I går var det en hel mnd igjen til jul. Jaggu meg går tida fort. Og i dag er det to uker jeg skal opereres. På denne tiden om to uker ligger jeg sikkert halvt omtåket, halvt neddopa i en seng på HUS. Storgleder meg (not). Heldigvis har jeg heller ikke så mye nerver enda (bare jeg skriver det får jeg det vel ratt) og det syns jeg er helt greit. Hadde jeg skulle gått rundt å grua meg i flere uker hadde jeg blitt gal. Enn så lenge så er de holdt greit i sjakk.
Nå begynner to ukers planlegging når det kommer til julegaver, pakking for hjemreise, sykehusbag (nå er det min tur) og rydding/vasking av hus for stenging for en stund. Kan ikke akkurat si at jeg kommer til å kjede meg disse to ukene. I tillegg skal vi ha julebord med jobben den 5. desember, så jeg rekker akkurat å bli med før jeg opereres. Vel planlagt syns jeg. Også har jeg jo arbeidshelg til helga, så denne uka bare flyr avgårde. Blir litt stressa når jeg tenker meg om hvor mye (eller lite) tid jeg faktisk har igjen. Det skal skje mye på to uker.
Julegavemessig har jeg sett litt over i kveld. Jeg syns det begynner å komme seg, og jeg fikk kjøpt noe på taxfreen da jeg kom fra Kina på onsdag. Fordelen med å lande kl. 2210 og ha vært oppe i ca 21-22 timer, er at du ikke er veldig gira på å handle i taxfreen. Jeg hadde noen få ting på lista mi og da jeg hadde plukka de ble jeg gående å svime. Jeg følte at jeg burde kjøpe noe mer, men hadde ingen peiling på hva, og jeg ante ikke hvor jeg skulle begynne. Så jeg gikk like godt i kassa. Siden det var ekstremt lite folk i taxfreen (sikkert kun flyet fra København) så var det jo ikke akkurat kø. Og jeg tok meg god tid for jeg hadde en sekk på ryggen med alt viktig i, en koffert i ene hånda og handlevogna i den andre. Etter å ha vist boardingkortet spurte hun i kassa jo så klart etter legitimasjon. Jeg kjenner at jeg er litt dratt på dette punktet. For vinmonopolet oppfordrer jo alle under 25 år til å vise legitimasjon uoppfordret. Jeg er jo over og skal da i teorien ikke trenge å vise det uoppfordret, men vet at jeg blir spurt hver eneste gang jeg handler sterkere saker enn øl/rusbrus. Så jeg visste jo at den kom. Etter at hun hadde gitt meg visa-kortet tilbake sier hun så fint: Du må jo ta det som en kompliment du. Gleder meg like mye hver gang (om jeg ikke hadde blitt tatt for å være 20). Men det er jo en liten energiboost i seg selv å få slike komplimenter så jeg smilte stort og pent og sa: Ja, jeg må jo bare det.
Se på disse fine tærne mine. Jeg bare digger dem. Beina mine er egentlig skikkelig sommerklare så synd jeg ikke kommer hjem igjen til sommer, sol og sandaler. Det hadde vært knall med så lekre negler. Men jeg nyter dem i den skjulte og deler de herved med dere. De fortjener en titt-titt på bloggen, så lekre er dem. Men med tre lag lakk skulle det nesten bare mangle. Nå håper jeg bare at jeg ikke må fjerne lakken når jeg skal opereres, for noen ganger vil dem jo ha pasienten helt fri for slike ting. Men jeg tenker at tærne ikke er så utsatt.
Neglene mine derimot, er det nok litt verre med. Heldigvis var jeg her smart nok til å ta blank neglelakk. Men de er jo ganske lekre de og. Filt, fjerning av neglebånd og lakking. Det er ganske så deilig å bli skjemt innimellom. Dessverre så var det ikke alle neglene som var like fine da jeg satte meg i stolen, men den stakkars ikke-engelsk-snakkende-Kina-jenta klarte seg utmerket.
Jeg lover at jeg skal forsøke å få skrevet Kina-innlegg i løpet av disse to ukene. Harr fått mange fine bilder fra Karen Marie som jeg vil dele med dere. Men nå skal jeg smått krype mot badet og komme meg i seng etterhvert. Det lover så mye bedre for morgendagen.
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar