Jeg får blogge litt før jeg kryper til sengs siden jeg tydeligvis har sovet av meg trøttheten.. For da jeg stod opp i dag tidlig var jeg en slagen kvinne.. Og jeg har vært helt ødelagt på jobb i dag.. Sukk.
Det har blitt noen kvelder for seint de siste dagene og det slår jo selvfølgelig ut i dag, så da jeg kom hjem spiste jeg ei skive og gikk til sengs. I hvertfall oppå dyna, men under pleddet. Jeg tenkte halvannen time var fint, men da halvannen timen var over sov jeg like godt en time til. Så da sov jeg fra halv fem til sju. Jaja, sånn kan det gikk liksom. Og derfor har jeg tonnevis med energi nå.. Sukk. Men snart skal jeg krype til sengs slik at morgendagen i hvertfall blir sånn nogen lunde.
Jeg kan også endelig fortelle hva prosjektet mitt har vært: bursdagsgaven til K. Hun fylte jo 24 år på onsdag og gaven var dette:
Album fra våre to år sammen. Her er en liten smakebit.
Jeg er ikke noen stor scrapper av meg og det er ikke meningen heller. Meningen er å få alle minnene ned på papiret.
Så klart i kjølevann av slik ting dukker det opp ting du helst skulle glemt. Og denne gangen var inntet unntak. Det dukket plutselig opp noe sånt som 7 album som er halvferdige. Snakker om halvt engasjement. Men nå har jeg hvertfall fått gjort ferdig det ene. For det er jo faktisk sånn at jeg har limt inn alle bildene, det er bare teksten som mangler. Problemet er at jeg ikke vet hva jeg har tenkt den gangen jeg limte inn bildene sånn og sånn og slik og slik. Så derfor blir det litt sånn halvklønete, men det ble bra likevel. Husket ikke alle navnene så måtte jukse litt på facebook. Men her er hvertfall en sniktitt på albumet jeg gjorde ferdig i dag. Det er fra min siste korpstur i 2010.
Jeg fikk verdens beste avslutningsgave siden jeg skulle slutte og det var en drill.
-En gang drillpike, alltid drillpike.
Jeg blir litt sånn halvt nostalgisk når jeg ser tilbake på denne tiden i livet mitt. Jeg savner uniformen min, om det er mulig å savne en uniform. Alle medaljene mine ligger et eller annet sted og planene er at de skal opp på veggen. Må bare skaffe meg en slik en medaljehenger først. Hum.. Den tanken har jeg tenkt mange ganger. Actions speaks louder than words. På tide å få gjort det snart kanskje. Sukk! A trip down memory lane!
Så nå venter bare resten og jeg vet at fire av dem er mine 3 og et halvt år på Gjøvik/Pardubice. Så det skal jo bli sånn halvt gøy å mimre tilbake til de tre og et halvt årene også. Deretter må jeg nesten begynne på mitt K og meg album. Hurra, spisebordet mitt kan bare flyte over til all evighet.
Sånn ellers så skjer det lite for tiden. Jeg skulle jo egentlig vært hos K og K på bursdagskos i dag, men vi utsatte det til i morgen siden mannfolk nå en gang er hva de er og glemmer å si i fra om avtaler de gjør. Men det var jo egentlig like greit siden jeg hadde så sykt mangel på søvn og trengte å sove meg inn igjen. Heller masse energi i morgen enn null.
Ellers har jeg hatt store mobiltrøbler, men det kan heller være en dårlig historie til seinere.
Nå skal jeg krype til sengs og se om jeg faktisk får sove eller om jeg sov meg helt ut. Håper ikke det. God natt.
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar