Da har jeg tilbakelagt tre dagvakter. Det har egentlig gått veldig bra da jeg har vært flink til å legge meg tidlig. Men de siste nettene har jeg hatt helt sykt merkelige drømmer. Det ble ikke noe snakk om kjekke gutter og stor romanse, det var heller snakk om kreft, gamle flammer og merkelige konkurranser med klovneparykker på hodet. Herlighet, noen ganger lurer jeg på hvor jeg tar det fra. Så selvom jeg har lagt meg tidlig og fått en del timers søvn på øye, hender det jeg våknet überstresset fordi jeg drømte en dårlig drøm. Da jeg våknet i dag hadde jeg akkurat drømt om at den nye dama til min første store virkelige flamme ville kjøpe de gamle sykepleierbøkene mine fordi hun hadde begynt på sykepleien. Og det etter at vi klassevis (reunion klassevis) hadde deltatt i en konkurranse der vi jentene hadde rosa klovneparykker og pom poms. Jeg vet hvor den rosa klovneparykken kommer fra....
Men likevel, det gir jo ikke mening - i det hele tatt.
Og da kan dere jo tenke dere tre netter med sånne syke drømmer. Tror REM-søvnen min virkelig har tatt av. For de som lurer så er det i REM-søvnen vi gjør det meste av drømmingen. "En kan se hurtige øyenbevegelser på personer som er i dette stadiet, derfor har
det fått betegnelsen Rapid Eye Movement. De fleste drømmer skjer i dette
stadiet. Man drømmer helst i REM-stadiene, som også er kalt drømmesøvn.
Hjernebølgene er nesten de samme som når man er våken, men muskulaturen er
avslappet, paralysert. Kompleksiteten og intensiteten i de synlige
forestillingsbildene og drømmenes bisarrhet når sitt høyeste nivå i
REM-søvn. I både REM-søvn og NREM-søvn blir det mer drømmehallusinasjoner, men mindre
eksekutiv tenkning, jo senere på natten søvnstadiene forekommer. (Kilde wikipedia)
Jeg har også drømt om noen mennesker som freaker ut på restaurant fordi vi tok et bord før de. Det endte med at de plaget oss gjennom hele besøket, tok bilder og slikt av oss. Så vi rømte hjem til det som var oldemor sitt hus, akkurat slik det så ut da hun levde og jeg var liten. Og der gjemte vi oss. Og så de komme etter oss gjennom florlette gardiner. Det er kanskje normalt å drømme bisart. Ikke vet jeg, jeg bare vet at mine drømmer innimellom er på kanten, og noen ganger over kanten, av det som er normalt.
Greier med drømmer da, har jeg leste, at om du ikke tenker på drømmen din med en gang du våkner så glemmer du etterhvert drømmen. Den vil bare bli mindre og mindre. Det er derfor vi ofte våknet opp av en drøm og ikke husker hva vi drømte. Jeg husker ikke hvor jeg leste det og ikke finner jeg det på nett heller. Men er ofte det at jeg våkner opp urolig, og ikke kan husker hvorfor jeg har slik hjertebank. Det er vondt å våkne opp sånn. Enda vondere er det å våkne opp mens du griner. Det har skjedd meg. Øynene mine var helt gjennomtrukket av tårer.. Huff..
Dagen i går begynte sykt bra, for deretter en massiv smell. Jeg stod opp som vanlig, gikk på badet, spiste, pusset tenner, kledde meg og dro avgårde. Rett før Eidsvågtunnelen støter jeg på litt kø. Så tenker jeg at K kanskje har sendt meg mld for å advare meg og akkurat i det jeg tar den opp ringer K. Det viser seg at da vi var på senteret kvelden før la hun nøklene i sidelommen på bilen min og glemte de. Hun kommer seg derfor ikke på jobb fordi hun har ikke tilgang til bilen. På dette tidspunktet er jeg nesten på fremme på jobb. Hurra! Men jeg måtte jo bare pent snu slik at hun fikk nøklene sine. Kjempestart på dagen. Og grunnen til at jeg ikke fikk med meg at hun hadde ringt 7 ganger og sendt 4 sms var at jeg ikke hadde lyd på. Skrur aldri på lyden på mobilen om morningen i fare for at den skal ringe under rapporten eller i vesken på kontoret når sjefen er der. Det er så kleint det. Så skrur på lyden når jeg går fra jobb. Ikke tenker man at noen skal ringe deg kl. 07 om morningen heller, så du kjører til jobb med god samvittighet, for det skjer jo ALDRI noe.
