Okey, la meg fortelle dere om min gårsdag.
Det begynte med at jeg natt til fredag drømte noen helt syke drømmer. Jeg drømte nemlig om nok et attentat mot Norge, i form av en crazy dame som gikk amok med en automatpistol (heter det det??). Så man kan kan jo trygt si at jeg var våken flere ganger og søvnen deretter. Jeg var rimelig trøtt da vekkerklokka endelig ringte, men jeg tenkte at siden jeg skulle hjem, og jeg hadde gledet meg lenge, kom dagen til å fly avgårde.
Jobben gikk nå i å for seg helt greit. Selvom den for oss på gulvet inneholdt noe helt absurd informasjon, som gjorde at resten av dagen, som var noen timer, gikk til å være både irritert og oppgitt. Men nok om det.
Problemene startet da jeg skulle hjem. Da jeg stod i garderoben og skiftet stod det to stk. og snakket om noe omkjøringer. Jeg fikk ikke helt tak i det, men fant fort ut at motorveien var stengt fra der jeg kjørte på, noe som resulterte i at jeg måtte kjøre rundt Eidsvågnesset. Jeg skjønner i ettertid at jeg har hatt liten tid til å sjekke nettaviser på jobb, for da hadde jeg visst.
Jeg ble rimelig stresset av at vi måtte kjøre rundt Nesset da jeg hadde en deadline siden jeg skulle rekke både buss, buss og fly. Det gikk nå heldigvis radig rundt Nesset og jeg beklager til alle dere jeg ikke tok hensyn til. men jeg følte at jeg fikk lov til å være litt egoistisk denne dagen. Jeg var hjemme i god nok tid til å rekke alt jeg måtte før jeg skulle gå til bussen. Jeg hadde god tid da jeg ikke orket stresse. Vel på bussen går det greit en stund. Køen går jo nordover og jeg skal jo sørover til byen.
Nesten fremme på busstoppet mitt der jeg skulle av, for dere som er kjent, ved Bontelabo, støttet vi på kø også sørover. Så de siste 100 meterne sniglet vi oss av sted. Men av kom jeg meg da og jeg raste bort til flybussen. Men der stod det ingen buss. I stedet satt det en hel del mennesker og ventet på bussen. Det var da det gikk opp for meg. Køen går nordover, og flybussen kommer derfra, de står i kø. Pga en lastebil som har lekket olje noen kilometer. Pga dette oljesølet har de stengt alle disse kilometerne for å koste, vaske og strø - i to omganger. Det var kaos i sentrum. Bilene stampet. Men likevel hadde jeg et lite håp om at det skulle komme en flybuss for det gikk jo stadig bybusser forbi. Men ingen bybuss kom. Klokka blei 1630 - en time til flyet mitt skal gå. Jeg ringte pappa, pappa ringte SAS, alt var fullt. Det samme var det for Norwegian. Mitt kanskje eneste håp var et Widerøefly som gikk klokka 20. Da hadde det tatt meg tre timer å komme hjem.
Jeg kaster meg i en taxi, etter at jeg hadde lett vel og lenge. Pappa ringte Bergen taxi, de hadde milelang køer. Plutselig stod det en ledig taxi på en taxiholdeplass. Hun var heldigvis ledig og jeg ba henne kjøre meg til Flesland så fort som mulig. Klokka er 1652.
Ut av byen og gjennom Fyllingsdalen går det bra. Jevn trafikk og vi glir hele tiden fremover. Like før de nye fancy tunnelene like etter Fyllingsdalen støter vi på kø. Klokka er blitt 1710. Det er 20 min til flyet mitt skal gå. Her snirkler det seg nok en gang fremover. Jeg har lyst til å be til høyere makter om at jeg skal rekke flyet mitt. Pappa har sendt meg melding om at flyet var forsinket ut fra Oslo. Forhåpentligvis gir det meg litt mer tid.
Vi kommer oss forbi køen ved at hun tar en liten snarvei i feil felt. Endelig er vi i tunnelen. Blir liggende bak en lastebil. Det går ikke akkurat superradig, men det går. Pga bybanebygging må vi kjøre en litt annen vei enn selve hovedveien. Lastebilen kjører av og inn dit den skal. Kollektivfelt, vi kjører forbi mange biler.
Der er Flesland. Klokka 1722 betaler jeg for meg i taxien - 425 kr. Jeg raser inn i avgangshallen. Der er det stille og nesten ikke folk. Jeg øyner en sjanse. Rulletrappen opp til sikkerhetskontrollen står og tar nesten livet av meg. Jeg løper med en fryktelig upraktisk veskebag forbi et pas med en baby. Jeg ser sikkert gal ut. Vel oppe i selve sikekrhetskontrollen - det er sykt med mennesker. Hvor skal jeg begynne. Jeg blir stående rådvill noen sekunder, før jeg kaster meg ut i massen, Bort til han som biper inn billettene, spør om han kan bipe min og slippe meg inn. Under første sperring. "Når går flyet ditt?" spør han. Jeg peser og kikker på boardingkortet mitt (jeg hadde heldigvis sjekket inn på forhånd og printet ut boardingpass). Alt jeg klarer å se er boardingtiden og den var jo 1710. Etterhvert får jeg presset frem at flyet mitt går 1730. "Prøv", sier han. Akkurat da jeg skal til å forlate han for å finne en som kan snike meg inn til selve kontrollen kommer det en ansatt gående med en jente som også skal få snike. Samme jenta satt sammen med meg på Bryggen og ventet på flybussen. Hun også hadde tatt taxi. Hadde vi koordinert litt bedre kunne vi tatt taxi sammen. Hun lar meg få gå først, hennes fly går et kvarter seinere enn mitt. Jeg går rett i kontrollen, to stk foran meg, eller tre hvis vi teller jenta. De bruker en evighet. Mor og datter og mannen bak dem får aldri kledd av seg. Jeg har ikke tid til at de skal bruke en evighet. Jeg hadde tross alt planlagt alt da jeg satt i taxien. Billetten var fremme, flytende i pose var fremme. Jeg peste meg forbi mannen, jeg hadde ikke tid til å vente. Da ble hun dama sur, for de hadde spredt sine ting over hele båndet. Jeg har ikke tid til å vente på at de skal bruke fire/fem kasser for å få av seg alt. Kjærring, men jeg dreit i hele hu.
Jeg piper gjennom kontrollen. Jeg må ta av meg skoa. Mannen som står der spør om det er greit at han sjekker meg eller om jeg ønsker ei dame. Jeg ber han sjekke meg fort som F, han kan få klå så mye han vil. Jeg har ikke tid til å vente på ei dame. Han må sende skoa mine gjennom røntgenmaskinen. Mens jeg venter vrenger jeg på meg jakka mi. Når skoa kommer gjennom grabber jeg dem til meg og løper mot gate. Jeg rekker på veien å registrere på tavla at jeg skal til gate 29 og at de fortsatt boarder. Lykke. Jeg kommer til å rekke det. Det er ikke mange meterne jeg må løpe før jeg står på gate. Der står det fortsatt folk. De ser rart på meg når jeg bøyer meg ned for å ta på meg skoa mine.
Jeg rakk det! Det er lenge siden jeg har vært så glad og hatt så lyst til å stortute som da jeg skjønte at jeg rakk flyet mitt. Pga av en taxidame som dukket opp perfekt, de snille menneskene i sikkerhetskontrollen som lot meg snike og SAS fordi de ikke er i rute. Jeg er dere evig takknemlig alle sammen.
Endelig vel ombord beklager kaptenene forsinkelsen - flyet kom dessverre for seint inn fra Oslo. Det gjør ingen verdensting. Det reddet reisen min.
God flytur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar