En noe turbulent dag

Etter å ha lagt meg noe seint i går kveld til å skulle stå opp tidlig i dag, og våknet midt på natten med krampe i høyre legg, var jeg übertrøtt i dag tidlig. Jeg kjenner den krampa på baksiden av leggen fortsatt. Kan ikke skryte på meg at den er noe god. Jeg var tidlig ute på flyplassen i dag etter å ha vært meget heldig med bussene. Jeg lå hele 20 min før skjema da jeg ankom flybussen og rakk en tidligere buss. Det eneste det betyr er 20 min lenger på flyplassen. Som ikke akkurat er verdens morsomste sted. Jeg kom i hvertfall frem til en ganske så tom flyplass, sjekket inn, ikke mange som hadde gjort det før meg da jeg kunne velge og vrake i sitteplasser, gikk gjennom security-kontrollen som en drøm og satte meg på gate. Jeg var ganske trøtt, hadde en anelse vondt i hodet og hadde mest lyst til å sove. Hva er det værste du kan tenke deg i en slik situasjon? Jo, et Widerøe lekefly, barn med altfor mye energi og søsken som krangler inni en hult lekefly. FANTASTISK! Det var bråk over alt. Det er altfor tidlig å begynne med så mye bråk og ståk, når folk halvsover med nesten vondt i hodet. Slik satt jeg da, i halvannen time (for jeg hadde jo altfor god tid som jeg kunne brukt til å sove lenger i senga mi) før flyet endelig kom fra Oslo og vi kunne forberede oss på boarding. Det gikk heldigvis fort fra vi begynte med det, til vi var i lufta. Ca. 10 min forsinket, men dette fløy vi inn igjen.

Vel på bakken på Gardermoen parkerte vi så langt unna baggasjebåndene som vi kommer. Helt på tuppen av innland, det var så langt ute at vi gikk av flyet, ut på bakken og over veien og inn i enden på terminalen. Kjempegøy. Så da var det bare å gå da, gå, gå, gå. Men det gjør jo egentlig ingenting når man i enden må vente på baggasjen likevel. Vente, vente, vente. Det tok jo egentlig ikke noe lenger tid enn vanlig, men det er veldig sjelden jeg venter på baggasjen, derfor blir det jo en ganske så stor omveltning. Baggasjen min kom tilslutt da, hverken først eller sist, men akkurat greit. Den kom nok mer mot førsten enn mot slutten. Da styrtet jeg bare ut derfra.

Bestemor og bestefar hentet meg da alle andre var på jobb. På veien hjem stoppet vi og spiste, for de gjør nemlig ikke det alene, så kjørte vi hjemover. og da ender jeg jo så klart bak en sinker i 80 sone. Er det noe jeg virkelig ikke liker så er det folk som kjører i 60 i en 80 sone. De har ingenting der å gjøre da. Heldigvis hadde han vett til å kjøre til siden og slippe meg frem. Jeg tror de var turister.

Jeg merket også fort hvor mye hu Dagmar har hærjet her hjemme. Det ligger trær overalt, knekte trær, trær dratt opp med rota og bare trær. Et sted langs gamle veien hadde det vært stengt, da de måtte sage opp trærne som lå i veien for at bilene skulle kunne passere. Det lå igjen granbar og sagflis overalt i midtrabatten. Så jeg tror de har merket Dagmar mye mer enn det jeg gjorde hvertfall.

Vel hjemme skulle jeg nesten bare snu i døra da jeg skulle til frisøren kl. 15. Igjen endte jeg jo bak en sinker. Samme type som sist. Jeg var allerede sent ute da det er masse is her og jeg nesten ikke kom opp bakken. Så jeg hadde jo ikke akkurat verdens beste tålmodighet. Så klart skulle jo bilen akkurat litt langt som jeg skulle. Men da vi kom over i 60-sona gikk det bedre. Jeg rakk akkurat frisøren på minutten. Heldigvis, jeg liker ikke være sent ute til slike ting. Trøsten er at jeg kjenner frisøren. Men det gikk jo fint.

Nå sitter jeg hjemme og ser på TV og slapper av. Deler av julegavene er delt, men siden pappa og Jon Erik ikke er hjemme, gjenstår de gavene. De er på romjulscup i Eidsvoll. Så da får jeg se om jeg holder ut til de kommer hjem, eller om jeg må kaste inn håndkleet tidligere. Foreløpig lover det godt, for både trøttheten og hodevondtet er borte. Hallelujah *bank i bordet*. I morgen skal jeg prøve å "lure" med meg Jon Erik på Jessheim, jeg trenger bil nemlig, for at jeg skal få handlet den siste julegaven. Så da får vi se hva som skjer.

Men nå skal jeg kose meg litt mer her, så blogges vi kanskje i løpet av de nærmeste dagene. Beklager ingen bilder siden jeg sitter på pappa sin pc. Min står igjen i Bergen.

Remember you love me!