The man of my dreams just walked out of my life!

Den siste tiden har jeg hatt skikkelig dårlig samvittighet for at jeg helt har glemt sommerfestinnlegget. Jeg ser jo så fint at jeg har begynt og at innlegget ligger i listen på bloggen min, men tid er tydeligvis et begrep jeg ikke helt forstår i denne sammenhengen.

Haha, vel here I go!

(Nå husket jeg ikke hvilken dato det var i farten heller, tydeligvis at jeg trenger litt ferie igjen snart). (Nå oppdaget jeg også at jeg i bildemappen i Dropbox har skrevet 27. mai (som var en tirsdag), men jeg er rimelig sikker på at det er en skikkelig bommert og skal være juni, gees, og jeg har faktisk akkurat hatt ferie).

Vel, den 27. juni var gjengen fra P4 (så var vi tilbake til P4 gitt) samlet hjemme hos Evelyn som hadde vært så snill og stille huset sitt til disposisjon. Det ble en ganske travel dag kan jeg fortelle, fordi det skjedde litt uforutsette ting i løpet av dagen som gjorde at det ble noen endringer underveis. Så jeg hastet hjem fra jobb, spiste ei skive og kastet meg i dusjen. Jeg lagde en skikkelig oversikt over alt jeg skulle rekke og alt jeg skulle ha med meg (må nesten det når det er travelt). Og jeg rakk i tillegg en tidligere buss *tommel opp for effektivitet*

Da jeg ankom åstedet hadde Catharina heldigvis allerede komt for å hjelpe til. Og ikke veldig lenge etterpå kom Therese og (den samme beryktede Therese som jeg spiste burger med på fredag). Så da ble det årnings på kjøkkenet. Vi delte de resterende oppgavene mellom oss og det gikk så det suste. Jeg var et lite øyeblikk litt redd for at Woken som Catharina og jeg drev å styrte med, ikke skulle bli bra, men den ble super *tommel opp for kjøkkenskills* Etterhvert kastet vi vertinnen i dusjen slik at hun fikk kledd og pynta seg, og det skal jeg fortelle dere, hu er supereffektiv. Skjønner ikke hvordan hu klarer det.

Vi hang litt etter med maten, men det gjorde egentlig ingenting da ikke alle kom tidsnok heller. Så etter mye om og men, kunne vi servere litt av hvert som alt var supergodt. Vellykket matslaberas kan man si.

Etterhvert trakk vi innover da det ble ganske kjølig ute (fordi vi var litt seint ute), og fortsatte de hyggelige festlighetene der. Det ble musikk i alle sjangre (tror noen har bestemt at Kristine heretter ikke skal bestemme musikken), men det var livlig og festlig og vi hadde det superkjekt.

Det ble også tid for noen flerselfies på kjøkkenet. Haha, jeg tror jeg har sånn ca 10 bilder av nesten samme motivet. Lenge leve bildegleden liksom.

Etterhvert var det Kristine, Evelyn, Therese, Hege, Catharina, Randi Marie og meg igjen, så vi endte opp med å ta en liten stripe på byen, ikke RM. Pga at festlighetene hjemme hos Evelyn var så kjekke kom vi oss ikke avgårde før med siste bussen. Og den var det egentlig bare så vidt vi rakk. For egentlig så skulle ikke Evelyn være med, men så fikk Hege overtalt henne, dette skjedde mens vi andre diltet til busstoppet, så kommer bussen og ingen Hege. Herlighet, vi ropte og styrte på. Også spurte vi han svensken som kjørte bussen om han bare kunne vente bittelitt (for han var faktisk noen minutter for tidlig ute), men det var liksom så vanskelig. Så sier vi at vi bare måtte bli med bussen da, for vi kunne jo nesten ikke bli stående igjen. Så sier han: Ni måste kliva av. For en dust. Heldigvis så rakk alle jentene bussen, selvom Evelyn ikke rakk å ta på seg skoene, men kom løpende med de i hånden. Noe dere kan lese jeg også gjorde fra sikkertskontrollen og til gate HER.

Rundt Nesset stopper han på en bussholdeplass, jeg husker ikke i farten om han faktisk måtte stoppe, men i hverfall ble vi her stående noen minutter for å ta igjen de minuttene han var for tidlig. Da kjente jeg at jeg ble skikkelig harm. Jeg hadde prøvd å fortelle han at han var for tidlig ute tidligere.. Svensker i Bergen altså.

På byen endte vi opp Barkompaniet, Barklapperiet, nei, glem det, det er visst Barkollektivet det heter der. Jeg har kalt det Barkompaniet hele veien, klarer ikke få inn hva det egentlig heter. Uansett, det var ikke helt min scene, så etter litt fant jeg og Kristine ut at vi skulle gå ned til Zachen/Wave.

Rugi ble med oss og hun kom nesten ikke inn på Wave. Noe jeg tror var fordi han vakta skulle statuere et eksempel. Men Kristine og jeg sa at det bare var tull også kom hun inn likevel. Det skulle nå bare mangle.

Utenfor Wave traff jeg på en røyker som jeg fortalte ganske godt at han ikke måtte drive på med. Men han slo tilbake med at hvis han skulle dø i morgen så måtte han få lov. Men jeg gikk ikke akkurat på den, for han skulle vel ikke dø i morgen skulle han?!?

Det værste er at han var litt kjekk (hvertfall sett gjennom øl-brillene, men jeg tror de var veldig reelle), så egentlig burde jeg bare (nesten) kastet meg på han. For de andre jentene var dette liksom kvelden de skulle finne mannfolk til meg. Jeg blir like oppgitt hver gang, men det er morsomt å se hvor iherdig de prøver. Det skal de ha, så jeg skal ikke be de om å slutte. Han forsvant nå i hvertfall bort på Felix mens vi gikk inn på Zachen.

Siden vi reiste så seint på byen, ble selve byaffæren veldig kort og ikke lenge etterpå satt vi vel plassert på busser og i biler på vei hjem. Good times! Førfesten var det kjekkeste.

Remember you love me!