Er ikke for pingler eller de med klaustrofobi. Kanskje for pingler. Men for de med klaus, ikke en særlig god kombinasjon. Trang kanal og dunkende lyder. Jeg har med andre ord gjennomført min MR i dag. Jeg var tidlig ute pga at bussene ikke går like ofte på helg som i hverdagen. Men det gjorde ingenting. Jeg gikk av på fisketorget og tuslet oppover. Egentlig ganske deilig å gå på et stille og rolig fisketorg kl. 0730. Det var som en kjølig vårdag, nå hadde jo jeg en del klær på meg, men det føltes slik at jeg gikk oppover. 5,5 røde grader kl. 0700 om morningen, ikke værst. Så susa jeg litt rundt på Torgallmenningen, stille og rolig der også. Skikkelig kjekt å nesten ha allmenningen for meg selv. Byen er skikkelig fin slik på morningen, skjønner ikke hvorfor jeg ikke er der oftere. Gleder meg til sommer og sol, da blir det hvertfall flott. Hvis bare den sure blåsingen ville gi seg, for den ødelegger liksom bobla litt.
Etter noen minutters venting kom jeg da inn. Der fikk jeg beskjed om å ta av meg sko, jakke, belte, smykker, ja generelt alt som maskinen kan tiltrekke seg. Jeg hadde forberedt meg og gjort mine nødvendige forberedelser, som viste seg å være unødvendige. Jeg kunne godt ha dukket opp med en skog under armene for jeg fikk beholde klærne på. Det eneste som måtte av ved siden av de allerede nevnte tingene var BH'n. Jaja, det var jo greit nok. Så kom jeg inn til selve maskinen og ble lagt på brettet. Jeg hadde en hyggelig radiograf og hun var flink til å fortelle, kort, men effektivt. Så måtte jeg plassere skulderen min inni en slags skulderstøtte. Så fikk jeg øreklokker på meg som det etterhvert kom musikk i. Veldig kjekt det altså. Så fikk jeg alarmknappen som hun så fint kalte det, jeg vil heller kanskje kalle det panikknapp for etter å ha vært i maskinen skjønner jeg at noen freaker ut. Det siste hun sa var at jeg måtte puste med magen og ikke brystet, for hvis en puster for mye med brystet leer skulderen seg. Det er kjekt å fortelle noen som skal ligge helt i ro. Etter at jeg kom inn i selve maskinen klarte jeg jo ikke å fokusere på noe annet enn pustingen min. Jeg trodde jeg skulle bli en smule gal. For når man helst skal ligge så rolig som mulig, det er jo da du har STORE behov for å lee på kroppsdelene dine. OG jeg var jo ikke noe unntak. Så jeg lå der med lukkede øyne og fokuserte på å puste med magen. Tror så det gikk 15 minutter før jeg snudde meg og lå 15 minutter til for bilder av underarmen. Og siden jeg ikke lå noe mer enn bødvendig regner jeg med at det gikk fint og at jeg lå så rolig som du kan forvente.
Etter noen minutters venting kom jeg da inn. Der fikk jeg beskjed om å ta av meg sko, jakke, belte, smykker, ja generelt alt som maskinen kan tiltrekke seg. Jeg hadde forberedt meg og gjort mine nødvendige forberedelser, som viste seg å være unødvendige. Jeg kunne godt ha dukket opp med en skog under armene for jeg fikk beholde klærne på. Det eneste som måtte av ved siden av de allerede nevnte tingene var BH'n. Jaja, det var jo greit nok. Så kom jeg inn til selve maskinen og ble lagt på brettet. Jeg hadde en hyggelig radiograf og hun var flink til å fortelle, kort, men effektivt. Så måtte jeg plassere skulderen min inni en slags skulderstøtte. Så fikk jeg øreklokker på meg som det etterhvert kom musikk i. Veldig kjekt det altså. Så fikk jeg alarmknappen som hun så fint kalte det, jeg vil heller kanskje kalle det panikknapp for etter å ha vært i maskinen skjønner jeg at noen freaker ut. Det siste hun sa var at jeg måtte puste med magen og ikke brystet, for hvis en puster for mye med brystet leer skulderen seg. Det er kjekt å fortelle noen som skal ligge helt i ro. Etter at jeg kom inn i selve maskinen klarte jeg jo ikke å fokusere på noe annet enn pustingen min. Jeg trodde jeg skulle bli en smule gal. For når man helst skal ligge så rolig som mulig, det er jo da du har STORE behov for å lee på kroppsdelene dine. OG jeg var jo ikke noe unntak. Så jeg lå der med lukkede øyne og fokuserte på å puste med magen. Tror så det gikk 15 minutter før jeg snudde meg og lå 15 minutter til for bilder av underarmen. Og siden jeg ikke lå noe mer enn bødvendig regner jeg med at det gikk fint og at jeg lå så rolig som du kan forvente.
Dette er da en MR-maskin og som du ser er det ikke akkurat veldig mye med plass inni der. Men det gikk nå fint og kl. 09 var jeg ute igjen.
Så slo jeg i hjel litt tid mens jeg ventet på at butikkene skulle åpne. Noen butikker åpner 09 mens andre åpner 10. Det er jo egentlig et helt håpløst system for en aner jo ikke hva som åpner når. Så jeg gikk litt rundt å titta i vinduene. Slo i hjelp litt tid i Strandgata, på Sundt og på Vero Moda mens jeg ventet på at Platekompaniet skulle åpne. De åpnet jo så klart kl. 10, mens alle de andre over åpnet 09. På Vero endte jeg opp med jakke. Sukk altså. Jeg har sett på denne jakken før, hele to ganger, men denne gangen prøvde jeg den siden jeg hadde litt ekstra tid. Og jeg likte den. En hverdagsjakke egentlig, helt vanslig, også kan du ta av hetta og glidelåsen slik at det kun blir knapper. Så kan du velge om den da skal være litt kul eller litt mer fin.
Jeg kjøpte i tillegg en singlet, men fant den ikke. Den er plane svart og har blonder nederst slik at det blir litt kult om den stikker ut av genseren og ober buksa liksom.
Jeg så også forresten at Moods-butikken på Torgallmenningen søker ansatte, både heltid, deltid og helg/ringevikarer. Så kanskje jeg søke som helgevikar. Jobbe en lørdag ekstra. Hum. Noe å tenke over.
I tillegg traff jeg tante Grethe sånn helt tilfeldig også på Torgallmenningen. Hun hadde kjørt Kristoffer til toget og skulle nå møte en venn. Koselig. Bare flaks jeg så henne, for hun hadde helt klart ikke sett meg. Men kjekt uansett. Kanskje det blir middag i morgen. Vi får se. Men nå skal for fortsette på det jeg begynte på i går: rydde, rydde, rydde, rydde, rydde, rydde. Kjempegøy!
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar