Hola amigos!

Ah, en ny mandag. Dagene bare flyr fra meg. På lørdag jobbet jeg ekstra dag, så jeg må si jeg føler meg litt snytt for helg. Misforstå meg rett, jeg valgte det selv, og kan se frem til to fridager når jeg måtte foretrekke det. Men nå når jeg sitter her og det nærmer seg mandag kveld, merker jeg at det har vært litt lite helg.

På fredag fikk endelig Petunia nye vinterdekk. Med de 4 gradene vi har om morningene for tiden, tenkte jeg det var best å purre på dekka mine. For man vet aldri når man plutselig skulle trenge dem. Karene i butikken var også veldig snille og satte de på for meg. Så da kom jeg hjem med fire dekk i bilen (det hadde jeg gjort uansett, men), og heldigvis for meg så har dekkene den funksjonaliteten at de ruller, for ellers tror jeg aldri at jeg hadde fått de inn. Jeg har til og med klart og stable de oppå hverandre. Jeg er meget stolt av meg selv, selvom jeg er helt sikker på at de fleste av dere sitter hjemme og ler nå. Da jeg solgte de gamle dekka mine, tok han ett dekk under hver arm, samtidig. Jammen sa jeg jammen. De nye felgene er noe helt sykt rene og blanke og litt too shiny for meg. Så nå får Petunia og jeg grisekjøre litt slik at de blir litt mer skitne. På avstand ser der betydelig mye bedre ut. Ikke at jeg klager altså, det er nok en tilvenningssak.

Jeg må også bare si det: Var det noen av dere som så onsdagens Boligjakten?? Han single pappaen var på visning der jeg kommer fra. Den andre boligen, altså den han endte opp med å kjøpe. Da de skule vise frem dette huset viste de litt av nærområdet, og barneskolen som ble vist har jeg gått på. Den er dog pusset opp i ettertid, men det er min gamle barneskole. Bildet vi malte i gymsalen i 7. klasse henger fortsatt på veggen. De begynte med renovering og oppussing av skolen like etter at jeg var ferdig, og i utgangspunktet tror jeg det var derfor vi fikk male det bildet. Vi skulle ha avslutning i 7. klasse og skulle ha Prøysen-forestilling, og spurte da rektor om vi kunne få pynte litt på bakgrunnen. Og jaggu meg står ikke det bildet der den dag i dag. Det var sykt gøy hver gang jeg trente drilljentene mine for da trente vi jo i den gymsalen. Så det bildet har fulgt meg lenge.

I tillegg viste de også en kiosk. Den ligger like ved skolen og ikke langt til høyre for den ligger huset jeg der jeg er vokst opp. Vi har hengt mye på kiosken, da vi alltid spurte etter svidde pølser. Skikkelig snasent. Men veldig gøy å se at noen faktisk vil slå seg ned i det området. Nå skal det jo sies at populariteten steg veldig i 1998 etter at Gardermoen stod ferdig og med den veldig mange nye jobber. Jeg mener, selvom jeg da jeg var mindre ikke alltid var like fornøyd med å komme fra Dal, at det er et flott sted å bo. Kort vei til skole, butikk, togstasjon, butikker og Oslo-by er bare et steinkast unna (i hvertfall føles det slik når du er derfra).

Vel, det var mandagens lille fra meg. Nå skal jeg rydde effektivt i 20 min før Sinnasnekkeren begynner, da får jeg også tatt mine 20 minutter med ringen. Vi blogges.

Remember you love me!