Mange av dere lurer sikkert på hvordan det gikk hos optikeren (not)?! Så derfor jeg har jeg kort tenkt å fortelle dere det.. Det gikk som jeg tenkte, venstresiden må ha litt sterkere styrke, sånn ellers er det lite forandret. Bortsett fra at jeg får nye linser siden de andre er utgått. Kanskje like greit de er utgått siden venstresiden er litt mer nærsynt enn den høyre. Det kom ikke som noe sjokk siden jeg føler jeg ser bedre på høyre enn venstre uten linser. Men jaggu har han valgt noen dyre linser til meg. Heldigvis fant jeg dem på salg på en svensk side, og til og med med fortolling som jeg må betale blir de litt billigere enn om jeg hadde kjøpt de i Norge. Da er det nesten verdt det. Men neste gang er det ikke sikkert de er på salg, så da får det bli en litt dyrere variant i Norge. Det tar heller ikke så lang tid uten fortolling.
På fredag feiret K og jeg at vi har fått sommerferie, sånn bortsett fra at K jobber en ekstravakt i dag og i morgen. Men de tells ikke siden vi har fått ferie. Så da var det bare å gasse seg opp til vors hos C. Det var jo også lønningsdag, siden vi har lønningsdag 15. og det er i dag søndag, får vi lønningen fredag noe som alle helt sikkert gjør, så da kunne vi feire ferie og lønning på fredag. Fredag 13. Ikke noe å være redd for. De finnes over 300 andre dager i året du kan skade deg like mye som på fredag 13. Tro du meg.
Vi hadde det hvertfall umåtelig kjekt på jentevors før vi joina gutta i byen på et litt mer guttevors. Men det gjør jo ingenting, det er jo bare kjekt uansett. Etterhvert kjente K det rykke i dansefoten og vi endte opp som to danseglade jenter på byen. Som vi stort sett alltid gjør. De andre ville ikke være med så vi tråklet oss gjennom bakgater på brosteiner med hæler. Men det gikk bra. Helt til jeg tro over da vi skulle gå hjem, og nå har jeg vondt i ankelen min. Hadde vondt i kneet i går, men det har tydeligvis gitt seg i løpet av natten. Nå venter jeg bare på at ankelen skal gjøre det samme. Heldigvis kvalifiserer det ikke til krykker. TG! Vi endte forresten opp på nach. Det er evigheter siden sist, og den gangen var jeg og S, eller jeg og N. Det er vel den siste.. Herlighet. Det var en stormfull natt det..
I natt har jeg ligget forkjært med nakken min, og venstresiden er helt mongo. Hvis jeg skal se til venstre og litt bakover, må jeg snu hele overkroppen for å i det hele tatt ha sjans. Hurra altså. Men det tilsier at jeg kan ligge på sofaen og kose meg med en bok for da gjør nakken litt mindre vondt. Eller kanskje noen vil komme å gi den litt massasje. Pain! Heldige meg har jo pinex forte tbl. liggende, kanskje jeg skal kjøre i meg en av de?? Hum, eller kanskje den andre typen jeg har, den skal liksom være muskelavslappende..
På toppen av idioti, våknet jeg opp i dag med en "kvise" på fingeren min.. Ikke akkurat en kvise, men på fredag var jeg litt uheldig og hunden til C kom til å gi meg et lite avskrap på fingeren og i dag var det guffe i den. Herlighet, tenk om jeg må stivkrampesprøyte da.. Hehe, neida, jeg tror ikke det, men det skulle vel ikke forundre meg om jeg var så uheldig. Dessuten har K og jeg sluttet å være angstpersoner som sykdom, vi er sykdomsfrie jenter. Hvor lenge det enn varer. Og nei, jeg syter ikke, jeg bare konstaterer fakta, for jeg er virkelig skadet.
Ah, jeg har ikke fortalt om han personen som klikka i vinkel på byen på lørdag, på vegne av K fordi han prøvde å sjekke meg opp etter å ha kalt meg luremus. Du vet du ikke har lyst til å bli sjekket opp av en som akkurat har kalt deg luremus. Og derfor ditcher du han bare slik at venninna di må krype på alle fire på gulvet for at han ikke skal oppdage deg mens du selv har evakuert lokalet og ikke finner venninna di igjen.. Herlighet, om et par år kanskje vi kan le av det her, og når en av oss gifter oss blir det tema i talen.. Jeg prøvde å si det til K sa vi satt på bussen på vei hjem at vi må leve mens vi har sjansen. Det er bare flaut et lite øyeblikk, også går det over.. Men det er noe med det å være på vei hjem fra byen mens alle andre er på vei til jobb.. Jeg må også si at da vi gikk nedover kom det er Jetpak-bil kjørende. Jeg blir like glad hver gang jeg ser en slik bil, eller hører reklamen på radio, de gode gamle dager da jeg var dronningen på Jetpak. Haha. Så høy i hatten føler man seg. Men det var virkelig gode tider. Milkshake i skranken på kveldstid mens vi tok i mot kunder og flørtet oss halvt fordervet.. Latterkuler på bakrommet fordi jeg ikke klarte å løfte en 40 kilos pakke. Alle smigeren for å få gutta til å gjøre jobben for meg, og alle timene med jekking. Herlighet, good times. Får virkelig ikke håpe at L, gamlesjefen min, leser bloggen min. Men tror ikke det er noen fare (helt til han kommenterer dette innlegget, da er det godt jeg ikke er ansatt lenger).
Og når var dere på vei hjem, spør dere kanskje. Kl. 07 om morningen! Lenge leve livet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar