Informativt

Dagen i dag tror jeg nesten har vært den fineste så langt i 2011. Den har i allefall vært varm. Og den er fortsatt veldig fin. Jeg stod opp sånn rundt kvart på 9 i dag, siden jeg la meg kjempetidlig i går var jeg nok uthvilt da. Så brukte jeg noen timer på sofaen før jeg gikk i dusjen. Planen var å dra til byen å bytte en DVD som jeg kjøpte forrige lørdag da Jon Erik var her, for den stoppet nemlig på 59 minutter. Og sånt er jo bare ekstremt plagsomt, så i prinsippens sak dro jeg til byen selvom det nesten koster meg det samme som å kjøpe en ny en en gang jeg tilfeldigvis er der. Jeg hadde litt god tid før jeg skulle dra og ble gående rundt her som en potetsekk med bein, da jeg kom på at jeg må jo ha med meg DVD'n. Så fant jeg den da, men filmen lå ikke inni. Nei, for den satt jo såklart i maskinen fordi jeg så den filmen sist. Men siden jeg så den filmen har jeg jo endevendt stua her da jeg driver og oljer dissa møblene mine. Så maskinen ligger i sofaen. Crap! Heldigvis var det bareå koble til strøm så virket den. Jeg tipper spilleren opp, trykker på exit og ut kommer... ingenting. HVA?? Hvor er filmen?? Nei, den ligger inni maksinen den. For når jeg tippet spilleren fant filmen sin egne lure måte å forsvinne på. Og plutselig hadde jeg ikke så god tid likevel. Etter å ha strevd en stund fant jeg ut at jeg kunne få filmen ut gjennom videohullet. Og det gikk som ingenting og jeg rakk bussen. Bah! Strev altså.

Men i posten før jeg skulle dra fant jeg et brev jeg har ventet på. I går også forresten, et brev jeg har ventet på siden 12. april, så det var på tide det kom. Det ene er fra Bergen kirurgiske og det andre fra Haraldsplass:

Det ene for skulderen min og det andre for underarmen min.

Vi kan jo begynne med det fra Bergen kirurgiske som inneholder operasjonsdatoen min og all info i forhold til denne. Og det må jeg si; 7 sider med informasjon. Eller egentlig 6 sider med informasjon og en med resepter på diverse saker jeg skal få i forhold til operasjonen. Alt fra smertestillende til infeksjonsforebyggende. Og jeg må jo ærlig innrømme at det jeg trodde var et enkelt inngrep nå skremmer meg litt. Herlighet. Det er ganske mye som skal skje i forbindelse med denne operasjonen. Både før og etter. Men jeg er veldig glad for at jeg skal få denne operasjonen og de skriver blant annet: med grunnlag av de opplysningersom foreligger er det funnet riktig å sette deg opp til operasjon. Det er godt de tar noe seriøst. Men jeg bare må få denne operasjonen for jeg kjenner at jeg ikke kan leve med skulderen sånn som den er nå. I tillegg har jeg fått to ark som inneholder informasjon vedrørende diverse ting de skal gjøre/evt gjøre i skulderen min. Om jeg skal gjøre begge eller bare en av dem, vet jeg ikke ennå. For det står eventuelt øverst på det ene arket, håndskrevet, så det er jo sikkert bare kanskje. Hvis noen har lyst til å lese mer kan du lese om acromionplastikk som jeg skal gjøre og om cuffsutur som jeg kanskje skal gjøre. Begge er skrevet av han som skal operere meg.

Så over til brevet fra Haraldsplass. Det er om en konsultasjon for underarmen min. For de kan godt sy sammen/klippe/stikke, ja, hva enn de skal gjøre i skulderen, men hvis det ikke gjøres noe med underarmen min, vil/kan det skje igjen. For det er jo i underarmen problemet mitt ligger. Eller utgangspunktet for problemet som har oppstått i skulderen. Bah! Hvorfor kunne jeg ikke bare holdt meg unna trampolina! Jaja. Uansett, i dette brevet står det: vurderingen konkluderer med at du har rett til prioritert helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Vi må sørge for at du senest får innfridd denne retten innen 23.10.11. Det var den prioriteringen.  Så de vil altså starte utredningen/behandlingen innen starten av oktober. Jaja, det er jo bedre enn ingenting. Og prosessen er jo startet. Og det er ikke sikkert det tar så lang tid heller. For det er jo egentlig bare det tidsperspektivet de har på seg. I følge lover og regler, Jeg så nemlig samme tekst hos en på jobben, og der gikk det unna. Så en kan jo leve i håpet. Bare det ikke skjer for tett opptil den første operasjonen i mai. Herlighet. Min første operasjon der jeg selv er pasienten! Nå skal jeg virkelig få kjenne hvordan det er å være på den andre siden.

I dag har jeg også gått Munkebotn sammen med Kristine, og da fant jeg frem en gammel genser:

Den er jo egentlig ikke så gammel. Bare fem år. Syns det er innenfor rimelighetens grenser. Da jeg kom hjem igjen etter å ha fullført mine 10 000 skritt, la jeg meg tilrette på sofaen. Så ble jeg uggen, så ordnet kroppen min opp og nå sitter jeg her og føler meg mye bedre.

Jeg bare ser ikke sånn ut. Hehe.

Men nå skal jeg se om formen min er slik at jeg kan rydde inn igjen i vitrineskapet, som står og tørker etter forrige dagens oljing. Kanskje jeg klarer underdelen av skjenken også ?! Hum. Det hadde vært noe det. Uansett, vi blogges!

Remember you love me!