Velkommen 27 og en halv

Så var nok et halvt år gått siden bursdagen min, og jeg har et halvt år igjen til 28. Jeg tror jeg glemte å si det da jeg skrev om operasjonsdagen min, men etter at jeg var rullet inn på operasjonssalen, spurte operasjonssykepleieren meg om fødselsnummeret mitt (eller fødselsdatoen) og så spurte han hvor gammel jeg var og det klarte jeg ikke svare på. Eller jeg mener at jeg svarte noe sånt som: Eh... er jeg 27? Jeg tror jeg er 27. Haha, jeg veit ikke helt om jeg kan klage på omstendighetene eller ikke, for det er flere ganger jeg virkelig med ta meg sammen for å svare riktig på hvor gammel jeg er. Henger tydeligvis ikke med på årene som går. Men de så ikke ut til å bry seg nevneverdig om det, så det er mulig at de tok omstendighetene til betraktning, for jeg klarte jo å svare på det første. Det som også er så fint med de nye navnelappene de har på sykehuset, er at også alderen din står det, så er du i bauta kan du jo jukse litt.

Jeg er så heldig at bestefaren min har bursdag på min halvtårsdag (og omvendt), slik at når vi feirer han så feirer vi også litt meg i smug. Så på søndag (1. februar) så hadde vi bursdagsfeiring for bestefar her hjemme. Da ble det masse god mat, kaker i overflod og familie. Mellom maten og kakene hadde mamma'n min arrangert quiz, hun stiller spørsmål vi skal svare ja eller nei på, og helt utrolig nok så vant jeg. For å si det sånn, helt utrolig. Vi trodde vel egentlig alle at enten pappa eller onkelen min skulle vinne, men jaggu meg spilte de seg selv ut av kampen. Vi hadde samme type quiz her hjemme fjerde juledag sammen med Ida og Amelia og da vant pappa. Så jeg får vel kunne være fornøyd med en plass opp fra andreplassen. Og hvertfall når det denne gangen var litt flere med i kampen.

På bursdagen kjørte jeg på med jumpsuiten som jeg kjøpte i november, like før jeg reiste til Kina. Og den er faktisk enda bedre enn jeg trodde i utgangspunktet. Så jeg må si at det var et bra kjøp. Det jeg ønsker meg nå er en jumpsuit med lange ermer, det er litt mer meg. Jumpsuiten kan dere se i dette innlegget.

Når jeg nevner jula så innser jeg at jeg ikke har skrevet noe særlig om den. Vi var samme gjengen som over samlet her, det begynner å bli noen år siden sist. Og til tross for at vi begynner å bli ganske så voksne, hadde vi jaggu 153 pakker som vi skulle åpne.

Det tok litt av kan man si. Og i mitt syn er det litt for mye av det gode. Det var så voldsomt at middagen kommer litt bakpå, fordi vi vet at vi har enorme mengder å pakke opp. Vi brukte nesten 3 timer, kun en liten pause fordi julenissen kom.

Selv fikk jeg det jeg ønsket meg og mere til, så jeg var storfornøyd. Til tross for at kanskje 10 av alle pakkene var til meg. Den store hitten denne kvelden var desidert såpe, så enten lukter vi vondt, eller det er en sikker vinner. Jeg stemmer for det siste. Men det var helt klart det vi lo mest av denne kvelden.

Vel, nå er det lunsj/middagstid snart. Jeg burde egentlig ha trent litt først og. Huskelappen peip kl. 15, som er 22 minutter siden.

Vi blogges.

Remember you love me!