God lørdag folkens. Håper alle slapper av hjemme med minst mulig på plakaten. Personlig så har jeg brukt dagen til å få unna noen ærender jeg hadde, samt at jeg har slappet av. Jeg sov maks lenge i dag, helt utrolig til meg å være, men mulig jeg hadde noe tapt søvn å ta igjen, selvom jeg egentlig mener at man ikke kan det. Men på en slik regntung lørdag gjør det ingenting om mye av dagen tilbringes i sengen. Jeg har forsatt til gode alle de andre planene jeg har her hjemme, men jeg har jo hele søndag i morgen også. Og søndager er jo dobbelt så lange som de andre dagene, så satser på å få noe gjort da.
Så hva har skjedd de siste ukene siden siste vi snakket?? Pappa og bestemor var på besøk her pinsehelgen som jeg allerede har skrevet om tidligere og til helgen kommer mamma og bestemor på besøk.
Venninnen min Stine var her helgen for to uker siden. Da koste vi oss lørdagen med frokost på Egon før vi gikk en liten runde i byen og deretter en runde på Åsane senter. På kvelden gasset vi oss opp til vors sammen med Kristine og gutta. Deretter bar det ut. Jeg har akkurat virkelig sett på bildene fra denne kvelden og det er egentlig ingen av det som sømmer seg på nett. Halvparten av de 45 bildene, er dårlige bilder som kan gå rett i søppelkurven. Haha altså! Men kjekt var det, helt til vi måtte stå i kø for å komme inn på byen og jeg holdt på å tisse på meg. Seriøst, da snakker vi skikkelig pain. Og når vi først kom inn var det så mye folk at det var meste laget. Jaja, vi var dreamteam anyways vi. Som plaster på såret kan dere få et bilde fra kvelden, av de bedre.
Så har jeg vært på ny MR av skulderen min der bildene kom tilbake helt fine, så på papirer er jeg frisk som en fisk. Så få vi se hva som skjer der i gården.
Så har jeg endelig vært på Haukeland hos en fantastisk (han må jo være ortoped) ortoped der, som endelig kunne fortelle meg hva som er "galt" med min høyre underarm. Det ene beinet mitt (ulna eller radius, jeg vet ikke hvem av dem) har voks sammen i en 30 graders vinkel i stedet for rett. I tillegg til det har nok den ene delen av de to beindelen grodd skeivt på den andre. Litt vanskelig å forklare, men de står mest sannsynlig ikke rett på hverandre som de egentlig skal. Grunnen til at jeg ikke kan vende høyre armen min opp, er pga denne 30 graders skeivheten som gjør at det beinet ikke får til å rulle rundt det andre som egentlig skal skje. Så nå vil han sende meg på CT for å få kartlagt helt sikkert hvordan det står til med ting inni der. Deretter må vi snakke om mulige avgjørelser. Han sa at skaden jeg har er fullt fiksbar, jeg vil få et arr, men det kan leves med. Det store men'et i alt det her er at han ikke kan garantere for at jeg blir smertefri. Siden jeg har vært uten denne vende-armen-opp-bevegelsen i håndleddet og albuen i nesten 13 år nå, er det mulig at det vil komme store smerter her, siden det har vært passivt så lenge. Derfor venter vi nå på CT'n og deretter vil vi diskutere avgjørelser. Han fortalte også at han nylig hadde operert ei som er fire år eldre enn meg med omtrent samme problemstilling, og hun hadde fått så store smerter at hun hadde komt tilbake og bedt de operere henne tilbake. Shit! Da snakker vi om å velge mellom to onder. For min del hadde det vært lettere om han hadde sagt det ikke gikk. Da hadde jeg sluppet å velge mellom to nesten umulige valg. Jeg kan få fantastisk fine røntgenbilder, men enorme smerter, jeg kan få fantastisk fine røntgenbilder og fantastisk bevegelse uten smerter (men det er ingen som kan si dette på forhånd) eller jeg kan la det være som i dag, noe som mest sannsynlig resulterer i at jeg må bytte jobb til noe litt lettere og ikke fullt så tungt med tiden. Hva velger man da??
Det andre positive oppi alt det her er at han legen sa at han gjerne vil operere meg. Det er dette som er spesialfeltet hans, det er dette han forsker på og det er dette han kan. Så det skulle absolutt ikke stå på det. Men som sagt, før avgjørelsen blir tatt skal alt utforskes og kartlegges. Vi må skynde oss langsomt som han sa. Vet ikke helt hvor positivt det er da, men... Tiden vil nå vise. Jeg har time igjen i september. Da skal jeg også ha vært på CT, så vi får glede oss sommeren gjennom på fortsettelsen.
Ellers skjer det ikke så veldig mye spennende i hverdagen min for tiden. Jeg er opptatt med jobb og alt som skjer over og venner. I går gikk første feriepulje ut i ferie, så nå skal det bli spennende å se hvordan ting blir på jobben med alle vikarene. Heldigvis kommer mange av de fantastiske vikarene våre tilbake fra i fjor, og det lover jo godt. Fire uker til jeg går ut i ferie. Hallelujah. Nedtellingen har begynt. Fire uker går jo SÅ fort, heldigvis.
Uff, ser klokka tikke faretruende fort på veggen der borte. Sukk. Det skulle vært dobbelt så mange timer i døgnet, men vi hadde vel klaget da også. Vi blogges folkens.
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar