Monday morning blues!

I dag er en skikkelig BLÅmandag (med null henvisninger til den ikke-snakke-om-regjeringen). Jeg har vært moody og irritert og jeg tror ikke jeg har vært den beste kollegaen i dag. Kl. 1350 da H endelig kunne dra hjem, kapitulerte jeg praktisk talt på kontoret. Jeg var SÅ klar for å dra hjem jeg også.

Nå har jeg tatt "helg" og i morgen har jeg søndag. I dag etter at jeg kom hjem fra jobb har jeg gjort absolutt ingenting. Veldig deilig egentlig. Jeg duppet til og med litt av i stolen mellom slagene, og da jeg liksom våknet opp igjen høljregnet det. Og plutselig bare noen minutter seinere var det blå himmel og sol. Jeg skjønner meg ikke på dette været jeg altså, værmeldingene kan man hvertfall ikke stole på. Ofte føler jeg at BT helgarderer seg med å melde regn, sol og litt overskyet. Da er du dømt til å treffe.

Siden jeg ikke har gjort stort i dag må jeg gjøre desto mer i morgen. Da er jo liksom Ikea-dagen min komt, men før jeg kan dra på Ikea må jeg koste i boden. Jeg gleder meg allerede.

Nå har høsten komt til Bergen for fullt. I går (jeg har jo jobbet helg) regnet det og blåste det noe så sinnsykt at jeg ikke skjønner hvordan bilene holdt seg på veien. Da jeg kjørte hjemover var det sykt mange søppeldunker som hadde vælva og i dag lurer jeg på om jeg også så en trampoline som hadde fått kjørt seg. Enten det eller så har de som eier den satt den opp på høykant inntil gjerdet mot naboen. Vel... jeg tror vinden har gjort sitt i den saken. Så hurra hurra for høstværet som ruller innover landet vår. Det er også skikkelig mørkt om kvelda. Her jeg sitter (les ligger) er det bekmørkt utenfor. Triste saker.

Jeg lurer skikkelig på om jeg skal kapitulere enda litt mer og gå å legge meg. Jeg tror egentlig at jeg vil ha SÅ mye igjen for det i morgen, for det å ligge her med tydelig vondt i hodet og stor glede for senga som venter, det er det egentlig ikke noe poeng i.

Nå skal jeg bare psyke meg opp til tre arbeidsdager til før helg. På onsdag har jeg planlagt kosekveld med K. Det er altfor lenge siden sist. Men sånn blir det noen ganger. Hun hadde jo bursdag her forrige uke. Hele 25 år. Jeg fikk mld der hun akket seg over å være halveis til 50 Jeg er jo ett nærmere, så jeg vet hvordan hun føler seg. Blæ!

2115! En tur på badet så blir den fort det dobbelte. Jeg tror jeg allerede har kapitulert. Nei, dere, jeg skal spille meg opp på PP før jeg legger meg, så blogges vi plutselig.

Remember you love me!