Tilbake til Pardubice

En av de tingene vi hadde på agendaen vår på denne Praha-turen, bortsett fra shopping, var at vi skulle reise tilbake til det faktiske stedet vi studerte. Det var i Pardubice, i overkant av en time øst for Praha med tog. Utover disse to tingene hadde vi ingenting annet vi skulle.

For de av dere som ikke vet det/har fått det med seg, så hadde vi siste praksisen vår i Tsjekkia, Pardubice. Det var i hovedsak hjemmesykepleie, men siden vi skulle ha 9 uker praksis ble det en god blanding av hjemmesykepleie i ca fem uker og diverse sykehusposter på de resterende ukene.

På toget på vei til Pardubice.

Da vi var i hjemmesykepleiepraksis, fulgte vi denne søte sykepleieren. Jeg fant ikke noe bedre bilde av oss sammen i farten, så festbilde får det bli. Dette er hvertall meg, May og Stine. May har i dag flyttet til Praha med mann og barn (som kom etter oss) og har det bra der tror jeg. Vi traff dessverre ikke May denne gangen. Neste gang kanskje?!?!  

Da vi var i hjemmesykepleiepraksis med May pleide vi stort sett å spise lunsjen vår på denne restauranten. Hennes beste venninne eide(?) og drev denne. De hadde verdens beste salat, og jeg tuller ikke, jeg spiste den salaten så og si hver gang vi var der. Kostet sånn 40 kr. Og nei, den var ikke av det sunne slaget. Her kom dessverre og første fallgruve (som jeg nevnte i forrige innlegg). De hadde pusset opp restauranten siden vi var der sist. Jeg skjønner jo egentlig at man ikke kan ha de samme forventningene når det er gått ca. 5,5 år siden vi var der sist. Jeg kan ikke si at jeg syns oppussingen var mer hjemmekoselig, og syns litt av karakteren manglet. I tillegg var ikke Nada der nå, men vi fikk vite av May i ettertid at hun visstnok er i mammaperm og at noen søskenbarn eller noe driver restauranten i mellomtiden. De snakket ikke engelsk så vi endte med å gå igjen. Kjempeskuffende da vi hadde gledet oss til salaten.

Noe av det mer positive slaget er at de drev og pusset opp gågaten og den var blitt skikkelig fin. Her gikk vi ganske mye, opp og ned og ned igjen. Vi gikk forbi Terranova (en butikk vi klarte å handle litt i gitt), postkontoret, Mc Donaldsen og i enden kom vi til

Afi Palace. Kjøpesenteret i Pardubice. Her tilbrakte vi vel kanskje nest nest mest tid etter praksiser og stedet vi bodde. I Tsjekkia er det jo ikke søndagsstengt så vi var her både tidlig og seint, for å shoppe, titte og gå på kino. Det var ikke de aller største forandringene, men en del butikker var byttet ut så vi. Blant annet blingbling-butikken og den ene skobutikken (det ble nok av det seinere uansett). New Yorker-butikken var akkurat som den alltid hadde vært, og her var fallgruve to. Siden vi har fått New Yorker i Norge er den ikke lenger spesiell å besøke i andre land. Jeg hadde vært på New Yorker på Strømmen ikke så lenge før vi dro, og de aller fleste klærne gikk igjen i Praha og Pardubice. Noen plagg ble det dog. Tally Weijl-butikken som var blitt dobbelt så stor siden vi bodde her, skuffet dobbelt så mye. Vi kunne gå inn på gamle Tally og ALLTID finne noe nytt som vi handlet. Tror kanskje de har endret stilen litt siden den gang og at dette er grunnen. Stine fant også koffert her, hun måtte jo legge igjen sin i Norge og fikk endelig supplert med den siste tingen hun manglet. Det ble litt handling på oss på senteret generelt, så det passet oss ypperlig at hun kjøpte koffert. Da slapp vi å bære på alt.

Fallgruve nummer 3. Dette er den beste isen på lange tider. Og vi hadde gledet oss sykt til å reise tilbake for å spise denne. Når vi var i Praha den gang så var det først denne kombinasjonen før den litt seinere skiftet til en med grønt i, i stedet for rosa. Den var minst like god, på en annen måte. Dessverre så var hele denne lille sjarmerende is-boden borte og i stedet var det en bod som solgte ost. Snakk om skuffende altså.