Snakker om mobil, jeg har levert mobilen min på service. Har hatt skikkelig problemer med å sende/motta MMS. Og nå når det skjedde for 6. gang leverte jeg den like godt til service, for man blir jo lei i lengden av alt tullet. Er grenser for hvor lenge jeg skal være snill pike og. Men de har nå heldigvis ikke vært annet enn hyggelig og vennlige og hjelpsomme, så nå blir det spennende å se om de finner ut av det. For det MÅ jo være en feil i mobilen ett sted. Det er ihvertfall IKKE MIN skyld. Så det må de evt. lenger uttpå landet med.
Nå har jeg tatt meg en velfortjent fridag før helg. Jeg vet ikke om det egentlig er så mye å juble over pga. helgen, men, men.. Morgendagen skal jeg bruke til å se etter skyvedører. Rommet mitt trenger virkelig noe nytt. Så det blir jo spennende å se hva jeg får til. Ellers blir det lite effektivitet tror jeg. Sove akkurat passe til at jeg ikke blir helt gelé seinere på dagen og bare kose meg. Kommer helt sikkert til å ta litt tid med de dørene. Jeg må helt til Os. Jeg vet ikke en gang hvor Os ligger. Pappa har forklart meg litt så vet hvor jeg kjører. Heldigvis har jeg GPS til krisefall. Hurra!
Helt tilslutt... Jeg vet jeg er litt i overkant engasjert, men bær over med meg. Hotel Cæsar! Herlighet. Når Jens August får beskjed om at det IKKE er Aalborg-viruset gir han ikke beskjed til de andre på hotellet, i stedet bruker han det til egen personlig vinning. Det er for så vidt greit. Men etter at de er sluppet ut ser vi Arnfinn snakke med Monica der han sier at Jens August hadde fått beskjed. Så sier Monica at de ikke hadde fått beskjed av Jens August. Fortell meg hvordan Monica Nymann kan vite at det ikke er komt noen beskjed fra Jens August?! Hun stod jo i heisen sammen med Juni og freaka helt ut fordi hun ikke ville dø. De kom først ut etter at Arnfinn hadde sluppet inn på hotellet og alle andre ut. Så hvordan kan Monica, som var for opptatt av å skrike ut Juni oppe i kontorlandskapet, vite at den beskjeden ikke var gitt videre. Nei, hva gir'u meg. Det syns jeg var teit!
Glemte å si en ting, i dag hadde vi besøk av Hellen skoles musikkorps på jobben. Det er jo ingen hemmelighet at jeg brenner litt for korpsmusikk. Jeg ble så glad bare jeg så instrumentene. De spilte ikke så mange sanger da de ikke hadde øvd inn så mye. Men de var kjempeflinke og jeg fikk bare enda mer lyst til å marsjere. Helt tilslutt (nesten) spilte de den populære sangen fra Pirates of the Caribbean og mitt hjerte blødde. Huff. Det var vondt og flott på samme tid. Jeg bare syns den melodien er SÅ fin når de spiller den med de typiske korpsinstrumentene. N sa de ikke kunne marsjere, jeg kan gladelig lære alle som en og marsjere. Bare skrik ut..
Nei, nå har dere fått nok i dag. tror jeg skal se hva de andre har gitt. Vi blogges.
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar