Mamma har "mast" på meg at jeg må komme meg ut i solen og få litt D-vitamin (og litt farge). For lets face it, jeg er norsk, dermed er jeg hvit. Siden jeg heller aldri har hatt ro i ræva til å ligge/sitte ute i sola, blir det ekstremt lite av det. Og dermed blir det ekstremt dårlig med noen som helst farge på denne jenta. Om noe så blir jeg rød, og blir jeg veldig rød (som i solbrent) vil det etterhvert gå over til å få en svak, og i mine øyne, fin brunfarge. Men det er sjelden jeg ser noe til den. Men på torsdag, som var i går, som blir i overigår hvis vi skal være helt korrekte, så var det fotballkamp, Ottestad - Turn. Egentlig hadde jeg bestemt meg for å ikke dra, siden denne forkjølelsen fortsatt henger i, i hvertfall snørrer jeg, og det blåste nordavind. Om det ikke akkurat var nordavind så blåste det i hvertfall. Men så dro jeg likevel. Da gikk den ettermiddagen liksom. Og under hele kampen satt jeg mot sola, men solbriller, og da jeg kom hjem ser jeg at jeg har fått litt farge i panne og kinn. Rundt øynene var det kritthvitt. Mye takket være solbrillene, men siden det også er et innsunket sted, er det nok det siste stedet som får farge. Så jeg så litt sånn rar ut.
Så i dag, siden vi har hatt knallvær og type 27 grader, benyttet jeg anledningen da det kom nytt Hjemmet i postkassen. Jeg er nemlig av den typen som MÅ gjøre noe ute i solen, hvis ikke er det nyttesløst. Så det å lese noe som fenger, det er bra. Så jeg gikk på leiting etter solkrem, for jeg blir som sagt så fort rød. Men jeg fant ingen, så jeg valgte å ta sjansen. Men jeg skjønte fort at jeg MÅTTE ha solkrem, så jeg gikk på leting. Og fan, i hvertfall en med faktor 15, men det fikk holde. Og jeg ser det har hjulpet, for jeg er rødere der jeg ikke smurte meg enn der jeg smurte meg. Men det jeg liker allerbest, er at det syns at jeg har vært ute. Bare se her:
Ser dere bandasjeskillet?? For mens jeg satt ute satt det en bandasje der, som falt av seinere, og avduket et flott skille. Kommer til å se bra ut når alt forsvinner. Men jeg bryr meg ikke, for jeg har fått skille. Og det brenner litt altså.. Så jeg føler meg egentlig som en kokt hummer. Så i kveld må alt smøres godt.
Også i ansiktet har jeg fått farge, men vet ikke om dere ser det så godt egentlig. Uansett, det er litt deilig å ha store hjemmeværemuligheter når det er slikt et fint vær. Det gir i hvertfall meg gode unnskyldninger til hvorfor ingenting er gjort inne.
Når det gjelder skulderen og slikt, tenker jeg at bandasjene og stripsene forsvinner i morgen. Da er jeg på 11 dagen og de sa 10-12. Så da føler jeg 11 er bra. Jeg veit jo egentlig ikke hvordan ting ser ut under stripsene siden jeg er ikke er sydd, så jeg er jo litt spent på om det ser bra ut. Alt kan jo skje med denne aktiviteten. Jeg har fortsatt litt vondt, noen bevegelser gir en del smerte, men nå begynner jo fysio på mandag, og fysio og har jo peiling, me not so much! Så det blir greit. Ellers klarer jeg ikke løfte så tunge ting oppover, altså, jeg kan holde "tunge" ting hvis armen henger rett ned, men hvis jeg på en måte må bruke skulderen, da går det ikke så bra lenger. Strekking er heller ikke så veldig deilig. Men igjen, fysio, fysio kom til meg. På mandag skal jeg også møte Stine i Oslo, lagt til en perfekt dag en drøy uke før lønning. Smart vettu. Men, men. Overkommelig det vel. Nå ble det ingen samling pinsehelgen likevel, så det gir jo litt friheter. Så da vet jeg faktisk ikke hva som sker fremover. Mye dødtid, så blir nok en Bergenstur, bare kanskje ikke akkurat pinsehelgen, for fly koster litt da.
Men nå skal jeg gå på badet, jeg har nattegjester i natt, så jeg aner ikke hvor mye søvn jeg får. Den som venter, den får se. God natt!
Rememebr you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar