Jeg får hele tiden spørsmål om jeg ikke har tenkt til å videreutdanne meg. Og svaret har jeg egentlig ikke visst helt selv. For på en måte er jeg jo ganske fornøyd med det jeg er og har for tiden, men på en annen side vil jeg nok ikke være fornøyd langsiktig tenkt. Men hva skal man evt. ta videreutdannelse i?? Jeg har liksom aldri hatt noe jeg MÅ videreutdanne meg i. Noen ganger skulle jeg ønske det da det selvsagt hadde vært betydelig lettere.
Jeg er heller av den typen som vet hva jeg ikke passer til og derfor ikke kunne tenkt meg å bli.
Blant disse er jordmor og operasjonssykepleier, to av de tingene som de alle fleste faktisk kunne tenke seg en videreutdanning innen. Jeg går tydeligvis mot strømmen.
Men det skal ikke være så lett det her med videreutdanning. Kanskje det faktisk ikke gjør så mye å "bare" være sykepleier. Jeg trives veldig godt med mine eldre pasienter, selvom det er mye jeg ellers gjerne skulle endret på. Da kan det jo faktisk være greit med utdanning innen geriatrisk sykepleie. Men jeg kan egentlig ikke tenke meg det heller.
Jeg snuste jo lenge på helsesøster, men den gangen sa de at de utdannet flere helsesøstre enn det var jobb til. Og jeg har jo ikke egentlig veldig lyst til å videreutdanne meg og ikke få jobb. Jeg kan jo så klart alltids jobbe som sykepleier, men da blir jo på en måte videreutdanningen bortkastet. I hvertfall hvis du aldri kommer deg inn på arbeidsmarkedet.
Jeg har også snust litt på videreutdanning i kardiologisk sykepleier. Det er faktisk noe jeg fortsatt kunne tenke meg... litt. Også anestesisykepleier har jeg så vidt luftet for meg selv.
Men så i dag på jobb snakket vi ungdommen om løst og fast. Og oppi alt det her snakket vi om farmasøyt. Hum, tenkte jeg. Farmasøyt hadde jo egentlig ikke vært så dumt. Da kan jeg jo på en måte også bruke sykepleierutdannelsen min, selvom det er tre nye bachelor år. Så da jeg kom hjem sjekket jeg ut muligheten til å ta en bachelor i farmasi. Da skulle mine høyt ekstatiske forhåpninger synke ganske fort.
¤ Rød ring: bare fem steder i Norge som har denne utdanningen
¤ Gul ring: de fem stedene er:
- universitetet i Bergen (som for så vidt hadde vært ok hadde det vært en bachelor og ikke en master)
- universitetet i Oslo (her gjelder samme som for UiB)
- Høgskolen i Oslo og Akershus
- Universitetet i Tromsø
- Høgskolen i Nord-Trøndelag
¤ Blå ring: BIOI er krav
Og BIOI er:
Hurra! Jeg har hverken matte, fysikk, kjemi eller biologi.
Det vil da si: vil jeg ta farmasiutdanning må jeg ta opp igjen matte og en av de tre andre fagene (og det er vel en grunn til at jeg IKKE hadde det på videregående (man kan jo bare angre nå i ettertid for at man var "dum")). Så må jeg stå til eksamen og så kunne jeg evt. startet på studiet.
Jeg skal jo i hvertfall ikke gå noe master i farmasi, for da er kravet MEROD som vil si: Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2. Og selvom jeg har en kollega I som jeg tror gjør akkurat dette nå for at hun skal få studert medisin, skal ikke jeg være så crazy.
Det er jo mulig at jeg kunne klart BIOI ved siden av å jobbe fullt, men det og kan nok bli i fulleste laget. Men så kommer studietiden og da kan man velge mellom Tromsø, Nord-Trøndelag, nærmere Namsos eller Oslo og Akershus. Egentlig kunne jeg jo ikke tenke å flytte på meg i det hele tatt, så sånn sett hadde det vært perfekt med Bergen, men den gang ei.
Jeg må nok bare innse at drømmen denne gangen foreløpig er lagt på is. Hvis ingen har noen annen god idé.
Tror heller jeg skal gå å gjøre noe litt mer fornuftig for kropp og sjel. Vi blogges.
Remember you love me!
Ps. Husk å stille klokka en time frem i dag slik at dere kommer dere tidsnok på jobb i morgen tidlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar