Det finnes ikke ord

Igjen sitter jeg her foran TV'n for å få med meg de siste timers nyheter. Samtidig må jeg innrømme at det har vært litt deilig med "pause" fra de tragiske hendelsene fredag. Men det har vært masse flott i dag. Talen til Jens Stoltenberg under minnegudstjenesten i Oslo Domkirke syns jeg var helt fantastisk. Vi har en flott statsminister i dette lille flotte landet vårt. I tillegg har vi et flott kongepar, de er der. De er fantastiske.

Stine Renate Håheim sa direkte på CNN: «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen». Jeg har ikke ord for hvor flott jeg syns hun ordlegger seg her. Hun har så rett. Vi må stå sammen i denne tragiske stund, slå ring om hverandre.

På nettavisen.no kom jeg over denne overskriften: - Du vet, Hans, de som er døde på Utøya, det er omtrent like mange som et årskull på ungdomsskolen vår. Det er skremmende, men det gjelder faktisk da jeg gikk på ungdomsskolen også. Vi var knappe 100 på kullet mitt. Kanskje ikke det en gang. Like mange mennesker som gikk i 03-kullet på RUSK, er død. Det kunne vært hele kullet mitt den gang. Det er skremmende hvordan ting blir satt ennå mer i perspektiv når du tenker sånn.

Jeg syns det er flott at folk verden over har vist Norge respekt og omtanke. Thor Hushovd som fikk til en nasjonal stillhet før de syklet siste etappe i Tour de France, fotballspillere som spiller med sørgebånd til ære for Norge og de drepte og stadioner Europa over som har hatt ett minutts stillhet. Jeg har ikke ord for hvor vakkert dette er.

Som Stoltenberg sa i talen sin: "noen kjenner noen, noen vet om mange, jeg kjente mange." Det er mange 1000 som er berørt av det værste som har rammet Norge siden krigen. Noen mennesker er ikke mer. Mine tanker går til de etterlatte. Tenn et lys og la det brenne.

Hold ut
Hold sammen
Slå ring om det vakre som fins
Slå ring om hverandre
Slå ring om din bror
Og alt det som spirer og gror!