Ukas siste triveligheter

Ikke helt sikker på hvor jeg avsluttet hen forrige innlegg, men here it goes. Torsdag var koste jeg meg hjemme på formiddagen, helt til pappa ringte og ville ha meg med på bowling. Fordi mamma ikke ville at jeg skulle sitte alene hjemme mens de var der å styra. Jeg har jo egentlig ikke vært noen stor fan av bowling de siste årene, fordi jeg for det første regel rett suger, jeg kaster mer i renna enn på kjeglene, for det andre føler jeg at ALLE stirrer på rumpa di når du har kastet (noe jeg egentlig tror vi bare føler). Og for det tredje, høyrearmen min er ikke riktig innstilt for bowling. Og denne dagen var jo egentlig ikke noe bedre enn noen andre dager. Selvom det var überlite mennesker på bowling kl. 1500 på dagen, føler jeg meg rimelig utsatt hver gang jeg kaster kula. Og det ble jo ikke bedre av at jeg hadde uendelig med splitter, noe som som sagt gjør at det ikke blir hverker spare eller strike. Tror ikke jeg hadde en strike på tre runder, var bare masse splits, renner og få kjegler. Men det er likevel litt ålreit med bowling. Selvom jeg ikke klarte 100 poeng en gang. Fredag var jeg i Oslo sammen med Stine, veldig koselig. Ble litt shopping, god mat på Fridays og koselig selskap. Vi pratet masse og fikk catchet up. Bilder av kuppene får komme senere, når pc'n min er up and running again. Noe som forhåpentligvis blir i morgen, men det blir nok IKKE noen blogging i morgen. Tror ikke det blir tid til det, blir en lang reise hjemover, alene, men heldigvis med en funkbar cdspiller. Thank gad! Deretter må jeg rydde inn alt som jeg har med meg, og bilen min er ganske full etterhvert. De siste tingene må legges inn i morgen da jeg ikke tror de vil overleve en natt ute i mulige kuldegrader. For det er kaldt her på østlandet, så sånn sett skal det bli kjekt å komme tilbake til vestlandet (til tross for regnet). Det har vært veldig kjekt å være hjemme, og det er litt rart at jeg allerede i morgen skal tilbake. Man blir fort vandt til å være hjemme. Og bare det å kjøre på gamle, kjente veier, det føles som om jeg aldri har vært borte. Det følers ekstremt deilig, og jeg merker jo at jeg savner det. Men det er ikke for alltid og det er en kort vei hjem. Snufs! Veldig kjekt å være hjemme, shoppe på Jessheim-storsenter, snakke med gamle kollegaer på Jetpak, kjøre på gamle, kjente veier, se hva som skjer i bygda osv. Veldig kjekt. Men nå er snart hu Dorthe ferdig på TV2, noe som betyr sengehalmen for meg da jeg skal opp sånn litt tidlig i morgen for en laaaaaang vei til Bergen. Vi snakkes på andre siden av landet. So long.

Remember you love me!