Etter at jeg fikk hjertet mitt trampet over og knust i alle mulige tusen biter av gutt som kom fra et sted som minner om både Feiring, Finstad og Fenstad, men som det ikke er, har jeg ikke stresset med noe som har med kjærlighet å gjøre. Jeg har vært meget relax, og nytt livet med bare meg selv å tenke på. Nå er jo dette noen år siden, og ja, jeg er helt ferdig med gutten som kommer fra dette stedet jeg ikke kommer på som begynner på F. Men det betyr vel ikke alltid at man er klar igjen?? Eller klar er kanskje feil ord, for jeg tror at alle egentlig er klar for kjærligheten, bare man møter den rette.
Jeg vet ikke om jeg allerede har nevnt det, men jeg har noen venninner som har drevet å lurt i buskene. Fryktelig slitsomt med venninner som prøver å koble deg med gamle eks kjærester og stebrødre, eller generelt bare feil stil av det motsatte kjønn. Ikke fordi at jeg ikke setter pris på deres forsøk, men når forsøkskaninene er helt feil, blir hele konseptet feil liksom.
I går var jeg på pinnekjøtt hos N. Jeg har egentlig aldri spist pinnekjøtt ordentlig, og jeg må jo si at det er jo godt, men fy for en jobb all den pellingen og rensingen. Det er derfor jeg ikke spiser hverken ribbe eller pinnekjøtt. Og nå fikk jeg det egentlig klarlagt en gang for alle.. Men nå var det ikke pinnekjøttet som var hovedsaken her. Det var det at N minte meg på at jeg jo liksom skal møte Mister Right om noe sånt som seks mnd. Nesten gang jeg skriver sånne generelle innlegg skal jeg være litt mer forsiktig med tidsperspektivene. Jeg skal heller la de være litt mer åpne.. Men joda, hvis du (les Mr. Right) vil spankulere inn i livet mitt om seks mnd - be my guest.
Men igjen, jeg stresser ikke, og jeg mener fortsatt jeg har plenty av tid. Jeg har venninner som er eldre og som ikke er det spor lenger enn meg. Men jeg har også gamle venner/bekjente som er akkurat like gamle og som popper ut unger i flust. Ikke det at jeg er klar for barn, langt derifra..
Min første store kjærlighet ble forresten pappa her for noen få uker siden. Tror ikke det er to en gang. Men det er jo litt rart å lese, når du en gang i tiden håpte at det skulle bli dere for evig og alltid. Vi vokste dog fra hverandre for lenge siden, men likevel, det er litt rart. Ikke fordi jeg i alle år har gått rundt og håpt at det skal bli oss, men fordi det var noe der en gang i tiden. For sånn 10 år siden. Herlighet, jeg begynner å bli gammel.
Jeg kan jo også si at jeg i min alder ikke lenger ser etter Mister Right Now, mer heller Mister Right. Men man må jo gjerne innom disse Now gutta før du finner den rette. Noen er så heldige å treffe sin alt på videregående, noen faktisk på ungdomskolen. Men det er jo her alle froskene kommer inn i bildet. Man må gjerne kysse noen frosker før den ene viser seg å være en prins. Den prinsen du skal leve sammen med for alltid. En dag vil min frosk også bli en prins.
Notat til K: Nei, dette er ikke et skrik om hjelp!
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar