Når

Noen ganger så lurer jeg på hvordan man skal komme tilbake i gjenge igjen. Når skal man slutte å få dårlig samvittighet for å glede seg til noe, når det er mange tusen som sørger, og det er landesorg i landet. Hvordan skal jeg virkelig kunne glede meg til bursdagen min, når det er så mange som aldri mer får bli ett år eldre. Som aldri får vokse opp og nyte livet til det fulle. Det er vanskelig å glede seg over de små tingene, når det overalt er bilder og tekster om det tragiske som har skjedd. Hva vil folk tenke hvis vi bare går videre med livene våre, som om ingenting har skjedd. Når??

Likevel klarer jeg å se mye positivt i hverdagen. Bare statsministeren vår er et eneste stort positivt menneske. Alle de flotte ordene som han, kronprinsen vår og Obama har sagt, varmer. De viser at vi er en samlet nasjon som står sammen mot det som har skjedd. Jeg har aldri vært mer stolt over å være norsk. Aldri skal noen noensinne få komme til meg og fortelle hvor ubetydelige vi er, som bor langt nord og har masse snø om vinteren. Vi står sammen, sammen for vårt vakre Norge.

Jeg lar meg selv gjøre andre ting enn å sitte og lese på nett og se på TV. Jeg lar meg selv takke nei til flere grupper jeg blir bedt inn i. Jeg kan ikke joine dem alle. Jeg har ikke lenger dårlig samvittighet. Jeg har vondt langt inni hjerterota over at noen kan gjøre noe så forferdelig, og jeg håper han må sitte på livstid. Men jeg kan ikke la dette styre hverdagen min. Jeg har en jobb som trenger meg, en jobb jeg ikke bare kan ta fri fra når jeg føler for det. De gamle trenger oss, og de er like opptatt av det som har skjedd, som alle oss andre. Det er bare ikke alle som klarer å uttrykke noe for det.

De siste dagene har vært lange, på TV ruller det stadig vekk påminnelser om det grusomme som skjedde, hele nettsiden til de store avisene er fulle, og nå har navnene på de omkommende og savnede begynt å komme ut. Nå kommer nok en gang et sjokk. Når vi får se ansiktene på de som ikke overlevde. Den yngste jeg har sett så langt er 15 år. Han hadde hele livet foran seg. Da jeg var 15 gikk jeg i 10-klasse og alt dreide seg om hva jeg skulle gå på skole året etter, det dreide seg om å gjøre det godt på skolen, og få bra karakterer. Et helt liv siden, et liv han aldri vil få oppleve.

I dag var hele forsiden av BT et bilde av den blå steinen full i blomster. Jeg har aldri sett noe vakrere, for det var vakkert. Vi kommer til å være preget av dette for all fremtid, og når våre unger en gang begynner på skolen, kommer 22.7.11 til å være en del av historien de vil lære på skolen. Stoltenberg avsluttet så flott foran rådhuset: "Forfedrene våre sa aldri mer 9. april. Vi sier aldri mer 22. juli!

"Lille fredfulle Norge viser verden hvordan man bør takle situasjoner som dette. Akkurat nå vil jeg rangere Norge som det største landet i verden, jeg har aldri sett noe lignende"
 - Barack Obama

Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot og vårt håp. Det er dere som skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha i årene framover. Hver og en av dere er umistelige. Men vi har mistet mange
- Kronprins Haakon

«Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen»
 - Stine Renate Håheims

Vi er et lite land, men vi er et stolt folk.
- Statsminister Jens Stoltenberg

Husk å elske hver dag, for denne dagen kommer ikke igjen!