Stappmett

I dag har jeg spist, spist og spist litt til. Jeg mener OMG, hvis et menneske kunne sprekke hadde jeg sprukket for lenge siden. I dag har jeg og K vært på Etikkurs (jeg er veldig fristet til å skrive tre k'r, men det er visst fy fy) i regi av kommunen (tror jeg). Eller KS.. Er det kommunen?? Nei, tror da det ikke det.. Hum! Veldig interessant, veldig spennende og veldig relatert til jobben min. Så jeg håper jeg får jobbe masse masse med dette fremover. Det kan jo hende det endrer noe, som vi jo håper.

Men i hvertfall, vi fikk tre serveringer innimellom alt gruppearbeidet og forelesningene. Første gang litt sånn lunsjpreget - masse frukt, rundtstykker med diverse godt pålegg og lefser. Andre gang mer middagspreget - varm lunsj. Sjelden jeg spiser det og jeg forspiste meg. I tillegg var det kaker til dessert. Tredje gang takk-for-maten-jeg-har-allerede-spist-for-mye-mat-preget. Da var det ennå mer kaker, kaker i alle former og farger og konsistenser. Det var oppskjært frukt med en dip jeg ikke likte, det var vafler og potetgull. Jeg kunne virkelig blitt vandt til en slik livsstil. I hvertfall en gang innimellom, ellers hadde jeg sprukket for lengst. Det kom folk og ryddet opp asjettene våre, vi kunne bare ta en ny en hvis vi ønsket mere mat, frukten kom ferdig delt i flotte dipfasonger, dipen ferdig blandet (men jeg likte jo ikke det), og alt stod klart da vi kom til mat. Jeg har dessverre ikke bilder av det da hun arrangøren tydeligvis var uggen i muggen og klaget på at vi brukte alt for lang tid i kø fordi vi skulle forskyne oss med det vi ville. I følge henne var alt spiselig så det var bare å ta noe. De lærte tydeligvis noe av det, for i andre og tredje servering var det servering flere steder  enn bare det ene. Så da kunne man fortse enn litt mer. Det finnes ikke grenser hvor mye du kan putte i deg på 15 min. Tenk hva du kan putte i deg på 60 da?!

Etter kurset suste K og jeg litt i byen siden det er sjelden vi er byen. I tillegg hadde jo betalt 27 kr for å komme dit siden de har økt opp billettprisen etter nyttår. Der gikk vi stappmette rundt i byen og på Bergen storsenter og jaggu avsluttet vi ikke turen med en matbit på Egon. Da trodde jeg virkelig jeg skulle sprekke tilslutt. Selvom jeg ikke tror det er mulig. Men vi har funnet ut at vi må kose oss litt på restaurant, eller i vårt tilfelle som vi vil kalle "cafè", en gang i blant. Det er noe med det, det gjør noe med deg. Feit og fattig. Neida, jeg bare tuller. Du får liksom litt energi av å bare kose deg ute slik, uten stress og mas og jag. Med gode samtaler med venninner og masse latterkick. Herlighet, fortalte jeg dere at noen tok skikkelig assgrab på meg i dag?? På vei inn på do?? Det var skikkelig latterkick det. I tillegg lo jeg sikkelig av vårt tegnspråk-nummer på bussen. Jeg er blitt helt fascinert jeg. For på dette kurset, det glemte jeg også og si, var det noen døve som hadde med seg tolk. Jeg er fortsatt fascinert og tror jeg må lære meg dette språket.. Er det forresten noen som kan svare meg på om tegnspråk er det samme på alle språk?? Hvis en døv vil snakke tysk liksom, hvordan gjør de det??

I tillegg til alt dette her, så rakk vi ikke den bussen vi skulle rekke, for av en eller annen grunn gikk den plutselig tre minutter tildigere. Altså det var riktig, men feil. Vi gikk i tillegg glipp av to, fordi K nesten ble overfalt av to narkomane inne på 7 eleven, eller var det Narvesen?? Jeg husker ikke helt, hvertfall den av de som ligger like ved den Kinarestauranten ved busstoppet der. Så det endte med at vi tok neste som gikk til terminalen og da vi kom dit hadde vi akkurat gått glipp av bussen videre, men vi hadde ikke det likevel. Jeg sjekket nå, og det gikk ingen buss. Heldig for oss. Så da vi plutselig hadde 30 min å slå igjen handlet vi duftlys på Nille. Og reiv ned en pakning, det var dagens siste lattis. Ah, kjenner jeg trenger flere slike dager. Dager som ikke bare er full av jobb hele tiden, man kan jo bli passe sprø av det også.

Vi avsluttet dagen med å se en film om en opprørsk og rebelsk tenåringsjente i Hillary Duff sin skikkelse. Noe rar film syns jeg, men den kan jo samtidig lære noen som trenger det noe. Ikke at jeg trenger det, for ikke har jeg et ønske om å dø, ikke har jeg en liste over hvordan jeg kan kø, ikke har jeg en liste over ting jeg skal gjøre før jeg dør (burde egentlig fått meg en slik liste) og ikke er jeg hverken opprørsk eller rebelsk, og jeg eier manerer. Så da har vi stadfesta det. Deilig med alt som er gjort altså.

Men nå skal jeg finne senga mi, eller pusse tenner først, tror de virkelig trenger det etter alt de har fått gjennomgå i dag. Stakkars, de har ikke noe valg de. Og midt oppi all appelsinetinga sier K: jeg tør ikke spise de jeg. Jeg er så redd for at tenna skal dette ut. Snakk om å spyke hverandre ut altså. K og jeg kommer til å bli sperra inne tilslutt pga disse tenna. Kanskje like greit å trekke de ut med en gang. Nei, da hadde det vel gått rundt for a mor også hadde hun blitt uggen i muggen. Det orker jeg ikke. Men nå, jeg skulle jo vært i senga for nesten halvannen time siden. Godt jeg kan sove lenge i morgen.

God natt!

Remember to eat a lot! And love me!