Tirsdag - fem dager igjen

I dag føler jeg at jeg har vært ganske produktiv, eller i hvertfall sånn delvis, den siste delen var mer for mamme enn for meg, men snilt da. Jeg begynte dagen med tannlegen, wuhu, det er ikke akkurat det kjekkeste, men jeg har jo ikke tannlegeskrekk og det gjør jo så klart ting litt lettere, eller mye lettere. Jeg har ingen hull per nå, men et begynnede ett, men det kommer visst til å ta tid før det utvikler seg til det verre ettersom jeg visstnok har ganske så fine, sterke tenner. Så kanskje om et år. Får håpe jeg ikke blir paranoid nå. Deretter ble det er tur til frisøren og derfra dro jeg direkte til "jobben", Jetpak. Åh! Jeg savner det stedet masse. Bare hele atmosfæren når man kommer inn der er helt fantastisk. Jeg liker samholdet, praten, bare rett og slett alt. Savner den tilhørigheten. Jeg føler jo at jeg hører til på nye jobben og, men det er noe spesielt med Jetpak. Det er liksom der hjertet mitt ligger. Savnet er heldigvis ikke like stort lenger. Men jeg kom da ganske så perfekt, hele 20 min før avskjedskaka for Marianne ble servert. Så da ble det bløtkake på meg. Tihi! Selvom det kanskje ikke er det man trenger. Pontus hadde fått høre av dama si at han hadde en begynnende kul. Haha, stakars Pontus. Selvom jeg tror at det ikke er store greiene det er snakk om. Jeg ble også bedt på lagerfest, og heldig som jeg er har jeg helgefri den helgen. Derfor tror jeg at jeg skal bestille billetter snart slik at jeg kommer meg på den festen. Jeg vil jo på lagerfest og ettersom jeg har gått glipp av de andre skal jeg jaggu meg kaste meg i det. Kanskje bytte dagvakta mi hvis det er noen å bytte med, så kan det jo bli ganske så kjekt alt sammen. Men det må jeg sjekke til uken, har jo fortsatt litt tid å tenke på. Eller ordne på er heller kanskje det riktige ordet. Etter at jeg hadde fått ledd litt bar turen til Jessheim for å hente mamma da vi skulle innover til Strømmen da mamme skulle hente noe. Da vi parkerte utenfor huset, i en liten bakke, foran en mur, viste det seg at det var delvis feil og at hun dama skulle ut og jeg måtte flytte bilen. Hvor bærer dette? Jo, jeg klarte ikke rygge opp igjen. Jeg gled bare lenger og lenger frem. Sånn går det når man IKKE kjenner den nye bilen sin. Det hele endte med at hun dama måtte rygge bilen opp for meg da mamme heller ikke klarte det. Herlighet, men heldigvis klarte hun det. Hun er jo vandt med den bakken, jeg derimot, sjelden jeg driver med bakkestart. Men vi kom oss da helskinnet gjennom det, både bilen og jeg. Nå sitter jeg her og ser på hotel Cæsar, ganske nais og ha tid til å se på det. Sjelden det egentlig. Etterpå blir det Home, for det gikk jeg jo glipp av og. Pc'n min klarer fortsatt ikke internettet, så det går i pappa pc. Men, men. Nå skal jeg kose meg ferdig med Cæsar, så vi snakkes.

Remember you love me!