Til tross for at det ikke var meldt det beste været de dagene vi var på tur, var vi heldige å ha litt solgløtt innimellom, slik som her da vi vandret nedover gågata i Pardubice.

Vi burde sikkert ha tatt en tur til skolen vi gikk på, bare for å være litt nostalgiske, men tiden gikk liksom litt i fra oss. Togstasjonen i Pardubice som dere ser over, var egentlig akkurat den samme. Det samme var bussystemet dems, bortsett fra at de hadde endret om på bussnummerne. Jeg husket heldigvis navnet på noen av de mest brukte busstoppene så vi kom oss til og fra. Det var litt krunglete tilbake da vi ikke stoppet på stasjonen fysisk, men i nærheten. I tillegg er det ikke så lett når det er to bussen med nummer 3, der den ene er en trolleybuss, mens den andre er vanlig buss.

Siden jeg ikke har så mange bilder fra Pardubice i denne omgangen, så slenger jeg med noen gamle fra den gang. #nostalgi #minner #gamledager

Døra til Stine og meg. Vi bodde i B-blokka, 5 etg., rom 19.

Skolen og "dormsa". Vi bodde i blokken bak den første (helt lik den dere ser).

Basketball ble den sporten vi fulgte tettest av alle. May (sykepleieren) hadde VIP-billetter slik at vi på hver kamp satt på egen VIP-del av tribunen og fikk mat i langpausen (i basketball er det en kort pause mellom 1. og 2. omgang og 3. og 4. omgang, mens det mellom 2. og 3. omgang er en litt lenger pause). I tillegg så kjente hun og venninnen flere av spillerne slik at vi fikk møte nesten alle. Dette er bare to av dem, amerikanere. Disse to pluss to andre var forresten med ut den kvelden bildet av May, Stine og meg er tatt. Vi blir ikke akkurat store mellom disse to.

Bildet tatt på utestedet Hany Bany. Ved siden av studentutestedet på campus; Dydy Baba, var dette stedet vi var mest ute på. Det er mange gode minner fra dette stedet, og spesielt da de spilte Madcon med Beggin' og vi tok helt av fordi de spilte norsk musikk. I tillegg har jeg en utrolig sjarmerende video (som Stine har filma) som gir masse minner. Du ser ingenting (bortsett fra en flamme midt inni der), men du hører liksom på oss hvor gøy vi har det. Det var den gangen vi oppdaget Inna med sangen Hot. Haha, jeg ler av minnene. For de av dere som er venn med meg på face, så ligger den under videoer der.

Fra norsk aften. Alle de forskjellige hadde en dag som var deres. Noen land hadde sammen. Da skulle vi diske opp med tradisjonell mat, og vi styrte nesten hele dagen. Vi hadde vært så heldige at foreldrene våre hadde tatt med masse norsk pålegg da de var på besøk noen helger før. I tillegg til norske flagg og juletreflagg. De var kjempepopulære og jeg tror nesten alle Erasmus-studentene på den festen har et bilde av seg med det norske folket. Skjønner ikke hvorfor Norge er så fascinerende altså. I tillegg til maten skal man ha en form for underholdning og vår underholdning var to videoer om Norge: den ene finner dere HER. Det er en litt humoristisk video om Norge. Den andre finner jeg dessverre ikke igjen da jeg ikke husker hva den het. I tillegg for å skryte enda mer spilte vi av en video der Alexander Rybak vinner ESC og synger sangen sin en gang til. Haha, vi altså.

Fra Dydy Baba. Dette ble stedet vi vorset siden drinkene var kjempebillige (sett med nordmenns øyne). De kostet sånn 33 kr. drinken og da vi fant ut at det var enda billigere og kjøpe tre shotter og en flaske med blandevann og dele på tre, ble det veldig billige drinker. De fleste av de andre Erasmustudentene var mest her siden drinkene "ute" kostet mer. På Hany Bany kostet de sånn 45 kr.

Vel, da har jeg mimra litt over gamle dager. Så det er vel på tide og ta turen tilbake til nåtiden og lørdagen i Praha. Vi blogges.

Remember you love me!