Før jeg går videre for å gjøre noe produktivt (som kanskje kan gi meg noen ekstra skritt) skal jeg blogge om fredagen min. For da var jeg nemlig i bursdag til fetteren til pappa'n min. Ja, for han ble 70 og hadde invitert til storslagent selskap på Hotel Norge. Og jeg hadde veldig lyst til å bli med, så når muligheten bød seg, grep jeg den med begge hender. Men jeg må jo ærlig innrømme at jeg har litt blandene følelser i etterkant. For dagen min startet med at klokka ringte 0630 og jeg stod opp, noe trøtt i trynet. Jeg hørte pappa snorke fra sofaen mens jeg startet dagen min så stille som mulig. Om det var helt vellykket vet jeg ikke, for jeg er jo strengt tatt vandt til å kunne bråke så mye jeg vil.
Etter å ha hatt dagvakt og gått sånn ca 13 000 skritt, dro jeg hjem der det bare var å hoppe i dusjen da vi skulle møte kl. 1700. Og vi skulle ta bussen som så klart tilsier at man ikke har så god som når man evt tar bilen. Men jeg rakk det fint jeg, for pappa hadde vært smart og var ferdig da jeg kom fra jobb, så jeg kunne boltre meg mens han ventet tålmodig. Han slapp å vente så lenge da, for under en time senere var jeg klar og vi tok bussen til byen.
Vel fremme var det mottakelse i Maartmannshaven (eller noe i den duren). Jeg har dessverre i min iver over at vi kunne forlate plassene våre gått fra hele bordkortet/meny/gjesteliste på bordet, og da jeg vendte tilbake var det borte. Skal si de ryddet effektivt. Uansett, i denne haven var det som sagt mottakelse, med champagne, som jeg by the way ikke liker. Og deretter to timer med taler til bursdagbarnet. Med 241 gjester (i følge gjestelisten som lå i bordkortet/menyen), så sier det seg selv at det er mange som vil si noe. Og koselig er jo det for bursdagsbarnet. Heldigvis for meg var det kanapper? kannapper? kanapeer? kanapeèr?, så jeg kunne spise litt mellom. For jeg kan jo ikke akkurat si jeg spiste veldig mye mellom jobben og mottakelsen. Men kjekt var det lell, mange gode historier, selvom jeg ikke kjente til en av dem, men jeg lo når alle lo og lot som jeg fikk med meg alt. Det er sånn man mingler.
Etter ca to timer med taler, musikk og disse små kjeksgreiene med pålegg, beveget vi oss videre til salen der vi skulle spise middag. Det var 30 småbord, som betyr 8 stk per bord, bortsett fra at 241 ikke går opp i 8, så det må ha vært 9 på ett (hvis allepå gjestelisten kom). Jeg satt på bord 30, men bordene ved siden av var hverken 28 eller 29, så jeg skjønte ikke helt systemet. Så etter introduksjon av toastmasteren ble vinen servert. Heldig for meg så drikker jeg ikke vin heller. Og med tanke på at det var tre forskjellige viner til tre forskjellige retter, lucky me! Så her var det vann all the way. Så kom forretten på bordet, den het Havets trio, og for de som kjenner meg er jo ikke jeg akkurat noe fiskemenneske. SÅ de tre fiske/havgreiene som kom på bordet var jo ikke akkurat i min gate. Det var kamskjell, blåskjell med noe i og noe som lignet på rekerogn. Jeg var ganske forberedt på at det kom til å bli noe sjømat ettersom bursdagsbarnet er stor innen fiskeindustrien og de bor på Austevoll. Ikke at det egentlig tilsier at de må ha fisk. Først vil jeg vise dere et bilde av borddekkingen:
Etter å ha hatt dagvakt og gått sånn ca 13 000 skritt, dro jeg hjem der det bare var å hoppe i dusjen da vi skulle møte kl. 1700. Og vi skulle ta bussen som så klart tilsier at man ikke har så god som når man evt tar bilen. Men jeg rakk det fint jeg, for pappa hadde vært smart og var ferdig da jeg kom fra jobb, så jeg kunne boltre meg mens han ventet tålmodig. Han slapp å vente så lenge da, for under en time senere var jeg klar og vi tok bussen til byen.
Vel fremme var det mottakelse i Maartmannshaven (eller noe i den duren). Jeg har dessverre i min iver over at vi kunne forlate plassene våre gått fra hele bordkortet/meny/gjesteliste på bordet, og da jeg vendte tilbake var det borte. Skal si de ryddet effektivt. Uansett, i denne haven var det som sagt mottakelse, med champagne, som jeg by the way ikke liker. Og deretter to timer med taler til bursdagbarnet. Med 241 gjester (i følge gjestelisten som lå i bordkortet/menyen), så sier det seg selv at det er mange som vil si noe. Og koselig er jo det for bursdagsbarnet. Heldigvis for meg var det kanapper? kannapper? kanapeer? kanapeèr?, så jeg kunne spise litt mellom. For jeg kan jo ikke akkurat si jeg spiste veldig mye mellom jobben og mottakelsen. Men kjekt var det lell, mange gode historier, selvom jeg ikke kjente til en av dem, men jeg lo når alle lo og lot som jeg fikk med meg alt. Det er sånn man mingler.
Etter ca to timer med taler, musikk og disse små kjeksgreiene med pålegg, beveget vi oss videre til salen der vi skulle spise middag. Det var 30 småbord, som betyr 8 stk per bord, bortsett fra at 241 ikke går opp i 8, så det må ha vært 9 på ett (hvis allepå gjestelisten kom). Jeg satt på bord 30, men bordene ved siden av var hverken 28 eller 29, så jeg skjønte ikke helt systemet. Så etter introduksjon av toastmasteren ble vinen servert. Heldig for meg så drikker jeg ikke vin heller. Og med tanke på at det var tre forskjellige viner til tre forskjellige retter, lucky me! Så her var det vann all the way. Så kom forretten på bordet, den het Havets trio, og for de som kjenner meg er jo ikke jeg akkurat noe fiskemenneske. SÅ de tre fiske/havgreiene som kom på bordet var jo ikke akkurat i min gate. Det var kamskjell, blåskjell med noe i og noe som lignet på rekerogn. Jeg var ganske forberedt på at det kom til å bli noe sjømat ettersom bursdagsbarnet er stor innen fiskeindustrien og de bor på Austevoll. Ikke at det egentlig tilsier at de må ha fisk. Først vil jeg vise dere et bilde av borddekkingen:
Veldig fint, ingen tvil om det, men legg merke til dette:
Det er fire glass. Det er tre for mye for meg det. Jeg tror det er tre galss til de forskjellige vinene, og ett til meg. Som var altfor lite så jeg drakk vann av rødvinsglasset. Dette er bordkortet mitt:
Og her forretten:
Det ser jo litt spesielt ut.
Så etter forrett, og ennå flere taler kom hovedretten på bordet (kl. 2030). Og den så slik ut:
Her har jeg tatt en bit allerede da jeg glemte å ta bilde. Det er indrefilèt. Veldig god mat. Så flere taler og deretter desserten, noe pæregreier:
Den var veldig god, men jeg spiste bare selve puddingsaken, for etter at jeg hadde tatt dette bildet så plommen ut som en utlagt tarm, så jeg måtte le godt for meg selv. Den ser heldigvis ikke så ille ut her nå.
Så kom denne dama innom en, dog som guaiden Trygve:
For de som lurer så er det Kristine Hope.
Og deretter denne mannen her:
Arild Risnes eller noe sånt. Han er hvertfall nyhetsanker på TV2 så han kom rett fra jobben. Han kjenner tydeligvis bursdagsbarnet. Litt gøy da.
Så da alt var ferdig her, ble det kaffe og kaker, personlig spiste jeg ingenting for det fristet ikke veldig med kake kl. 0030 og natten. Så det ble heller pretsels(?) på meg. Så ble det dans og moro. Klokka litt på to takket vi for oss, og vandret ut i de sene nattetimer. Da jeg la meg nesten klokka 3 hadde jeg vært våken i 20 og en halv time og gått 20 008 skritt, så ikke rart jeg var sliten. Så veldig morsomt, for jeg tror aldri jeg noen gang igjen kommer til å delta i et privat party som er så gedigent som dette var. Men kanskje like greit for jeg syns det var litt langdrygt med alle talene. Men det aller kjekkeste med hele kvelden var at pappa'n min kom og ønsket å ha med meg på festen. Jeg syns det er litt kjekt at bare vi kan gjøre noe sammen, for jeg må jo ærlig si at det siste året har vært litt... vanskelig.
Så til restene: av disse 241 gjestene er jeg kanskje i slekt med 80 %. Mye mulig ennå fler. Jeg har ikke helt oversikten. Så hvis noen ba meg opp til dans, var det ingen som ville sagt at muligheten bød seg, for vi hadde garantert vært i slekt. For å forklare enkelt: bestefar har mange søsken. Av alle disse er det kun fire som har fått barn, men hvis jeg husker riktig og har lagt sammen tallene korrekt, fikk disse 25 barn til sammen. På denne linjen er altså pappa'n min. Så hvis vi i snitt regner at disse 25 fikk to barn hver vil det si 50 barn. På den linjen er da jeg. Disse er enten søsken, søskenbarn eller tremenninger. For meg vil det si tremenninger siden hverken Jon Erik eller noen av søskenbarna mine var der. Og siden søskenbarngjengen min er 14 ell noe, vil det si at sånn ca 40 stk er igjen på den linjen som jeg er tremenning med. Det er helt sikkert fler også. Av disse tremenningene mine har noen igjen fått barn da de er en del eldre enn meg. Men dere skjønner kanskje da hvilken stor familie jeg egentlig har hvis vi ser litt bakover i rekkene. Og denne delen som hadde bursdag, mye mulig flere av de andre også, de har "egne" navn som går igjen, så alle har liksom kallenavn for å skille dem fra hverandre. Som Pittle Harald, som er sønn av Vesle Harald, som er sønn av Haraldguten, som igjen er sønn av Harald. Er det rart man blir forvirret. Jeg er ikke en gang sikker på om det er fire Haralder eller om Pittle og Vesle er en og samme mann. Jeg vet ærlig ikke, men morsomt er det lell.
Jeg tror ikke det er så mye mer å fortelle fra denne kvelden, og jeg tror heller ikke det blir så mye fornuftigheter for jeg er helt kanon utslitt her jeg sitter. Helt sykt vondt i hodet. Bah! Sofaen her I come. Synd med det flotte været som er ute!
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar