God aften peninger. Nå sitter jeg og ser på MGP. Jeg har faktisk ikke hørt Norges bidrag i år (om jeg ikke har hørt den på radioen uten å vite det), så jeg er veldig spent på den sangen. Tror det er første gang i historien faktisk, for som oftest er jeg ganske så oppdatert. Men igjen, jeg hørte reportasjen P4 hadde der de gikk rundt og spurte den norske befolkningen om de kunne synge, evt. nynne det norske bidraget mot 1000kr. Ingen klarte det, faktisk var det kun Ravi som kunne det i den reportasjen. Han fikk pengene og sa han skulle donere de bort. Go Ravi! Jeg er også veldig spent på Sverige sitt bidrag som visstnok er en av favorittene. Jeg vet ikke så mye om det, men det er visst en ung sjarmende hankjønn.
På torsdag hadde jeg min tredje armkontroll. Jeg var på den første i slutten av januar - 6 ukers kontroll som ble drøyt 7. Alle gangene har jeg tatt røntgen først, men første gangen var det skikkelig vanskelig. Jeg skjønner at når folk kommer for å ta røntgen av diverse kroppsdeler så har radiografene faste bilder de skal ta, problemet var bare at siden jeg mangler supinasjon, så måtte det andre løsninger til. Og den dama som var der var skikkelig problemlager fremfor løsningsorientert. Så det var jo en affære i seg selv. Som egentlig var veldig lite hyggelig. Heldigvis for min del var de to andre betydelig bedre.
Legen min var den gangen kjempefornøyd med utviklingen og sa jeg lå foran skjema. Man blir veldig glad for å høre slike ting når ting er litt vanskelige.
Denne gangen fikk jeg faktisk røntgen på Haraldsplass, noe jeg syns var superteit ettersom jeg har kontrollen på Haukeland. Og hvertfall når jeg har visst om denne timen siden jeg var på kontroll i mars. Det kaller jeg dårlig planlegging. Jeg syns faktisk det er ganske stress å parkere på Haraldsplass (ikke at det er så mye bedre på Haukeland), men det gikk heldigvis greit. Og veit du, jeg er faktisk superglad for at jeg fikk røntgen på HDS, for hun radiografen var superhyggelig. Den hyggeligste jeg har truffet på lenge.
Etter at jeg var ferdig på HDS, det gikk jo ganske så kjapt, så kjørte jeg bort på HUS og meldte med i luka. Nesten rett etterpå fikk jeg komme inn. Sånn drøyt en halvtime før jeg hadde time. Veldig nais at folk ikke møter som de skal slik at de som faktisk gjør det kan komme inn litt tidligere.
Vi begynte med å se på bildene mine, og for første gangen kunne jeg heller se de stedene det manglet bein, fremfor der det var dannet bein. Før har det nemlig vært litt mer omvendt. Altså at jeg heller så de stedene det var dannet nytt bein, og stedene som manglet var litt mer uklare. Så det var faktisk kjempedeilig å se. Det går rett vei med andre ord. Som sist fikk jeg også denne gangen litt kortison sprøytet inn i det ene arret mitt da det ikke er så fint som det andre. Og fy fasan altså. Sist gjorde det bare litt vondt, denne gangen gjorde det enda mer vondt. Haha. Godt jeg faktisk fikk ligge på benken selvom jeg aldri blir dårlig av slike ting. Denne gangen ble jeg superblå oppover i arret, ser litt mishandla ut, men det er faktisk blitt penere flekkvis.
Nå kommer Norge, så da må jeg ta en liten skrivepause.... Altså, jeg er ikke overbevist og tror ikke vi vinner i år. Da Alexander Rybak deltok i 2009 var jeg helt 100 % sikker på at vi kom til å vinne.. Det føler jeg ikke i år. Jeg er ikke kjempeekstatisk over Sverige sitt bidrag heller, men tror de slår Norge i år. Haha, jeg syns faktisk det et litt artig at Australia skal delta i år og. De har tydeligvis fått lov i år siden det er jubileum etter mye mas. Jeg mener at han som deltar for Australia konkurrerte mot vår egen Kurt Nilsen i World Idol i 2004.
Sånn ellers på kontrollen så sa kirurgen min at jeg har fått 20 grader supinasjon, så det er bare å fortsette å kjøre på. Han mente også at skrive-på-data-bevegelsen er ganske bra, selvom jeg merker at det fortsatt mangler litt. Og det er jo litt surt når jeg hadde denne bevegelsen 100% før jeg ble operert. Nå skal jeg ikke tilbake på kontroll før om fire mnd. Det er som han sier: veldig greit for både han og meg at jeg får skikkelig klarsignal på at alt er bra. Altså at det tas nye røntgenbilder som vil vise at ting er bra. Visstnok så kan bein være ferdig grodd før man kan se det på bilder. Så noe nytt lærte jeg faktisk og.
Jeg er fortsatt sykmeldt i 50 % til over sommeren. Da er planen min at jeg skal begynne å trappe opp. Men vi syntes begge det er greit å vente til den tøffere-enn-vanlige-hverdager-sommeren er over. For denne gangen tar jeg faktisk ingen sjanser. Jeg var litt smådum etter at jeg tok skulderen så denne gangen har jeg lært.
Vel, det er drøyt to timer igjen av denne MGP-finalen i Østerrike. Så vet ikke helt hva jeg skal ta meg til mens de driver å synger på bidragene sine. Det har vært noen bedre, noen ikke bra og noen som bare er. Frankrike irriterer meg fortsatt ved at de alltid skal syns på fransk. Men det er vel ikke så mye å vente av franskmenn. Jeg kan jo fortsette litt på denne ryddingen min, jeg har så smått begynt i dag. Eller kanskje jeg skal spise litt jordbær som jeg kjøpte tidligere i dag. Jeg har jo to butikkstengte dager til å gjøre alt det andre. For det er ikke meldt fantastisk utevær.
Kos dere videre på denne lørdagskvelden.
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar