Forgive me Father... Again!

P.s. Dette ble et langt innlegg, for håpe dere holder ut hele veien:)

Åh, jeg er sikker på at mine er de beina som lukter best i hele verden. Det er nais å kjenne noe annet tåfis. Jeg har hatt min lengste dag på veldig lenge tror jeg, og likevel er jeg ikke sliten... enda. Hvor nais er ikke det.

Dagen startet som vanlig da ringeklokka ringte 0620. Sommerstid ringer den ti minutter seinere, men jeg må helgardere meg selv på vinterstid i tilfelle naturen skulle finne ut at den skulle pøse på med litt snø eller iskulde. I dag var det, heldig meg, ingenting. Jeg stod opp, spiste, var på badet og kunne sette meg rett i bilen og kjøre på jobb. Heldige meg, så regnet det ikke heller. Det var fullstendig opphold, mørkt, men opphold. Klokka 11 i dag skulle jeg på kurs, og siden jeg ikke helt visste hvor det var, gikk jeg litt tidligere så jeg ikke skulle komme heseblesende som sistemann. Og jeg hadde god tid, heldigvis, jeg liker i stresse slik at når du endelig kommer frem så har kremen du smurte deg med komt ut igjen så det ser ut til at du svetter, og det gjør du jo egentlig, bare forsterket med kremen, og du har ringer under armene fordi du stresset sånn, og da svettet du sånn, over at du ikke skulle finne frem og komme forseint. Osv. Det er et mareritt. Jeg var ingen av delene for jeg hadde slik en god tid, pluss at det var like lett å finne frem som det så ut som på gulesider. Kurset var informativt og spennende, så nå gleder jeg meg litt til 1. januar, for da trer dette i kraft. Nettshopping slår aldri feil ;)

Da jeg var ferdig på kurset like før 13, dro jeg tilbake på jobb. Jeg vurderte om jeg skulle spørre om jeg kunne avspasere resten av timene, slik at jeg hadde sluppet en dobbeltur til byen, men så fant jeg ut at det ville bli lenge å være i byen i tre timer før avtalen min klokka 16. Så da ble det alt i alt den letteste løsningen.

Jeg ble litt forsinket fra jobb i dag i tillegg da en som ikke har vært på jobb i dag var tilbake og trengte litt info. Det gjorde ingenting, jeg gjorde det med glede, men da fikk jeg plutselig det litt travelt. Jeg rakk akkurat bussen som gikk 1528 fra jobben og da løp jeg de siste 100 meterne. Heldigvis så bussjåføren meg og ventet noen ekstra sekunder slik at jeg fikk være med. Jeg var i byen 1540, og siden jeg hadde time kl. 16, og jeg var sykt sulten, hele matgreia i dag har vært helt ødelagt da jeg ikke har fått tatt ordentlig lunsj. Så da ble det en kjapp burger på BK. Jeg går nemlig forbi på vei til spaet. Det endte med at jeg tok resten i hånda og spiste på veien. Man kunne sikkert se lang vei at jeg hadde det travelt. Kl. 1558 satte jeg meg ned på "venterommet". Snakk om effektivitet altså. Men målet mitt var at jeg skulle rekke det og det gjorde jeg. Syns det er så kleint å komme for seint til avtaler, men mindre jeg vet at det ikke gjør noe. Jeg har vel fortalt dere at jeg er ekstremt flink til å komme forseint på spesielt vorspiel?? Og spesielt da jeg bodde på Gjøvik med S. Vi kom alltid en time etter at vi var bedt. Okey, det var en liten avsporing.

Nå har jeg fått rensket litt opp i beina mine. De er myke og de lukter som sagt deilig. Hun dama smurte de in med en skikkelig sterkt luktende lavendel olje. Hun spurte om jeg syntes det var litt too much, men hvordan kan jeg synes det når jeg kjenner at beina mine dufter. For de stinker ikke lenger lavendel, det er mer sånn behagelig. Ah, skikkelig velvære følelse. Da jeg gikk derfra kjente jeg i mitt stille sinn at jeg virkelig skulle påspandert meg en massasje, for når hun masserte beina, oh, den deilig følelsen. Og musklene mine i leggen er visstnok litt tighte. Selvom jeg ikke kjenner noe til det i dagliglivet. Kanskje de bare er tigthe. Men tenk da, en times full body massage. Oh, det hadde vært nais det. Virkelig noe jeg må vurdere heftig seriøst.

Så gikk jeg derfra da, men mine velduftene, myke bein og tankene full av massasje. Så tenker jeg innimellom all massasjen: Jeg stikker bare en tur innom Din sko og ser hva de har. Vi har nemlig ikke den butikken i Åsane (heldig for meg), så når jeg er i sentrum er det en av butikken jeg kikker innom. På lik linje med Platekompaniet. Vi har ikke det i Åsane heller. Note til de som har med det nye "kjøpesenteret" og gjøre: Jeg vil gjerne ha både Din sko og Platekompaniet til Åsane. Kanskje jeg blir litt lei dem da.

Vel, sluttlinjen, og grunnen til overskriften, er at jeg igjen har syndet. Jeg har kjøpt sko. Og jeg skjønner at siden sko er både infinitivsordet av substantivet og preteritumsversjonen, kan det være litt vanskelig å lese at det her er preteritumsversjonen. Jeg begynte for noen siden på et innlegg som handler om "penger". Jeg skriver det i gåseøyne for det handler ikke direkte om penger, mer indirekte, siden det jeg vil frem til er å bruke penger, det å ha litt ekstra. Vel, kanskje det handler om penger likevel... Nå skal jeg copy - paste litt slik at jeg slår det her sammen. Herlighet, kommer til å bli tidenes lengste innlegg.

Det er sjelden jeg skriver om ting som kanskje er best å ikke skrive om, slik som penger. Det er jo ikke akkurat kult å skrive hvor mye penger en har, hvor mye penger man får osv. Jeg føler at dette er temaer som er best latt være. Men nå skal jeg skrive om penger, ikke i form av hvor mye en har/får, men hvor lett de er å bruke, når man har penger. Har er liksom ordet her.

I høst har jeg fulgt med på Luksusfellen og noen ganger blir jeg bare sjokkert. For hvordan i alle dager kan folk bruke 107000 kroner hver måned, eller ha kredittgjeld på 1,5 mill. (greit nok, nå var dette samme paret), eller tenke at de skal gifte seg midt oppi en økonomisk krise. Det er mulig det er lettere enn man skulle tro.

Når jeg får utbetalt lønning, og alle regningene mine er betalt, er det ikke mye til overs. Derfor vil jeg ikke skryte av å ha masse penger igjen hver måned. For sånn er faktisk ikke min virkelighet. Jeg har et veldig "perfekt" budsjett. Om det er ønskelig kan jeg lage et innlegg om budsjett og slik seinere. (Kanskje jeg gjør det uavhengig av hva dere ønsker.) Budsjettet mitt er kanskje litt vel overdrevent i manges øyne, men da jeg først fikk alle de store utgiftene alene måtte det bli sånn for at jeg hele veien skulle vite at det var nok. Og spesielt da jeg tok opp lån var det viktig å vite at det var penger rundt hele måneden. For å miste leiligheten for mislighold vil jeg ikke.

Vel, i dag kjøpte jeg tre(!) par sko! Fordi jeg rett og slett fant så mange sko jeg hadde lyst på, så tenkte jeg: okey, nå har jeg spart litt penger, det er ikke penger som skal gå til strømutgifter, internett eller TV, de skal gå til meg selv og mitt. Så da unnet jeg meg de skoene. Skal se om jeg finner dem på nettsiden til Din sko etterpå. Jeg har også bestemt meg for at jeg skal kjøpe meg Iphone. Jeg har funnet ut, etter halvannet år snart med nokia, at jeg går glipp av all moroa som nokia ikke kan tilby sine kunder. Fordi de har et eget system der hverken Iphone eller samsung eller noen av de andre er med. Jeg har ikke snapchat, for det har ikke nokia, jeg har ikke wordfeud (nå er jo den bølgen mer eller mindre over føler jeg), og det gikk jeg glipp av. Sånn fortsetter det egentlig bare. Så derfor skal jeg bruke noen av pengene jeg har spart på Iphone.

Men litt tilbake til greia, Iphone kan vi prate om etterpå. Når man har penger (hvertfall når jeg har penger), blir jeg hakket mer ukritisk til hva jeg bruker de pengene på.. For litt siden fikk jeg litt penger, disse sparte jeg alle sammen av. Men for litt nærmere siden fikk jeg litt penger til, og disse bestemte jeg meg for å bruke på akkurat det jeg ville. Og hva kan jeg si, kortet blir velbrukt fordi man vet det er dekning på det. I hvertfall en stund. En gang vil det, hvertfall for meg, stoppe. Men jeg kjenner med hele meg at jeg blir mer ukritisk, ah, den buksa var fin, den vil jeg ha. Men jeg trenger ikke den buksa egentlig, for jeg har skapet fullt. Osv. Heldigvis for meg er jeg foreløpig der at jeg kan hanke meg selv inn igjen og gå tilbake til "normalen". Den som ikke kan ta seg slike friheter. Og det er faktisk utrolig deilig å være der. Så nå når jeg har kjøpt meg den Iphonen skal jeg bare være "fattige" meg. For da har jeg vært litt vill og villere trenger jeg ikke bli.

Så Iphone, som sagt har jeg bestemt meg for å kjøpe Iphone. Da jeg var på Din sko i Strandgata hadde de ikke det ene paret i min størrelse. Eller de hadde ett par, men det var lagt av. Så jeg endte opp med å kjøpe to av de der, og det siste på Galleriet. Jeg har jo litt vanskelig bein. De er litt for små for str. 36 og litt for store for str. 35. Jeg er en veldig typisk 35,5. Det er skikkelig kjipt. For det er ofte jeg føler at 36 blir for stort, men 35 butter jeg gjerne tærne i foran. I dag kom jeg over 35 sko i "voksenavdelingen". Stort sett finnes disse bare i barnedelen, så dere kan jo bare tenke dere hvor begeistret jeg ble. Og da de i tillegg passet, uten at jeg butta, gikk begeistringen over i begeistret ekstase og jeg var mer eller mindre solgt. De er jo i tillegg fiiiine. Det eneste er at det kanskje  er akkurat med plass, sik at å legge inn en såle ikke blir så aktuelt, men det jeg syns likevel 35 ser og sitter bedre på foten enn 35 med såle. Jeg vet ikke om dere er sånn, men jeg hvertfall slik at hvis jeg prøver sko som er litt for store for meg, ser det ut som jeg har pailabber. Altså, jeg føler det selv at det ser ut til at jeg har DE store beina. Og det er tydeligvis er følelse jeg ikke klarer legge fra meg. For det er sikker bare vi som føler det sånn over egne bein. Dere hadde sikkert syns det så bra ut.

Dette er de første. Har hatt lyst på noe ala dette en stund og i dag kom jeg over disse. De er tynne, altså ingen vintersko, men de er feminine og nette, og ser absolutt bedre ut på beina enn på bildet. Me like.

Disser er jeg superfornøyd med. De er mer vintersko da de er foret. SÅ superlekre på beina at jeg tror nesten jeg er litt forelsket. Me love.

De siste skoene. Disse er jeg egentlig litt usikre på. For jeg syns de egentlig ser litt jalla ut i virkeligheten. De ser ikke slik ut i det hele tatt på bildet. Det er fordi gulldetaljene syns mye bedre i real life. Jeg er ikke kjempefan av gull, jeg er mer en sølvjente, og det er sikkert derfor jeg syns de blir litt jalla. Men det som er kjekt med dissa er at de er vintersko da de har superdeilig pels inni (nesten så man må gå barbeint i de), de har litt hæl (jeg trenger hæl) og de er ikke ensfarget svart. Jeg er jo føl på å kun bruke svart, her vil det bli litt mykere.

Så tilbake til Iphonen, og nå skal jeg avslutte. Etter at jeg hadde kjøpt skoene på Galleriet gikk jeg innom en slik mobilbutikk og kikket på de nye Ihponene. Når det kommer to Iphoner samtidig blir jeg skikkelig ambivalent i forhold til hvilken jeg skal velge, men nå når jeg har sett de er jeg nesten 100 % sikker. I applestore er det 900 kr som skiller disse to nye telefonene, og det er jo 900 kr som kan brukes på andre ting eller spares. Derfor har jeg helt litt mot den "gamle" 5C, fordi jeg strengt tatt ikke trenger fingeravtrykkgjenkjenningen. Men så har jeg syntes at 5c ser litt jalla ut på bilder. Der var det ordet igjen. Men etter å ha sett 5c i blåfarge i dag fysisk, er jeg nesten ikke i tvil lenger. Jeg kommer nok til å ende opp med en rosa 5c. For er den rosa like lekker som den blå, blir det knakandes bra. Så nå må jeg bare komme til handle-stadiet. ah jeg gleder meg allerede. Kjenner det krible i handlehånda. Hvis dere evt. har noen meningen, må dere bare komme med de. Jeg er ikke fremmed for det.

Så en siste ting i dag. Da jeg gikk av bussen etter å ha vært i byen, hadde det lagt seg et heftig lag med hagl på bakken. Så virkelig ut som snøen hadde komt. Og innemellom alt dette hvite rant vannet i strie strømmer. Merkelig vær. Jeg prøvde å poste bildet på face i stad, men det gikk heller dårlig, så dere får følge med og se om bilde av "snøen" dukker opp etterhvert. Og da jeg kjørte hjemover og kom ut av Eidsvågtunnelen, var det ingen hagl. Virkelig merkelig vær.

Men nå dere, skal jeg se Farmen. Tror jeg har holdt på med dette innlegget i halvannen time nå. Shit..

Remember you love me!