Høflighet på butikken

                                                                                                                                                           Forhåndspostet!

Jeg anser meg selv for å være en relativt godt oppdratt jente og jeg prøver så langt det er mulig å vise høflighet. Spesielt overfor fremmede. Jeg takker alltid med hånden hvis noen er så snill å stoppe for meg/slippe meg frem osv. med bilen, og jeg irriterer meg grenseløst hvis jeg gjør den høfligheten mot andre når de egentlig har hindringen på sin side, og de ikke takker meg. Jeg steller meg i den køen som er og venter tålmodig på min tur. Jeg, som andre, kan kjøre litt egostil innimellom, men generelt ligger ikke det i min natur. Jeg tenker ikke akkurat så mye på andre først, men jeg viser nå normal høflighet.

Jeg må jo si at jeg lo litt når jeg så den Alt for Norge der deltakerne fikk spørsmål om det norske monarkiet. Hvis de ikke kunne svaret kunne de spørre befolkningen i Trondheim by om hjelp. Og vi er nok er typiskt stereomenneskeslag. For de aller fleste unngikk amerikanerne, kunne ikke eller ville ikke hjelpe når de spurte om hjelp. Så klart, det kan jo i den situasjonen være engelsken, eller at de kom litt voldsomt på siden det gikk på tid, men er det slike type mennesker vi vil være?? Jeg vil ikke være et sånt menneske, og blir jeg stoppet på gaten og spurt om noe svarer jeg høflig ja eller nei.

Det jeg egentlig vil frem til er at ikke alle viser denne høfligheten ovenfor andre. Og jeg har to butikkeksempler på akkurat dette.

Den første skjedde på Kiwi i Arna sammen med Kristine sist vi hadde jentekveld. Vi hadde handlet slafsemat til oss og stoppet på Kiwi for å kjøpe brus. Det var ganske seint en lørdagskveld, og med tanke på dagen og tidspunktet var det ganske mange mennesker på butikken. Da vi kom til kassa var det en kasse åpen og vi var kanskje nummer 7-8 i køen. Akkurat i det vi stiller oss bakerst i køen, åpner de kassen til venstre for den allerede åpne kassa. Slik at køen som allerede står der bare kan dele seg i to (siden det er samme "rom" til begge køene). I samme øyeblikk som vi stiller oss i kø og denne kassa blir åpnet, kommer det ung gutt (som i sikkert noen og 20) på innsiden av oss. Han skviser seg mellom Kristine og meg og kjøleboksen med brus, og går rett i den nyåpnede kassa. Kristine og jeg bare stirret sjokkert på hverandre og halvt høylytt kommenterte hvor utrolig teit vi syns det var. Han gikk altså bare pent forbi hele køen og rett i kassa, uten medtanke på de som kanskje har stått i kø litt lenger enn han. Men karma is a bitch, og den unge mannen ble stående og vente på kameraten sin som hadde nok vett til å stille seg bakerst i køen (eller han kom kanskje bare ikke frem fordi vi sperret, uvisst). Jeg tror kanskje at han skjønte at folk så litt stygt på han for det han gjorde (de var ikke norske), for han så litt skyldbetungt ut der han stod og trippa mens han venta. Jeg lo høyt inni meg.

Den andre episoden skjedde på Ica for ca to uker siden. Jeg er så og si aldri på den butikken, men de kjørte 10-kronersmarked så jeg tenkte jeg kunne stikke innom og handle for noen 10-ere og noen lunsjkaker til middag. Etter at jeg har plukket med meg alle varene jeg vil ha, går jeg mot kassene. Det var ganske mange kasser åpne, med omtrent like mange mennesker i hver kø, så jeg stilte meg nå bare i den nærmeste. Jeg står bak et par, der den kvinnelige delen forlater den mannlige delen (sikkert for å gå i en annen butikk mens han betaler = multitasking), så vi står nå der og venter på vår tur. Så kommer det en eldre dame bak meg, som like etterpå svinger ut av køen og stiller seg halvt ved siden av meg mens hu skravler i vei med mannen foran meg. De kjenner tydeligvis hverandre og er etter all fornuft nesten (om ikke helt) naboer for hu sier noe sånt som: det var fint jeg traff på deg, for da kan jeg handle litt mer enn planen siden jeg skulle gå hjem egentlig. Hun har tydeligvis skaffet seg skyss hjem og har handlet både suragurkglass og mere til. Så blir hun stående og svime da, ved siden av meg mens hun så fint prater med naboen sin om alt og ingenting. Plutselig ser hun på meg og sier: "ja, jeg vet du er før meg. Slapp av, jeg skal ikke snike." Også smilte hun. Vel, jeg hadde ikke akkurat latt deg få lov heller.. Men så, rett etter at hun sier dette, kommer det en og åpner kassa til venstre for oss (tydeligvis er det mange som står i kø) og tror dere ikke at hu er frekk nok til å bare gå rett i den kassa siden hu praktisk talt allerede står der og svimer. Og mens hu legger opp varene siden, mumler hun halvt høyt: "ja, så snek jeg litt likevel". Han som stod foran meg bare så på meg og smilte et type smil som lignet på: "jeg beklager den skrulla". Seriøst! Hadde det vært meg som stod og svima, hadde jeg nå hvertfall tilbudt de bak meg å gå før meg. Men let's face it, jeg hadde aldri stått der å svima i første omgang, så jeg hadde bare fulgt køen riktig.

Ikke at dette i det store og det hele betyr så mye, og jeg hadde kanskje spart noen minutter til sammen (men det er jo minutter jeg kunne brukt til noe annet), men jeg syns nordmenn til tider viser så lite høflighet, eller mangel på fornuft, ikke godt å si hva som svikter mest. Og ikke at hun dama eller han gutten (som ikke sparte noe i det hele tatt) sparer mange minuttene på å ikke være høflige, på å bare gjøre det som passer for dem, og ikke tenker på at andre faktisk har stått der litt lenger enn dem.

Det her er faktisk litt som generell høflighet i serviceyrker, for noen er faktisk ikke skapt til å jobbe i yrker der de må yte service mot eller for andre. Som butikkarbeider, skrankearbeider på flyplass, lærer, sykepleier, telefonsupport osv. You name it. Det er ofte man treffer på sure ansikter, eller stemmer, når man skal handle noe eller trenger hjelp til noe. Å bli møtt med sure forklaringer på hvorfor du ikke får til noe når du står fast, eller gretne ansikter når du handler noe, er veldig lite kjekt, og får deg egentlig bare til å ville skrike tilbake til dem. Skrike at de må skjerpe seg. At de får finne andre jobber hvis det er dette de er på jobb.

Jeg har egentlig alltid jobbet i slike serviceyrker og er kanskje overmye klar over det hvis folk viser negative sider på jobben. Jeg har jobbet som tralletriller på Gardermoen og i skranken på Jetpak, og begge disse stedene er jeg et av firmaets ansikt utad. Det er da viktig i å være smilende og glad og vise frem jobben sin fra en positiv side. Man skal faktisk klare å legge bort dårlige dager og vondter på jobb, hvis det går ut over alle de andre. For man kan nesten bli like sur og grinete som den bak disken.

Moralen denne uka, og min oppfordring er: vis høflighet ovenfor andre, vær hyggelig og påkost deg et smil. Smiler du til verden, og smiler verden igjen! Og husk, karma is a bitch!

Mens dere leser dette driver jeg å rydder. Må forberede ferie på torsdag. Plutselig gikk dagene så altfor fort! Og nei, jeg har ikke skrevet alt dette nå, jeg har bare finpussa det jeg skrev forrige uke.

Ha en flott mandag og en flott uke dere!!

Remember to smile!