Elle melle

Where to begin?? Natt til i går våknet jeg av et skarpt lys "midt i" øynene. Jeg sover generelt lett når det kommer til lyd og lys, og våkner derfor ganske ganske lett hvis det blir endringer i disse forholdene. Litt sånn omtåket registrert jeg at det var Iphonen og  den hadde denne beskjeden på skjermen:

Det tok meg noen sekunder før jeg virkelig forstod hva den mente, ikke veldig greit med nye beskjeder midt på svarte natta. Telefonen ville hvertfall at jeg skulle koble den opp mot iTunes. Klokka 0230 om natten. Tror ikke den helt hadde registrert at den er på norsk tid, kanskje den trodde den var i Asia eller noe sånt et sted godt frem i tid. Jeg kunne jo nesten ikke begynne å koble telefonen opp mot daten midt på natta, så jeg snudde like godt telefonen på hodet. For den lå jo å lyste konstant, og da får jeg hvertfall ikke sovnet igjen. I ettertid har jeg vel kanskje skjønt at det eneste jeg mulig hadde trengt å gjøre var å ta den ut av laderen.

Etter noen minutter ga jeg opp hele soveprosjektet og stod like greit opp med hele mobilen. Litt fordi jeg visste at den lå der å lyste konstant, men også fordi jeg hadde en smule angst for hva dette betydde. Så bar det inn i stua i mørket og uten linser/briller. Hallelujah for et prosjekt, men jeg trodde jo ikke det skulle ta halve natta da jeg startet. Jeg operer jo med to pc'r siden den nyeste enda ikke er fullt installert, så jeg måtte ta i bruk den "gamle" siden jeg ikke har iTunes på den nye. Vel oppkoblet: jeg har ikke den nyeste versjonen av iTunes som kreves. Så da måtte jeg installere den nye versjonen, og tok like godt begge pcene i samme slengen. Så var det igjen å koble mobilen mot pc'n: det tar 54 minutter! Åja, for 54 minutter har jeg klokka 0300. Heldigvis hadde jeg seinvakt dagen etter, så jeg lot nå minuttene gå sin gang. Krøp til sengs og satte vekkerklokka på 0400. 0400: den er ferdig med å arbeide, men det har ikke skjedd en shit. Å hallelujah. Så jeg forsøkte likeså en gang til jeg. For når jeg først hadde startet dette skulle jeg fanden meg ikke gi meg. Vekkerklokka 0450: det er fire minutter igjen til prosessen skal være ferdig. Jeg sitter og stirrer på nedtelling, teller i takt, klarer jeg å telle 60 sekunder på sekundet?? (jeg klarte ikke det btw). Samme greia skjer igjen, den bare forsvinner og mobilen er like dau. Da ga jeg opp hele prosjektet og krøp til sengs.

Jeg hadde jo store planer om å sove lenge siden jeg hadde vært våken om natten, og shite i hele treningen, men jeg våknet jo tidligere enn vanlig. Sikkert fordi underbevisstheten min fortalte meg at jeg måtte stå opp og få fikset denne mobilen, eller fordi ungen over bråkte sånn. Litt usikkert. Så jeg stod opp, gikk på badet, fikk p meg "øynene" (sikkert hele forskjellen) og gikk i gang igjen. Denne gangen kom en helt annen prosess opp som gikk kjemperaskt i forhold til de 54 minuttene om natten. Og plutselig satt jeg der med en mobil klar for klargjøring. Jeg har jo backup av mobilen min på icloud, så jeg visste jo at det meste ville ligge der, men da jeg kom inn var det jo kun det orginale som følger alle iphonene. Hvor er resten av appene mine?? Så da måtte jeg inn igjen på support-sidenetil apple (jeg hadde vært ganske mye der om natten og), og finne frem til hvordan jeg hentet opp sikkerhetskopien. Vel, jeg måtte slette hele telefonen på nytt og gjøre klargjøringen en gang til. Ikke at det i seg selv er så mye jobb. Og voila, der var alle appene, kontakene og meldingene mine. Jeg var overlykkelig. Så jeg feiret med å trene en time.

Da den timen var gått og jeg skulle sjekke mobilen, hadde jeg bare et eple som blinket mot meg. Mobilen var offisielt død igjen. Så da var det bare å prøve resettingen igjen da. Men det funket ikke. Jeg prøvde sikkert 20 ganger, og hver gang gikk den bare i hvile/lademodus på pc, og eple fortsatte og blinke mens den lagde lyd. Men blir litt panisk på denne tiden. Ikke fordi at jeg ikke skal klare meg en dag uten internett på mobilen på jobb, men fordi jeg har ingen måte å bli kontaktet på, eller kontakte folk på. Tenk om jeg hadde våknet opp syk og ikke kunne gått på jobb. Da hadde jeg måttet banke på hos naboen og låne telefon der. Så litt hysteri er det jo. Men hadde jeg ahtt fasttelefon hadde jeg nok ikke vært så stressa.

Før vi går videre vil jeg i denne sammenhengen bare si: jeg vet at man i tilfeller som dette vil bruke "gamle" dager som en overbevisning for at vi i dagens samfunn er litt smågale når det kommer til slike ting som dette. Jeg er selv vokst opp med at vi fikk internett som gikk på telefonen og man kunne ikke sitte for lenge for det kostet mye og man fikk ikke ringt. Jeg har vokst opp med at den mer nyere mobilen kom (selvom de og kunne sammenlignes litt med slagvåpen i begynnelsen), og jeg har fulgt utviklingen fra første nyere mobil kom og frem til dagens smarte telefoner. Og ja, vi klarte oss jo utmerket før, når ikke hver nordmann gikk rundt med en smarttelefon i lommen. Når vi ikke kunne sende hverandre snapper og skrive på facewallen til hverandre. Der kommunikasjonen gikk gjennom fasttelefonen og per ansikt. Og på en eller annen måte så klarte vi oss. Vi hadde ikke akkurat de store kommunikasjonsproblemene som man egentlig skulle tro vi hadde. Folk fikk tak i deg, om det var noe viktig. Jeg tror vi har glemt litt av dette, hvordan ting fungerte før vi hadde hele cyberspace i lomma. Og jeg skjønner at de fokuserer på tv og i andre sosiale medier på at man bør logge av mobilen for å logge på livet. Jeg tror vi går glipp av mye i hverdagen.

Men ja, tilbake til det jeg egentlig skulle fortelle ferdig. Etter at jeg hadde dusjet, og surfet gjennom uttalig supporthjelpe (som enten gikk på at jeg kunne ringe dem, de ringe meg, eller de kunne sende meg en link som jeg skulle åpne på ios-enheten med problem) pakket jeg sammen sakene mine og reiste ut på Humac på Åsane. For lets face it. Ikke kunne jeg ringe en venn og ikke kunne jeg logge på linken når jeg ikke kommer inn. Så jeg valgte å søke lykken. Karene bak disken var hvertfall svært behjelpelige, og selvfølgelig, når de prøvde å koble den opp mot iTunes, fungerte det (det er i sånne situasjoner du føler deg ille til mote, for du har jo faktisk prøvd, flere ganger). De 20 minuttene det tok å restarte gikk jeg rundt på senteret, fikk kjøpt meg en vase som jeg lurer på om jeg skal "ønske" meg i julegave. For jeg har så smått begynt på ønskelisten. Og da jeg kom tilbake var det bare å klargjøre den igjen. Siden det ikke var mulig å logge seg på wifi og jeg skulle på jobb om ikke lenge, restartet jeg bare telefonen som en helt ny telefon, dvs. jeg hadde ikke noen numre, alle appene og meldingene mine var borte osv osv. Den var rett og slett tom. Men jeg fikk ringt og sendt sms, og den døde ikke igjen. *klappe i hendene*

Da jeg kom hjem fra jobb valgte jeg å kjøre en gjenoppretting slik at jeg kunne hente inn backupen fra icloud. Jeg valgte den nyeste backupen i forhold til første gangen da jeg valgte den fra et døgn tidligere (kanskje det gjorde utslaget for mobilen lever fortsatt *bank i bordet*). Så la jeg meg til å sove mens den lastet inn alle appene. Det var jo det som tok tid i denne prosessen for jeg har jo kanskje litt mange apper. Jeg har ikke fått sjekket alle enda, men det er ikke alle jeg har tatt backup av, og derfor er all progresjonen min på disse vekke. Det er litt kjipt, men jeg har backup av de viktigste og det er det viktigste. Apper som Candy Crush og Papa Pear er jo knyttet opp mot facebook og derfor er ikke de krise, og facebook og snapchat krever jo bare at jeg logger inn med min bruker og da ligger jo all informasjonen der. Men jeg har lært at backup er gull verdt. Og heldigvis så gjør mobilen min en kopiering hver natt, så jeg må bare velge hva som skal være med på forhånd også gjør den all jobben. Genialt. Jeg skal være mye flinkere til det fremover, for tenk alt jeg hadde mista om det ikke hadde vært mulig. Nå tror jeg at jeg kanskje bare skal slette de appene jeg må starte på nytt i, for jeg kan ikke akkurat si at motivasjonen er så stor til å begynne helt på nytt med samme levelene.

Da jeg våknet i dag var jeg veldig spent på om det fortsatt var liv i mobilen og det var det jo som sagt. Så nå må jeg bare krysse alt jeg har for at det ikke skjer igjen. For det er helt forferdelig mye unødvendig arbeid. Og huset så ikke akkurat bra ut da jeg våknet i dag for jeg reiste hjemmefra i hui og hast i går. Så det ligger både joggesko, treningsmatte og manualer henslengt. Pluss litt annet rot. Jeg gleder meg allerede til jeg kommer hjem!

Remember I love my Iphone!