lite søvn om morningene. Noe som gjør at jeg egentlig føler jeg alltid går på underskudd. Derfor gleder jeg meg magisk mye til i morgen da jeg kan sove lenge UTEN at noen skal starte gravmaskinen kl. 07. Heldige meg har også fri på tirsdag, noe som tilsier enda en dag MED søvn. Lenge leve 1. mai. Og da er det bare torsdagen igjen med seinvakt, og den skal jeg alltids klare å passere i stillhet. Så venter frihelg med soving. Jippi!
Lørdag kveld, jeg har jobbet dag, skal snart krype til sengs. Jeg har ikke fått noe fornuftig ut av denne dagen. Det eneste jeg MÅ gjøre før jeg legger meg er å vanne blomstene mine. De skulle sånn i teorien hatt vann i går, så det må til før jeg legger meg. Heldigvis er det ikke jeg som har 32 orkideer som skal ha vann. Mine seks blomster skal jeg nok fint klare.
Jeg har også vært hos tannlegen denne uken. Siden jeg har gått gjennom en kjempeprosess med tennene mine er det ikke noe jeg tar så lett på. Derfor får jeg litt sånn småpanikk hver gang jeg tror det er noe. Heldigvis er det alltid noe jeg bare tror. Denne gangen trodde jeg at jeg kanskje hadde et hull, jeg har egentlig aldri hatt et hull så jeg vet ikke hvordan det føles. Jeg har hatt ett hull da jeg var 18, ett hull jeg ikke visste om før tannlegen fortalte meg om det. Med andre ord var det ikke plagsomt, og da jeg var hos tannlegen på tirsdag kunne hun fortelle meg at det hullet IKKE var min skyld. Jeg har nemlig ekstremt dårlig emalje på tennene mine, og derfor fikk jeg hull akkurat der emaljen min er på det værste. Hurra for meg siden det ikke er selvforskyldt. Tannlegen sa også at det er sjelden de får inn noen med så fine tenner som mine. *stolt* Jammen sa jeg smør, jeg har nå slitt for dem også. Både blod, svette og tårer. Sånn helt seriøst liksom. Ikke fordi jeg har tannlegeskrekk, for det har jeg ikke, men fordi hjørnetennene mine var på vift oppe under neserota. Hurra for meg igjen. Og jeg hadde null hull. Tannlegetime igjen om to år - heldigvis. Det enste jeg misliker med tannlegen, er at jeg IKKE finnes flink til å bruke tanntråd, og alle tannlegene min har fortalt meg at "du må bruke tanntråd. " Jeg var kjempeflink første kvelden...
Jeg har også fått svidd av litt penger hos frisøren denne uken. Håret mitt trengte virkelig noen nye lyse striper, så nå er jeg blitt ennå litt mer blond igjen.
Dere ser det ikke sånn veldig godt her. Oppsatt i strikk og veldig trengende på en vask. Det vil helt sikkert bli mye bedre i morgen. Skal prøve å huske å ta nye bilder i morgen.
Jeg har også funnet en kul i kjeven. Kan godt være at jeg alltid har hatt denne kulen og jeg tok det ikke sånn veldig alvorlig. Men så begge nettene etter at jeg oppdaget den drømte jeg at jeg skulle dø, eller at jeg var dødssyk. Første natten skulle jeg liksom gifte meg, men det kunne jeg ikke gjøre siden jeg skulle dø. Og andre natten måtte jeg gjøre alt jeg hadde lyst til, leve livet, før jeg skulle dø. Herlighet, snakker om at underbevisstheten din forteller deg ting. Så da så jeg ingen annen utvei enn å bestille meg time til legen bare for å få den sjekket ut. Jeg tror egentlig at drømmene mine er en blanding av funnet av kulen, alle historiene du leser om folk som finner kuler, men ikke blir tatt seriøst og deretter dør av det og at Cæsar nylig har fått en leukemipasient. Jeg tror kanskje jeg er mest påvirket av det siste, for i første drømmen min var det helt klart leukemi jeg hadde fått. Og jeg tviler sterkt på at kuler i kjeven er bevis på leukemi. Så nå skal jeg til legen i begynnelsen av mai. Det var to uker ventetid, men det ser ikke ut til at kulen min går noe sted i mellomtiden.
På onsdag hadde K og jeg jentekveld hjemme hos henne, der jeg nesten (fullstendig uskyldig) brente ned kåken. Neida, det var ikke fullt så gæli, men vi skulle poppe popcorn, og sist jeg poppet hos K brukte jeg en evighet på å få de poppet. Så jeg sa hun måtte kjøre på (kanskje ikke fullt kjøre på), men så viste det seg at hun hadde satt på varmen på fullt (som det ikke stod på da jeg poppet), så i stedet for perfekt popcorn ble det meget svidd. Klærne mine stinka dagen etter og måtte rett i vask. Men det var IKKE min skyld. Jeg er vandt til hjemmefra og bare sette på microen, også gjør den jobben. Hvem skulle vite at det er forskjellige styrker også?!
Sånn ellers så tror jeg ikke at det har skjedd så mye mer spennende denne uka. Syns kanskje det har vært nok det som har vært. Neste lørdag skal jeg i konfirmasjon til søskenbarnet mitt og jeg gleder meg massivt til å bruke bunaden min. Jeg blir bare mer og mer glad i den. Hvis noen har lyst til å kjøre meg til Nøstet skrik ut. Ellers ender det vel med at jeg ikke finner frem. Men jeg mener, hvor vanskelig kan det egentlig være. Jeg får ta meg god tid, finne riktig buss og kledd i bunad vil helt sikker alle hjelpe meg. Jeg venter i spenning.
Men nå skal jeg gå og vanne blomstene mine her. De skriker ikke akkurat etter vann, men jeg vet i hodet mitt at det trengs. De bare lurer meg for at jeg ikke skal drukne dem. Jeg skal faktisk også gjødsle dem. Første gang i mitt liv at jeg gjødsler blomster. Men tenk så fornøyd de blir etterpå. Vi blogges.
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar