Å være sykemeldt - noen tanker

Nå har jeg vært sykemeldt i underkant av to måneder. Og jeg må si at tålmodigheten min begynner å bli smått tynnslitt. Eller ikke smått heller. Veldig. Jeg må tilbake til hverdagen min igjen. Snart. Helst veldig snart. Når dagene stort sett går i det samme og det skjer lite, får man lyst til å gjøre alt annet enn ingenting. Jeg tenker i hovedsak at jeg skal reise tilbake til Bergen etter kontrollen min i mars. Alt i meg skriker at jeg egentlig bør reise hjem tidligere, men jeg får skikkelig dårlig samvittighet ovenfor fysioen min. Hadde det ikke vært for han hadde jeg reist på dagen. Men jeg syns det er litt dårlig av meg å ikke la han fullføre det han har startet på. I tillegg vil det bli veldig mye frem og tilbake i mars måned. Så vi får se. Men jeg tror kanskje behovet for meg selv vil gå foran behovet for å trene med han. Kirurgen min sa at de kunne følge meg opp på Haukeland, så det spørs om jeg ikke tar han på ordet. Jeg får snakke litt med han i mars. Jeg tar det på sparket.

Sist jeg var sykemeldt hadde jeg operert skulderen. Forskjellene mellom disse operasjonene er katastrofale. Sist hadde jeg ikke vondt, det gikk fort over og ikke minst var det vår/sommer. Den gang var jeg sykemeldt i seks uker. De gikk så altfor fort. Det skjedde mye kjekke ting og jeg var mer mobil. Jeg er for så vidt ganske mobil nå og, men veldig mye i det daglige krever litt hvile etterpå. Ikke er jeg sterkt nok, ikke klarer jeg nok og ikke orker jeg nok. Jeg skiftet på senga mi her om dagen, jeg har aldri vært noe glad i re opp dyner, det er tungt, spesielt for skuldrene mine, men jeg skulle klare det, for hvis ikke vil jeg ikke klare meg alene. Jeg tror jeg skal klare det meste nå. Alt tar bare litt tid, men er det noe jeg har nok av for tiden så er det tid.

Det er kjedelig å gå sykemeldt på vinteren. Hadde jeg kunnet velge tror jeg kanskje jeg hadde gått for sommeren. Da kunne jeg tilbrakt dagene mine med å få litt farge på kroppen. Det var kjekt å være hjemme jul/nyttår, men det var egentlig det. Nå ser jeg bare fremover til sommer og sol, mindre klær og ingen tung isete snø på bilen. Den skal jo snart EU-godkjennes, og det er noen mangler på den. Jeg har derfor brukt masse krefter i dag på å måke snø av bilen min for å kunne levere den til rep snart. Det var sikkert en halvmeter med snø så tung og isete at jeg kunne satt meg ned for å grine. Ettersom bilen ble varmere og varmere skled heldigvis snøen lett av bilen i store flak etter at jeg løsnet den. Nå får det bare la være å snø på noen dager til jeg får levert den. Nåde moder jord og alle de andre om de slipper snø fra himmelen.

En ting jeg har tenkt mye på mens jeg har gått sykemeldt hjemme (bortsett fra dyre skolevesker som er latterlig, for eller mot tiggerforbud og alt det andre som sirkulerer for tiden) er at jeg ikke skjønner at folk gidder å gå sykemeldt frivillig. Da mener jeg de som manipulerer systemet, legen sin og alle kollegene til å tro at noe feiler dem bare fordi de ikke gidder å jobbe. Eller de som har vondt i vil-ikken. For det er jo ikke til å stikke under en stol at det er mange av dem. Vi har et fantastisk system i Norge som gir syke, uføretrygda og de som trenger det, hjelp. Dessverre finnes det altfor mange av dem som også utnytter dette systemet. I desember kom DENNE artikkelen på trykk på vg.no. Den handler om "second opinion", altså at en annen lege enn sykemelder skal komme med sin vurdering ang den sykemeldte. Dette syns jeg er fantastisk, og det burde komt for lenge siden. Det kommer i første omgang som en forsøksordning for de som er sykemeldt lenger enn seks måneder. Jeg håper at det er så vellykket at det blir permanent innført i hele Norge, og fra et mye tidligere tidspunkt. Kanskje de på den måten klarer å fange opp de som kun utnytter systemet og ikke egentlig har en grunn for å være sykemeldt. Det er jo ikke mange år siden at uttrykket Naver gikk for fullt. Da var det kjempepopulært å heller gå på NAV enn i jobb. Har de et så spennende liv at de ikke klarer å kombinere alt om de må jobbe??

For mange av de som utnytter systemet tror jeg det handler om at de enten er lei jobben, ikke trives i jobben eller er den type menneske som "trenger" litt "fri" innimellom. Jeg har tidligere jobbet med en/ei som var sykemeldt ett år. Heldigvis (på godt og vondt) er det slik at etter ett år sykemeldt går man over i noe som heter attføring eller arbeidsavklaringspenger (AAP), om man ikke går tilbake i arbeid, eller en kombinasjon. Da får man bare 66 % av inntektsgrunnlaget. Denne kollegaen jeg jobbet med sluttet da ett år var gått. H*n ønsket ikke å gå over på mindre lønn, men h*n ønsket tydeligvis heller ikke å gå tilbake i jobb. Dette er et slik type menneske som utnytter systemet for det det er verdt. Ryktene skulle visst ha det til at dette mennesket var den typen som gjorde slik i alle arbeidsforholdene h*n hadde vært i.

Det finnes dessverre også mange av de som ikke trives i jobben sin. Om det handler om feil utdannelse, at de ikke kommer overens med kollegene sine eller andre ting, handler det alltid om noe når man ikke trives i jobben sin. Er man smart da, så finner man seg en annen jobb. Men i stedet så velger mange å sykemelde seg det året de kan det med "full lønn", for å få masse "fri" og bytte når denne tiden er gått. Jeg har en god venninne som ikke trivdes i jobben sin og dermed ble sykemeldt. Hun var av den smarte sorten, for hun fant seg ny jobb så fort som mulig. Jeg skal ærlig innrømme at om jeg ikke hadde trivdes i jobben min, hadde jeg og sykemeldt meg frem til jeg fant ny jobb. Men det handler om at man begynner å leite etter ny jobb umiddelbart man skjønner at man ikke trives og må bort.

Jeg merker at å være i jobb er veldig sosialt. For tiden omgås jeg stort sett de samme menneskene, og å gå fra å være selvstendig stort sett hele tiden, til å dele hjem med andre, er en stor overgang, og det var det jeg grudde meg aller mest til før jeg ble sykemeldt. Jeg savner friheten min, at jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil og hvor lenge jeg vil. I tillegg savner jeg å se andre mennesker. Jeg savner kollegene mine, og vil helst tilbake på jobb så fort som mulig. Dessverre så har jeg en slik jobb som krever at jeg er 100 %  før jeg går tilbake, hvis ikke risikerer jeg at ting fort kan bli hakket verre. Jeg har innsett dette, og har akseptert at dette må ta den tiden det tar. Heldigvis har jeg en 20 % som krever mye mindre av meg fysisk, og jeg håper at når min neste sykemelding går ut, kan jeg hvertfall gå tilbake til den. Det er bedre å kunne jobbe litt enn ingenting. Kanskje jeg så smått kan gå tilbake på post og, selv om jeg har mine tvil. Jeg velger å ha en litt negativ innstilling til det, for da blir jeg ikke skuffet om det ikke skulle bli sånn. Jeg tror det hadde vært verre om jeg var kjempepositiv, og fikk slaget i trynet om at jeg ikke klarer det eller ikke kan enda. Da er det bedre å bli kjempepositivt overrasket over at jeg faktisk kan.

Til alle dere som er sykemeldt eller går på AAP, vi får være glad for at vi i Norge har dette systemet. At vi faktisk kan gå sykemeldt fordi det faktisk feiler oss noe, og likevel få akkurat den summen i lønn som vi hadde fått om vi faktisk jobbet. Det er flott at det er et godt oppfølgingssystem i forhold til NAV, og vi skal ikke grine over alle samtalene som må til. De vil jo bare vårt beste. Og vi skal være glad for at noen faktisk bryr seg nok til å ville få oss tilbake i jobb. Sånne som meg er faktisk avhengig av full lønn for å klare boliglånbetalingene, og jeg betaler skatt med glede. Det er mange som har noe å lære, og jeg håper de vil bruke 2015 til å skjønne at oppførselen dems når det kommer til "snylting" av systemet, ikke egentlig er noe særlig. Det er faktisk ganske teit!