Jada

Da har jeg igjen besteget Stoltzekleiven, denne gangen i 3+ grader og regnvær. Du kjenner ikke at du er våt før det er forseint. Men men, det gikk da bra og vi kom oss både opp og ned. Vi, Kristine og jeg, brukte hele en time og 50 min på turen. Vi brukte først 20 min på å gå fra bilen og til der Stoltzen begynner, deretter 45 min på selve Stoltzen, og resten på ned-igjen-turen. Den delen kan dere jo regne ut selv. Og jeg mener, det er ikke bare bare å gå oppover i skikkelig ulent terreng når det regner og det du møter på din vei er elver med vann som renner nedover og gjør det skikklig surt for deg. Jeg må jo si jeg til tider gikk med hjertet i halsen, for det er bitte litte granne skummelt. Heldigvis så har jeg ikke høydeskrekk. Det var ganske mye vann som rant nedover fjellveggen, og til tider var det helt enormt. Da vi kom opp til "trappene" var de faktisk islagt. Det var SKIKKELIG skummelt. Det viste bare hvor høyt vi plutselig var. For her lå det også flekker med snø. Men da skulle dere sett toppen. Her var det flere cm med snø, og vi som allerede var ganske våte på beina, syns jo ikke dette var noe bedre. Jeg hadde heldigvis vært så smart hadde jeg hadde hatt plastikkposer oppi skoene mine. Derfor kjente jeg bare at jeg var våt. Vel på toppen begynte vi nedadstigningen og snøen fulgte oss lenge. Etterhvert gikk den over til å bli is. Og det var ikke akkurat veldig hyggelig. På et punkt begynte Kristine å skli skikkelig, jeg fikk heldigvis tak i henne før hun seilte fra meg. Etter å ha gått nedover i evighet og virkelig gitt knærne våre noe å jobbe med (det var tyngre ned enn opp liksom), var vi vel tilbake på Sandviken psykiatriske. Som om man er glad for det liksom. En time og 50 min! Jess da!

Deretter gikk turen til butikken våt og i kjempeform. Jeg var så sulten at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Så det ble pølser i dag, lettvint og enkelt, og det er kjempe lenge siden jeg har spist pølse i brød. Så kom avslutningen på dagen liksom, da jeg bar ned alle tingene mine fra bilen og kommer til trappen, jeg er sliten, bærer nok på litt for mye, trappa er glatt, jeg ser meg ikke for, og vips så satt jeg på rumpa. Herlighet, her har jeg klart meg både opp og ned Stoltzen for å dette i trappa. Jeg skled bare to trinn ell noe, men slo armen min ganske grein så har litt vondt i den. Er nok bare litt skamslått, ingenting brukket. Det hadde jeg kjent. Så jeg fikk karret meg inn, slang alt fra meg, tok av meg de våte klærne, tok på meg noen tørre og la meg på sofaen. Jeg var helt utslått, av sult. I tillegg hadde jeg en liten hodepine, så det var SÅ deilig å ligge på sofaen. Så måtte jeg lage meg mat før jeg dusjet for jeg var utsultet som sagt. Og etter det fikk jeg liksom litt liv i meg igjen. Søren hva det vil si å gå sulten altså. Det ødelegger totalt for meg fordi jeg er vant til å spise regelmessig. Så i kveld har jeg liggi på sofaen og sett dansefilm og spist pølser. Ganske kjekt må jeg si.

Ellers da, så har jeg ikke brukt fridagen min til bare sløving og Stoltzen, Jeg var en tur inni byen først og fikk ordnet med MR time. Så da er det gjort. I tillegg fikk jeg kjøpt meg noen filmer. Kjekt med platekompaniet i byen, synd vi ikke har det i Åsane. Men men, det gjør det jo desto kjekkere å være i byen. Jeg tror jeg snart skal finne sengen og legge meg litt tidlig i dag. Kjenner at jeg er godt sliten etter turen. Men er jo ganske deilig også, nå! Alt jeg egentlig skulle gjort i dag her hjemme har ikke blitt gjort. Bombe! Så nå får jeg heller vaske klær etter jobben på søndag, for jeg MÅ virkelig vaske. Har fortsatt ikke funnet overføringskabelen min, så får ikke lagt ut noen bilder fra i dag. Bugger altså. Jeg må lete etter den når jeg rydder her. På alle de smarte stedene mine!

Vi blogges seinere.

Remember you love me!