Kjekke ambulansefolk, 17. mai og tonnevis med jentekos

Ja, da var det yet again innleggstid.

Endelig går denne uken sakte, men sikkert mot slutten. Arbeidshelgen er over og nå er det late timer som nytes på sofaen.

På torsdag var det jo som alle vet 17. mai. Norges bursdag. Og som mange sikkert fikk med seg så jeg var oppe übertidlig på en nokså regntung og grå nasjonaldag. Jeg var litt i tvil om jeg i det hele tatt skulle bevege meg utendørs denne dagen, men så tenke jeg: shit hell, jeg har bare fri dette året, ikke sikkert jeg har fri på lenge (hvis du ser bort i fra i 2014, men da skal jeg jo hjem og feire 200 års jubilanten). Så derfor ringte vekkerklokka mi 0700, men N lurte meg, så strengt tatt var det ikke nødvendig med vekking før 0715, men det fikk jeg ikke vite før det var forseint. Så spiste jeg en rask skive før jeg hoppet inn i bunaden. Alltid like kjekt. Eneste greia var at jeg ikke strøk skjorta mi, men det gjorde ingenting. Ingen som så det likevel (greit ikke mamsen var til stede). Så dro jeg avgårde til N og derfra videre til ei venninne av henne der vi spiste frokost. Deilig frokost. Jeg tror aldri jeg har spist ordentlig 17. mai frokost, men nå er det jo første året på evigheter jeg har helt fri 17. mai.

Etter frokosten gikk vi videre for å se på hovedprosesjonen. Vi var veldig heldig med været akkurat når den gikk, for var ikke veldig mye regn på det tidspunket. Så da stod vi ute under hele prosesjonen og det er lenge siden jeg har sett et så sykt 17. mai tog før. Det er helt klart noe annet enn det kjedelig barnetoget i Oslo. Det er sikkert og visst. Så det var kjempestas. Men jeg måtte også innse at jeg mye heller skulle gått i toget enn sett på det *savn*.

Så var jeg en liten tur innom jobben, jeg hadde lovet noen av pasientene at jeg skulle svippe innom. Deretter dro jeg hjem og tok av meg bunaden. Det er alltid veldig stas å ha den på, men like stas og få den av igjen etterpå. Jeg har funnet ut at skoene mine på en eller annen finurlig måte gir meg vondt i lilletærne, helt til jeg tar av meg skoene. Og det syns jeg er litt rart, ettersom skoene er en hel str. for store til meg. Av en eller annen grunn har vi kjøpt store bunadssko til meg en gang i tiden. Så la jeg meg godt til rette på sofaen mens jeg spiste pølser. Noe JEG forbinder med 17. mai, rømmegrøt my ass!

På kvelden var jeg oppe hos K en tur, vi bare lå og slang på sofaen, og flyttet oss etterhvert inn i sengen da K var redd K skulle søle kapteinen ut over hele senga. Så ble det Hotel Cæsar og Paradise, fordi K ser på det, jeg må tydeligvis bare lide meg gjennom det :P

For å hoppe litt tilbake i tid, så har det virkelig vært masse girl on girl action denne uken. Kjempestas og bare slappe av oss jenter i mellom. På tirsdag hang vi her, koste oss med Cæsar, yet again, og sladder. På onsdag var det filmkveld og popcorn hjemme hos K, der jeg ryddet og brettet alle klærne til den mannlige K. Og som takk for det skal han se en jentefilm sammen med meg og K. Eller som han ser det: lide seg gjennom halvannen time med jentepiss. Så nå gjelder det å finne den ultimate jentefilmen til han slik at han nesten dåner. Så har dere tips kom med dem. Jeg tenkte kanskje Crossroads. Den må vel være bra??

Så hang vi jo igjen på torsdag. Så det har vært mye kos denne uken. Det er det som er så deilig med å jobbe dagvakter, du får litt mer ut av uka, i hvertfall jeg som ikke gjør stort før en seinvakt.

Så for å hoppe ennå litt tilbake i tid, litt sånn innimellom alt den andre her, så kommer vi til ambulansefolkene.

I hvertfall, jeg satt i lunsj, vi ventet på am. med pas. fra HUS eller HDS. Og de kom da jeg satt i lunsj. Så gikk de feil vei ut av heisen og jeg måtte sprette opp uten sko for å korrigere han ene som kom. Så sier han: du kan vel vise vei du da. Så jeg fant skoene mine og ble med han ned. Vel fremme; låst. Så jeg måtte ringe etter nøkler. Og mens vi ventet kom det to ambulansefolk til, en av hvert kjønn. Så gikk jeg rundt å susa litt, og da jeg gikk tilbake hadde de stått og lest på 17. mai-feiringslappen vår. Så spurte de hvorfor vi feiret den 16. i stedet for den 17. På dette tidspunktet rødmet jeg kraftig, og jeg kjente fargen spre seg mer og mer oppover kinnene mine. Og det er jo ikke til å stikke under en stol at de to mannlige am.sjåførene så ganske bra ut. Så jeg følte meg enda dummere. Så jeg svarte så godt jeg kunne da, uten helt å vite om det jeg sa var helt rett. Men jeg dobbelspurte N etterpå og hun sa akkurat det samme. TG!

Men jeg må si jeg syns det er litt typisk, her har jeg ikke sett ÈN kjekk ambulansesjåfør i løpet av mine snart to år på sykehjemmet, også kommer det to stk. på en litt heseblesende og dårlig dag. Og da snakker jeg dårlig-hårdag-dårlig. Snakker om å gjøre inntrykk. Men det var nå ukens høydepunkt. Så nå drømmer jeg bare om at han lyse skal komme tilbake og sweep me off my feet. Skjønner ikke hvorfor alt høres så mye bedre ut på engelsk.

Så hva skjer nå?? Jo, nå skal jeg krype ut av sofaen og unnagjøre dagens rockeøkt. Det trengs visst det også.

Remember you love a man in uniform!