søndag 18. desember 2011
Den virkelige dagen derpå
Jeg er jo ingen sovegris når jeg har drukket, så da jeg våknet tissatrengt, sulten og snufsete stod jeg i stedet opp og spilte litt poker. Nå har jeg ingen ukesturneringschips igjen. Jaja, sånn går det når man går all in. I går var vi jentene ute på det vi kaller julebord, ikke akkurat noe tradisjonelt julebord, bare jentekos. Men det er jo hele poenget her. Jeg skulle SÅ ta masse bilder, i stedet har jeg noen vorsbilder og masse bilder av meg. Standard. Nå har pappa og jeg nett sett på sprinten (?), det går mye i sport når man har besøk, men det er jo litt kjekt og. Det stod alltid på da jeg bodde hjemme i disse tider. Selv vet jeg ikke om jeg hadde skrudd på tv'n, for jeg hadde ikke vært klar over at det gikk.
I går begynte prosjekt overskap. Og det var mye mere jobb og styr enn noen av oss hadde trodd. For de allerede hengende overskapene var limt til veggen i tillegg til skruene, så da alle skruene var skrudd ut, hang fortsatt skapene igjen uten mine til å rykke seg. Hallelujah altså. Det måtte to sterke mannfolk til, plenty av verktøy og god tid så løsnet endelig begge skapene tilslutt. Herlighet altså. Det å henge opp de nye igjen etterpå var en lek i forhold. Dere skal få se bilder ved en senere anledning.
Julebordet i går var kjempekjekt. Jeg merker at det ikke er helt den samme gladfølelsen som tidligere, og det kommer nok mye av at alt er blitt så seriøst og jeg stort sett er sliten og har andre ting jeg heller skulle ha gjort. Men det var kjempekjekt. Vorsene er jo nesten alltid det beste, god musikk, gode venner og gode samtaler. Ingenting kan slå det, selvom dansing på byen også er meget kjekt. Og vi danset. Heldigvis brukte ikke bussen like lang tid denne gangen, så det var bare deilig å slappe av der på vei hjem. Kjekt å ta bussen sammen med Kristine også. Det er lettere når en er to.
I dag blir det bare kos videre med pappsen. Han drar i kveld så man må virkelig nyte tiden. Ikke lenge til jeg skal hjem heller. Halvannen uke. Så sånn sett er det ikke stort å ta på vei for. Men i mellomtiden venter jobb og julefeiring. Kan jo bli kos det også.
Remember you love me!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar