Hei bloggen. Da var jeg tilbake med updates fra den gående uka mi. Det var jo bound to happen sometime.
Uansett.. På søndag fikk vi beskjed om at bestefar var døende og at det kom til å skje innen de neste dagene da all næring var avsluttet etter ønske. Jeg er så glad i sånne tilfeller for at jeg har den utdannelsen som jeg har. Det har jo vært mange skriverier om dette med næring til syke og døende fordi pårørende ikke skjønner hvorfor det blir kuttet ut. Jeg var derimot ikke i tvil. Heldigvis. Så pappa reiste til Bergen samme kveld. Hjemme skjedde det ikke stort mer enn vanlig daffing. Jeg hadde egentlig store planer om å begynne på de gamle albumene, men den gang ei.
Mandag dro jeg til Drammen for å være hos S fra mandag til tirsdag. Siden hun jobbet dag først, dro jeg ikke hjemmefra før rundt kl. 14. Jeg hadde først tenkt til å ta toget, men med alle byttene jeg evt. måtte ha gjort pga. at Oslo S er stengt grunnet oppussing, kjørte jeg bil i stedet. Inn til Oslo var det litt kø på Alnabru fordi de driver og pusser opp veien der også, slik at det snevres inn i antall kjørefelt. Da ble det litt stamping der, men heldigvis ikke like mye som de som kjørte ut av Oslo. Derfra gikk det i grei fart hele veien til Lier, der løsnet det og gikk litt raskere inn mot Drammen. Drit å sitte i bil når det er så mye trafikk. Parkerte hos Stine rundt 1530 tror jeg, så var jo all over helt greit. Det første vi gjorde var å dra ut og se på sofa til S. Hun har solgt sofaen sin og trenger ny. Vi fant noen virkelig flotte sofaen og jeg tror det står mellom to stk. Tror dommen fallen i morgen. Gleder meg til å høre valget. Deretter spiste vi junk/slafsemat på BK og koste oss resten av kvelden med filmen Country Strong. En for så vidt grei film, likte den veldig godt, men de depressive episodene til karakteren til Gwyneth Paltrow kunne de nesten ha spart seg, eller i hverfall tonet ned litt. Syns det ble litt mye og jeg gjettet hun hadde tatt livet av seg før vi så det. Typisk dramafilm som S sa, noen må dø. Men syns det var litt trist etter den fabelaktige konserten. Jaja, det er vel sånn det er.
På tirsdag hadde vi tenkt oss inn til Oslo, men da S stod på badet og rettet håret etter dusjen, kom nyheten om at det var en mulig bombe i Oslo. Hallelujah! Like ved den amerikanske ambassaden og det er der vi pleier å parkere. Eller i hvertfall i nærheten. Så da ble vi sittende og se på TV da, på utviklingen i Oslo i håp om at vi kunne dra litt seinere. Etterhvert kommer det ubekreftede meldinger om at det mest sannsynlig er OK, og vi reiste inn mot Oslo. Skulle gjøre et stopp på Skeidar på veien, så vi tenkte det ville gå litt tid der. Da vi parkerte på Skeidar kom nyheten om at bomben var uskadeliggjort, og etter endt tid på Skeidar kunne vi dra videre til byen. Da fikk vi høre at det var en treningsbombe som ambassaden har brukt. Seriøst! De ødela hele dagen vår (nesten) med det tulleriet sitt. Nå må de skjerpe seg altså. Da vi kom til Oslo var nå alt tilbake til normalen, og det var veldig greit.
Vi spiste lunsj på Fridays. Tenkte vi skulle gi dem en sjanse til etter at de fjernet Club Sandwich'n vår. Og endte opp med noe som lignet, men som var med kylling. Den fantes ikke halvparten så god en gang. Meget skuffet der må jeg si. Men så etter at vi var ferdig med å spise, ble vi liksom sittende. Jeg skjønte ikke helt hvorfor for vanligvis går vi når vi er ferdige, men plutselig kommer det masse folk syngende ned trappen med dessert i hendene. Herlighet, de sang bursdagssang for meg. S hadde spurt om de kunne det. Jeg holdt på daue, men så gikk det over og det var bare gøy. Alle, absolutt alle, stirret på oss. For de sang jo ikke akkurat lavt heller.
Her er bildet av desserten og ballongene jeg fikk. Måtte låne bildet fra S sin face da jeg ikke har overført mitt enda. Du ser godt hvor rød jeg er.
Så gikk vi nedover Karl Johan og tittet litt, før vi dro hjem. Seinere på kvelden ringte tanten min og sa at bestefar var død. Så det ble en noe trist ending på dagen, og en litt dårlig start på bursdagen min, men det gikk.
Onsdag fylte jeg 25 år!! Wuhu og gratulerer med dagen til meg selv, på etterskudd. Siden alle jobbet var jeg og A alene hjemme. SÅ vi hadde skikkelig tantekosedag. Vi gikk på butikken og spiste is og koste oss hos oldemor/bestemor. På kvelden var hele familien (på mamma sin side) samlet til middag. Lillebror kom litt seinere da han var på trening.
Torsdag var nok en tantekosedag. Og det skjedde mye det samme som onsdag egentlig. Eneste forskjellen var at L, ei barndomsvenninne av meg, stakk innom. Så vi skravlet litt og hun fikk hilst på A. Lenge siden sist hun har gjort det.
Fredag fikk jeg sove lenge, da jeg trengte å ta inn igjen litt søvn etter flere seine kvelder og tidlige morninger da A våkner mye tidligere enn meg til vanlig når jeg har fri. Etter at hun hadde sovet lunsjluren sin, dro vi og JE og kjøpte oss nye mobiler. Min konka jo helt ut på onsdag da A var så uheldig og slå den i bakken da den lå i vogna. Så da var den helt ferdig. Innimellom hender det at det er dekning, men jeg må jobbe ganske iherdig for det altså. Så jeg ga opp hele greia og fikk låne mobil, så jeg var kontaktbar. Hva slags mobil har jeg kjøpt spør du?? Jeg var skikkelig ambivalent lenge, også prøvde lillebror å hjelpe meg, men jeg ble egentlig ikke noe klokere av den grunn. Så vi dro ut da, for å se. Men tilslutt måtte jeg følge magefølelsen min og valgte Nokia lumia 800. Kan hende jeg angrer på at jeg ikke kjøpte Iphone seinere, men det får bli med tiden. Har foreløpig ikke fått tatt den i bruk da jeg må ha nytt simkort. Det er bestilt og kommer til uka. Jeg hadde litt klump i magen etter kjøpet, men tror det er mer fordi jeg må bytte ut den gamle telefonen min og ikke pga den nye. Jeg virkelig elsker den gamle telefonen min, og savner den allerede uhorvelig mye. Så får vi se om jeg overlever tapet.
I går kjørte jeg tilbake til Bergen. Det var på tide å komme seg tilbake og inn i en nogen lunde normal døgnrytme igjen. Blir helt ødelagt av å ha ferie. Men jeg må si at så lenge jeg var hjemme, føltes jobben så langt unna. Nå føles den plutselig mye nærmere. Rart det der altså. Syns også det var veldig trist og reise fra verdens herligste jente, familiekos og strålende solskinn. Da vi hadde parkert i Bergen for å spise, bøttet det plutselig ned. Herlighet. Så sier jeg til bestemor (for hun er med) at da får vi evt bare vente med å tømme bilen. Så sier hun at det sikkert bare er en skur, men den gang ei. Ble heldigvis en åpning senere så vi fikk tømt bilen.
Og nå er jeg back i B-town. I dag har vi kjøpt nye blomster til stuen min. Så nå er det blitt så koselig her. De ute hadde heldigvis holdt seg ganske bra. I dag tidlig ringte mamma og fortalte at i dag tidlig når JE og A hadde spist frokost og mamma hadde stått opp, så hadde JE sagt, Thy.. Vi sier alltid det til henne når det kommer noen eller noen går i dører.. Og da løp hun nedover gangen hjemme mens hun sa tante tante, men så var det bare bestemor. Sukk! Gir meg ikke veldig lyst til å reise hjem igjen. Får helt vondt i tantehjertet når jeg hører det. Hun er inne i verdens herligste alder, men noen ord og masse uforståelig skravling. Også er hun så bestemt og dominant at det er morsomt. Det har vært en skikkelig tantekosuke. Savn!
I kveld skal jeg og bestemor på Egon og spise. Det er blitt vanlig når bestemor er på besøk. Men så er det så koselig også at det gjør ingenting. I dag er det jo søndag så det skjer ikke så veldig mye. Har drevet og ryddet litt her, men frister å gjøre så mye mer annet. Nå strekker bestemor seg litt på senga, mens jeg skriver. På onsdag kommer mest sannsynlig mamma, pappa og lillebror, for på fredag er begravelsen til bestefar ute på Austevoll.
Vi snakkes kanskje inne den tid. Vi får se.
Ha en fortsatt fin søndag alle sammen!
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar