Allsang

Min venninne Stine spurte om vi skulle dra på Allsang på Grensen (hvis været tilsier det såklart). Jeg kan egentlig bare være med en av de tre første gangene, ikke sikker på om jeg kan det en gang egentlig. Så jeg gikk inn for å sjekke artistene, og fant ut at den tredje gangen var det litt skralt og ingen som egentlig interesserte meg sånn veldig. Så endte jeg egentlig opp med å synes at den første er best. Så nå drar vi hvis været tilsier det, for det frister ikke veldig å dra hele veien til Halden om det regner. Men for å komme til poenget da, Kurt kommer denne første gangen, og som Stine sa; han drar jo opp. Og det er jeg helt enig i.

Så til poenget, jeg var 15 år da Kurt Nilsen vant Idol. Herlighet, føles så nært, men dog så fjernt. Og som alle andre 15 åringer var jeg helt på tuppa. Ikke etter Kurt, men generelt. Det er jo det vi jenter gjør, men det kan vi snakke om i et helt eget innlegg seinere. På denne tiden jobbet jeg for Europark på Gardermoen, jeg rydde baggasjetraller, altså de trallene som du har bagasjen på når du skal ut å fly. Og akkurat denne dagen hadde jeg tilfeldig vært nede på innland med en rekke med traller. Og da jeg var på vei opp igjen, kom plutselig de fem fra 2003 idol-turnenen inn på innland. De hadde tydeligvis vært en sted i Norge og hatt konsert. Så måtte de vente på bagasjen da, og da så jeg mitt snitt. For jeg skal ærlig innrømme at jeg syns det var litt kleint å skulle gå bort til dem. Så det endte med at jeg løp opp til en kollega som jeg visste samlet på autografer og sa at de var nede på innland. Sammen gikk vi ned og spurte om autografer. Så jeg fikk autografene til Kurt, Gaute, David, Orji og hun lange blondinen som jeg ikke husker navnet på, på en informasjonsbrosjyre for Gardermoen.

Så nå Gaute lanserete den første cd'n sin, holdt han konsert og signering på kjøpesenteret på Lillestrøm, og der var jo så klart jeg. Døh liksom. Jeg kom litt seint tror jeg, for jeg husker ikke noen konsert (mulig det aldri var noen konsert) og det var nesten ikke folk i køen. Men jeg stilte meg i kø jeg, og fikk autografen til Gaute på cd'n hans som jeg hadde kjøpt. Da jeg hadde fått autografen og gått ut av køen ble jeg stående litt, og det var så lite folk igjen så jeg gikk like godt i kø igjen, og denne gangen fikk jeg autografen hans på mobildekselet mitt. Det ligger hellig et eller annet sted på rommet mitt. Så poenget: mens jeg stod her og han skrev denne autografen sa han: "Jobber ikke du på Gardermoen?" Og jeg bare jo, det gjør jeg. Så sa han at han husket meg. (jeg er nesten sikker på at jeg har skrevet om dette i dagboken min fra den gangen, lurer på hvor den er nå?) Men uansett, jeg syns det var kjempekult at han husket meg seinere. Så mange folk han må ha hatt omgang med også husket han meg. Jeg levde lenge på den der.

Vi traff dem forresten (David og Gaute hvertfall) på Gardermoen den gangen vi fløy til Molde, mamma, pappa, bestemor, bestefar, Jon Erik og jeg. Da tok så klart mamma bilde av meg sammen med David og Gaute, for mammaen min har sånt i seg, heldigvis for meg. David ser litt rar ut, jeg prøver å være skikkelig lay back og ikke bry meg om at David faktisk la armen sin om skulderen min og Gaute ser best ut. Da Synnøve og jeg skulle på konsert med Gaute på Jessheim, hadde jeg tatt med meg dette bildet som han skulle signere. Han lo godt da han så det. Og han husket meg jo. Morsomt morsomt.

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg kom på dette fordi vi snakket om Kurt, men denne hjernen min fungerer ikke alltid slik jeg vil, eller ønsker, eller håper, eller tror. Jeg er retten og sletten ikke sikker jeg. Men morsomt er det lell. Men nå skal jeg se dagens Home som jeg helt glemte i dag, har du hørt noe slik noen gang. Jaja, thank gad for TV2 Sumo. Me love! Vi får snakke om kjærlighet en annen gang.

Jeg var forresten hos fysio i går, og i dag er jeg kjempestøl i magemuskler og skuldrene. Lurer på hvilken øvelse som gjorde meg sånn her. Magen er værste, for når jeg ler, reiser meg fra senga, snyter meg, nesten uansett hva jeg gjør så kjenner jeg det. Wæææ! Men det er jo lit deilig og da. Det beviser jo bare at jeg har trent noen muskler som jeg ytterst sjelden trener.

Remember you love me!