Mine tips for et vellykket budsjett

* Forhåndspostet *

Jeg sa jo for en liten stund siden at jeg skulle skrive om mine tips i forhold til budsjett. Det finnes jo de som bruker over evne hver mnd uten å ha kontroll. De går i minus og låner penger både fra det ene selskapet og det andre. Mange av dere som er veletablert har helt sikkert deres helt egne triks i boka, men her kommer mine tips.

¤ Lag budsjett

For meg så har dette vært utrolig nyttig og ikke minst nødvendig. Da jeg kjøpte meg leilighet var dette den eneste måten jeg visste at jeg hadde nok penger på. Jeg fikk plutselig mange flere utgifter enn jeg hadde hatt tidligere og det var kun jeg som skulle administrere disse. Finn ut hvor mye inntekter du har (lønn, barnetrygd osv.) og lag en oversikt over dette. Jeg har inntektene mine (som kun er lønn) som en del av budsjettet mitt. Så fører du opp alle de faste utgiftene (lån, mobil, internett, TV, barnehage, forsikringer, osv.) Flere av de faste utgiftene har en fast sum du betaler hver mnd, noe betaler du annenhver mnd. og noe sjeldnere. Det jeg har gjort i budsjettet mitt er at jeg trekker litt hver mnd slik at jeg har pengene spart opp når utgiften kommer. Dette er for eks. kommunale avgifter som kommer hvert kvartal, studielån som kommer hvert kvartal, TV-lisens som kommer hvert halvår og årsavgiften som kommer en gang i året. Dette er regninger jeg vet kommer og det er ingen bombe.

Det er lett med de utgiftene som har en fast sum (kanskje de endres litt hvert år, men det er bare å følge med på). De utgiftene som har en litt mer variert sum er verre. Dette kan være strøm, mat, bensin osv. Her har jeg bestemt meg for en sum jeg trekker hver mnd og det blir da grensen min. Det hender at jeg en mnd går litt over og litt under en annen mnd. På den måten går jeg i null.

For hver gang jeg går litt opp i lønn, er jeg inne og justerer litt på budsjettet mitt, enten øker en post, oppretter en ny en eller bare lar de gå til moro. Det som står igjen på konto når alle utgiftene er trukket er det jeg kaller moropengene mine, altså det jeg kan bruke på klær, kino, spise ute osv.

¤ Egen regningskonto

Da jeg flyttet for meg selv fikk jeg mamma til å opprette en regningskonto (brukskonto) til meg. Det er ikke smart å bruke en sparekonto til dette da du bare har 12 gratis uttak i året. Når jeg får lønn den 15. blir alle faste utgifter trukket til regningskontoen den 16. (jeg har lagt inn faste trekk). Noen blir trukket allerede den 15., for eksempel studielånet siden det forfaller denne datoen. På denne måten vet jeg at jeg ikke bruker av de pengene som skal til regninger, og at jeg alltid har penger på konto når regningen kommer. Jeg har ikke kort på denne kontoen slik at jeg må logge meg inn i nettbanken for å distribuere denne.

¤ E-faktura

Registrer deg med e-faktura på i hovedsak alle regningene dine. Da kommer regningen din enkelt inn i nettbanken, ferdig utfylt. Noen avsendere har kun skrevet minstetrekket i summen (de prøver å "lure" deg) og du må da selv inn og sjekke hva den totale summen er og endre det selv. Har du også en egen regningskonto som jeg har, må du også endre frakonto siden hovedkontoen kommer opp automatisk (der jeg har kortet mitt og der er det sjelden nok penger). Men ellers er trekkdato, mottaker og KID utfylt. Når du har gjort dette godkjenner du bare regningen. I tillegg er det gratis. For mange avsendere tar i dag penger for å sende ut regninger i papirformat, også kalt en unødvendig utgift. Du logger enkelt inn i nettbanken, går inn på e-faktura/avtalegiro og registrerer det du vil der. Hver gang du får en ny regning på e-faktura kan du velge mellom å få varsel på sms eller mail, det du syns er greiest. Noen selskap har ikke e-faktura, kun avtalegiro, jeg har da valgt det, men syns ikke det er like greit som e-faktura. Jeg føler at jeg har mer kontroll når jeg må inn og godkjenne en regning enn når de bare blir trukket.

¤ Egne kort til egne utgifter

Også kalt mastercard. Jeg har eget kort når jeg fyller bensin og eget kort når jeg handler mat. Siden jeg har dette handler jeg stort sett bare hos en leverandør når det gjelder disse utgiftene. Men det er utrolig greit for da får jeg regning en gang i mnd og jeg får "rabatter". Når jeg fyller bensin får jeg noen øre avslag hver gang og hver gang jeg handler mat får jeg trumf-poeng. Jeg har snart samlet opp 2000 kr. jeg kan ta ut i ren fortjeneste på matvarer jeg har handlet. Utrolig genialt. Men husk å ha penger og betal til forfall, hvis ikke kan det koste deg dyrt.

¤ Lag handleliste og handle i hovedsak bare en gang i uka

Dette prøver jeg å være flink til, men jeg kjenner at jeg sliter. Før du kan lage handleliste må du sette opp en middagsoversikt. Jo lenger frem i tid, jo bedre. Så går du gjennom skap, skuffer og fryser og ser hva du har og hva du evt kan bruke. Jeg har stort sett ganske god kustus på meg selv når jeg er på butikken og jeg er kanskje hakket slem med meg selv. For min del holder det heller ikke med en gang på butikken i uka, men jeg prøver å storhandle en gang, og bare kjøre innom etter jobb andre ganger og kjøpe melk og brød. Det går en del melk og brød her i huset. Men da er jeg flink og handler bare det. 

Se også på kiloprisen når dere handler, for det kan hende det er billigere og kjøpe noe på 200 gram enn 100 gram. Eller at en annen ost er billigere enn de andre, om dere ikke er veldig sære og skal ha den osten. Husk at det også går an å fryse ned om dere har plass. Siden jeg bare er en ender en del opp akkurat der. Det går også an å prøve Kiwi og Coop sine billigere alternativer.

¤ Følg med på gode tilbud

Siden Kiwi er den butikken jeg har nærmest og det er veldig enkelt å svippe innom etter jobb, handler jeg stort sett bare der. Men jeg følger med i aviser på gode tilbud hos Rema, Rimi, Meny, Coop Obs osv. Da handler det ofte om ting jeg kan kjøpe mengder av og fryse ned.

¤ Handle gaver/ting på salg

Noen er enklere å kjøpe til enn andre, og det kan da være lurt å kjøpe når det er salg. Også legge det bort til neste bursdag og jul. På den måten slipper du å kjøpe alt på fullpris fordi du er seint ute og bare MÅ handle det. Gavene er jo like fine selvom de koster litt mindre på salg. Har dere barn og vet at barnet deres skal i noen bursdager gjennom året, kan dere handle diverse ting på salg til både jenter og gutter og ha det liggende til bursdagene kommer. Barn er jo ofte enkle å kjøpe til.

Dette gjelder jo også til deg selv. Jeg personlig er jo ustyrtelig glad i DVD'r. Når de kommer koster de gjerne 159 kr. og jeg vet at de om en liten stund vil bli satt ned og koste 79-99 kr. Jeg klarer fint å vente til de blir satt ned til en billigere pris.

¤ Fyll maskinene dine ordentlig

Siden jeg bare er et menneske, bruker jeg litt tid på å fylle både vaskemaskin og oppvaskmaskin. Men til dere som kjører det både titt og ofte er dette et smart tips. Jeg har lagt meg til den dårlig uvanen med at jeg putter alt i oppvaskmaskinen, på den måten slipper jeg å vaske opp og jeg får fylt maskinen. Siden jeg bruker litt lenger tid på å fylle maskinen min hender det jeg kjører den halvtom siden den bør vaskes. For min del som allerede kjører det sjeldent, er det lite å hente på dette punktet akkurat nå.

¤ Spar når du kan spare

Når feriepengene, skattepengene og halv skatt i desember kommer, sett av det du ikke trenger på sparekontoen din. Spesielt skattepengene som er en genial sparing, bør du sette til side og spare til "dårligere" tider, med mindre du allerede har noe du skal bruke de til. Siden jeg ofte har handlet julegavene på forhånd, trenger jeg ikke de ekstra pengene i desember, derfor pleier jeg å trekke full skatt også i desember. Det er jo penger jeg vil få igjen i juni når skattepengene kommer (hvis jeg går i pluss). Det kan også være lurt å trekke ekstra i desember om du vet at du kommer til å få baksmell. Så klart kunne jeg fått pengene i desember og satt de over på sparekontoen min, det er samme prinsippet, jeg velger nå å vente til juni kommer.

¤ BSU

En genial sparing til bolig for alle under 34 år. Disse pengene kan kun brukes til bolig og de er derfor øremerket. Du kan bruke de enten når du skal kjøpe bolig eller nedbetale på boliglånet. Det er lurt å fylle BSU-kontoen din før du bruker den siden du kun får denne ene sjansen til å spare, og det kan være lurt å la pengene stå lenger siden rentene er så fantastisk gode og rentene du betaler på lånet er lavere. Altså tjener du mer på å la de stå. Men dette vet de veldig godt i banken og du kan rådføre deg der. Det kanskje aller beste med BSU er jo skattefradraget på 4000 kr. du får. Fom neste år øker BSU til 200 000 kr og skattefradraget til 5000 kr. Det er også kommet en såkalt BSU 2.0. Du får samme gode rentene, men dessverre ikke skattefradraget. For å lese mer om BSU, kan du gå inn HER.

¤ Bufferkonto

Det kan plutselig være at kjøleskapet ryker, eller bilen må fikses. Det kan da være greit å ha spart opp penger til dette på forhånd. Jeg setter av litt penger hver mnd som skal gå til oppussing, hvis ting ryker osv. På den måten vet jeg at jeg ikke trenger å snu på hver krone for å kunne kjøpe nytt kjøleskap om det skulle ryke. Jeg setter nok ikke av på langt nær nok, men det er kun fordi budsjettet mitt akkurat nå ikke tillater det. Er man to bør man absolutt være flink til å sette av penger til bufferkontoen, for det kommer mange uforutsette utgifter i løpet av et år, spesielt om du har bil.

¤ Noen siste tips

Jeg setter av litt penger hver mnd til feriesparing. På den måten har jeg spart opp litt av pengene til en evt. sommerferie. Resten (som jeg evt. ikke rekker å spare) kan jeg ta fra feriepengene mine.

Jeg har også i budsjettet mitt tatt med litt av de mer hverdagslige utgiftene, slik som utgifter til linser, tannlege, autopass osv. Dette er utgifter som kommer sjeldent, men når de først kommer så koster de meg litt, og det kan da være greit å sette av penger underveis, Som for eksempel til tannlege sparer jeg 67 kr. i mnd. Det er ikke veldig mye penger hver mnd, men hvis jeg skulle ut med 700-800 kr. på en gang blir det plutselig en stor utgift.

For oss som er med i en fagforening, så betaler vi kontigent til disse. Da vi gikk over til nytt lønnssystem fra nyåret i fjor, spurte arbeidsgiver oss om hvilken fagforening vi var med i. Siden jeg er med i NSF (Norsk sykepleierforbund) skrev jeg dette. Det som skjedde da, og som jeg ikke var klar over, var at de begynte å trekke kontigenten direkte fra lønna mi. Tidligere hadde jeg fått regning hvert kvartal som jeg betalte selv. Utrolig greit at det blir trukket direkte fra lønn. 1. Du slipper å forholde deg til en regning og 2. Det er en utgift som hadde vært like stor om du hadde betalt den selv eller ikke. Det eneste du må passe på et at den blir oppjustert hver år siden kontigenten ofte blir noen kroner dyrere hvert år. Som student og nyutdannet (to år tror jeg) har du billigere kontigent. Hvertfall hos NSF. Du får også skattefradrag opptil en maks sum av det du betaler til kontigent. Husk derfor å sjekke dette på selvangivelsen din.

Stort sett øker noen av de faste utgiftene litt hver år, årsavgifta, kontigenten, forsikringene dine, TV-lisensen osv. Du skal derfor tidlig januar, helst desember om mulig, finne ut av hva de nye summene er slik at du kan oppdatere budsjettet ditt og de faste trekkene i nettbanken. På den måten vil du ikke gå i minus ved årsslutt. Evt. kan du trekke litt ekstra hver mnd for å dekke inn tapet av for lite penger trukket i januar.

Mitt budsjett går over hele år. Det var noe jeg endret til i 2013. Tidligere hadde jeg hatt det på kryss av årene, men jeg innså at jeg bare ble forvirret og måtte spare i hele år. Før hadde jeg spart inne pengene på forhånd, men siden jeg ikke hadde helt klare linjer for hvor jeg startet og sluttet, ble det bare rot. Dvs at jeg nå sparer inn i etterkant. Spesielt for regninger som blir trukket tidlig i året. På disse punktene står jeg i minus helt til desembertrekkene er trukket. Men jeg syns det funker best for meg, siden det er vanskelig å spare seg inn et år i forkant.

Jeg bruker excel til å føre budsjettet mitt i. På første fane står budsjettet mitt med utgifter og inntekter. På fane to så har jeg budsjett med kommentar. Ikke spør meg hvorfor det er blitt sånn, men når jeg oppdaterer budsjettet bruker jeg det til å notere på før jeg fører det korrekt i selve budsjettet. Så har hver sparing fått sin egen fane etter disse. Her fører jeg inntekter og utgifter og hvor mye som er til "overs". Noen av postene har mye til overs da jeg trekker litt væl mye hver mnd, mens de fleste med faste utgifter går i null siden jeg vet akkurat hvor mye jeg skal ut med. Dette er studielånet mitt, forsikringer osv. Hvert år oppretter jeg en ny excel-fil der jeg kopierer fjorårets over og gjør endringer for det kommende året.

Okey, dette ble ganske langt. Hadde ikke trodd det da jeg begynte, men så kommer jeg på ting underveis. Håper det hjalp noen av dere til å få litt mer system i sysakene.

Remember you love your economy.