Hei folkens. Det går lenge mellom hver gang, men jeg er fortsatt en livssnyter og må ærlig innrømme at det er mye mer morsomt å gjøre andre ting enn å blogge om uformelle og kleine historier her.Men i dag var det heldigvis litt drama, det var nå et drama ganske mange mennesker skulle vært foruten, men likevel et drama.
I går var jeg hos legen min, igjen, angående skulderen min. Siden de siste MR-bildene var fine, har vi nå blitt enige om at jeg skal prøve fysio. Legen min var enige i det, de som opererte meg var enig i det, jeg bare delvis enig og lommeboken min ikke enig i det hele tatt. Så vi får nå se hva det blir til. Jeg må nå i hvertfall prøve i håp om at det skal gjøre en liten forskjell, men blant turnusjobbing og andre som skjer så blir det spennende. Må vel bare ta meg tid. Det som er er tiltaket i alt det her, er å kontakte en fysioterapeut. Sukk. Det tid, den sorg. Jeg fikk i tillegg resept på en krem/salve som kanskje kan lindre litt. Foreløpig har jeg ikke prøvd den da jeg har vært fin i skulderen siden i går.
I dag har jeg fri-før-helg. Den har jeg brukt til nesten ingenting. Jeg sov til kvart på ti. Da ble jeg liggende å lese i min nye bok. Jeg kjøpte nemlig denne boken
i går etter at jeg hadde vært på apoteket. Jeg har jo presentert dere for denne forfatteren tidligere, og jeg tror jeg har lest alle bøkene hennes i denne typen bok. Dette er den nyeste og jeg er allerede ferdig. Jeg blir altoppslukende i bøker som fenger meg at jeg aldri klarer å legge den fra meg.
Så etter at jeg våknet lå jeg i sengen og leste til 12. Da var det på tide å stå opp, spise og dusje. Deretter leste jeg mens jeg ventet på at tiden skulle snirkle seg av sted til jeg måtte dra til MR, denne gangen av kjeven pga den kulen jeg fant. Jeg leste på bussen til byen og mens jeg ventet på min tur. Herlighet. Jeg var helt oppslukt.
Da jeg var ferdig på MR ble jeg gående litt rundt i byen, innom diverse butikker og slikt. Det er ikke veldig ofte jeg er i sentrum, så må benytte sjansen når den byr seg. Så plutselig kom det en bil med blålys, en slik vanlig bil fra brannvesenet. Ikke de store røde liksom. Så like etter kom en politibil. De stoppet like ved der jeg var og jeg skjønte ingenting. Derfra gikk det fort. Det kom ennå flere politibiler, så store røde brannbiler og en haug ambulanser. Så gikk det opp for oss alle at det brant i en bygård. Jeg så ikke helt ordentlig fra der jeg stod, men på alle bilene som kom til virket det nesten katastrofalt. Vi så det veltet røyk ut av bygningen og brannvesenet kom raskt i gang med stigebilene sine. Da jeg endelig gikk fra stedet hadde det samlet seg noe sånt som 10 ambulanser, 7 brannbiler og minst like mange politibiler. Det virket som om alle på jobb denne dagen i disse etatene var på dette stedet. Syke tilstander altså. Da jeg satt på bussen og vi kjørte forbi Bryggen så jeg ikke røyk, men derimot bilkøen som hopet seg opp etter at politiet stengte den ene gaten. Litt lenger ned i veien møtte vi den 8. brannbilen. Tilstander. Og da jeg kom hjem måtte jeg sjekke nettet, og det står om brannen både i BA og BT (trykk på avisnavnet for å lese). Så det må jo sies å være litt alvorlig likevel. Heldigvis er ingen skadet og det er jo det viktigste. Men litt deilig å se at det faktisk fungerer når det skjer noe slikt, det er jo de vi da liksom skal stole på. Så kjekt å se at de gjør jobben sin. Alle cred til dem.
Siden jeg kom hjem har jeg ligget på sofaen og lest ut boka. Den var like forførende og deilig som jeg trodde den kom til å bli. Nå venter jeg bare på flere bøker. Men før den tid, så skal jeg gå å putte øredobbene mine tilbake i ørene. Det er liksom aberet med MR, det er bare å plukke av seg smykker og BH. Kjempegøy hver gang. Heldigvis kan man beholde resten av klærne på. Det skulle tatt seg ut om man måtte gjøre en sånn undersøkelse nesten naken.
Jeg kan jo også gledelig fortelle at jeg har fått feriepenger og igjen på skatten. Så kontoen min bugner av gledelige overraskelser. Hadde det bare ikke vært for at halvparten av feriepengene/lønn gikk like fort ut igjen som de kom inn. Jaja, sånn er det å være gjeldsslave. Men jeg klager ikke jeg altså. Kom forresten på at jeg har en mobilregning liggende også. Kanskje jeg bare skal kaste meg ut i det og få det unnagjort?!
Jeg har også lurt på om jeg kanskje burde kjøpe meg nye telefon snart. Min to og et halvt år gamle Nokia-telefon begynner å bære preg av å være så gammel. Den har vært i bakken uendelig mange ganger, og den øverste delen av dekslet sitter ikke der det skal. I tillegg er det en hel haug med riper (det ene klarte jeg jo å lage da den var nesten helt ny, jeg trodde jeg hadde skrevet ett innlegg om det tidligere, men jeg finner det ikke igjen. Hum, jeg fant dog mye annet bra fra en herlig tid da jeg jobbet i Jetpak, så det er bare å bla tilbake i arkivet). Men som jeg skrev til en kollega på Face:
"Nå skal du høre Hilde, jeg er en slik jente som, når det gjelder slike ting, må se, oppfatte, vurdere, konkludere og handle før jeg gjør noe. Og ikke løpet av noen sekunder, jeg er heldig om jeg klarer å bruke en mnd.. på hvert av trinnene.. Så foreløpig har jeg min gamle og trofaste Nokia som aldri vil meg vondt!
Så vi får nå se. Den tid, den sorg. Tydeligvis mye av det ute å går om tiden.
Nå hadde jeg store planer om å se Allsang på Grensen kl. 20. Det er sjelden jeg ser på TV og er det noe jeg vil se glemmer jeg det stort sett. Så i dag hadde jeg derfor skrevet en huskelapp til meg selv. Men da jeg skrudde på TV'n for å se Allsang kl. 20, var den ferdig fordi den begynte 19 pga fotballkamp. Takk skal dere ha. Så nå skal jeg se den på Sumo i stedet mens jeg rocker. Hurra for Sumo!
Vi blogges.
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar