Det norske helsevesenet

I går tilbrakte jeg rundt 3 timer på legevakta på Lillestrøm. Ikke for min skyld, men for Jon Erik som for første gang (tror jeg) ble bært av fotballbana på båre. Jeg har bilde, jeg har bare ikke kabel, den ligger i Bergen. I tillegg har ingen data blåtann, derav null bilde. Men seriøst, 2 og en halv time satt vi og venta før han ble kalt inn. Da hadde vi vel halvt liggi, halvt sitti ute en god stund før vi trakk innover. Det var sykt mye mennesker og litt effektivitet. Det kom sånn type 3 mennesker ut også gikk det ett inn. Hvor er logikken i det liksom. Da vi endelig kom inn ble vi henvist til et rom og fikk beskjed å vente på legen. Hun kom etterhvert, en forsåvidt hyggelig og ung lege. Hun må enten ha vært i praksis eller akkurat nyutdannet. Hun klemte på foten hans og rekvirerte deretter røntgen. Noe han egentlig kunne sagt han ikke trengte da han visste den ikke var brukket. Det vi fryktet var et avrevet leddbåndsfeste etter at Røde kors folkene mente det kunne være det. Mens vi satt og ventet på røntgen fløy dissa sykepleierene rundt og maken til sure folk skal man lete lenge etter. De stressa rundt og styrte maks. Klagde på mye folk på venterommet osv osv. Herlighet. Dere jobber på en legevakt. Folk kommer inn dit i hytt og gevær med småskader som jeg bare kan hele ved å se på dem. Herlighet. Folk overreagerer altså. Foten var ikke brukket (sjokk), og han fikk kun beskjed om ro og hvile et par dager. Sånne legevakter er ikke veldig mye til hjelp hvis du ikke har brukket noe de kan gipse eller henvise deg videre til sykehus. Hjelpes meg, jeg skal ikke jobbe på noen legevakt og bli sur og mutt hvertfall!