Utvikling

Nå er vi alt komt til november. Tida går så altfor fort. Jeg har noen timer igjen til jeg skal tilbake på jobb etter ferien. De første dagene er de værste, men heldighetene gjorde det slik at jeg skal ha dagvakt i stedet for seinvakt i morgen. Syns det er litt lettere å begynne med dag enn sein etter fri over lengre tid. Denne helgen har jeg egentlig ikke gjort stort. I går var meningen at jeg skulle være supereffektiv, men jeg utsatte det til i dag. I dag har jeg jo da faktisk fått vasket en maskin med klær, skiftet på senga mi og rydda nesten hele gulvet der (for ja, det så ikke akkurat ut, det var poser på poser på poser).

På torsdag ringte kirurgen min meg, midt oppi signalproblemene til Telenor, så jeg ringte han opp igjen 2130 eller noe. Veldig greit å få sms om at noen har forsøkt å ringe deg når de ikke kommer gjennom slik at du ser det på taleanropene. Han kunne fortelle meg at nå er opdagen fastsatt (han var nok ikke helt klar over at brevet var sendt ut), men han sa han ville vente til han var helt sikker før han sa noe. Men på det tidspunktet hadde jo jeg vært forberedt i to uker.

Han kunne også fortelle meg at jeg må belage meg på å tilbringe tre-fire dager på sykehuset. Vel.. det var jeg ikke SÅ forberedt på. Jeg hadde sett for meg kanskje en natt, men ikke tre-fire dager. Dvs at jeg kanskje får reise hjem på fredagen. Så det skal bli veldig spennende å se hvordan helsevesenet er på andre sida. Enten kommer jeg vel til å bli marerittpasienten eller det motsatte. Tiden vil vise. Grunnen til at jeg mest sannsynlig blir så lenge på sykehuset (det kan bli to og) er fordi jeg ikke blir gipset. Jeg blir skrudd sammen med plater og skruer fordi jeg da kan starte treningen med en gang. Og det er visstnok bedre å være på sykehuset godt smertelindret og få trent, enn hjemme med kjempevondt uten trening (jeg er så klart helt enig altså). Så dette skal jo bli spennende. Mitt mareritt var jo å bli gipset. Jeg skal komme tilbake til dette i et eget innlegg og da skal dere også få bilder.

I farten var det mye jeg glemte å spørre om, som for eks. hvor lenge jeg blir sykemeldt og hvor lang tid operasjonen tar, men han sa at det ikke er en veldig komplisert operasjon siden de har forberedt seg så godt de kan. Bedre kan det ikke bli for å si det sånn. Jeg skal jo på preop (prepol som de kaller det) noen dager før, så da må jeg huske å spørre disse spørsmålene. Jeg har laget en liste så jeg ikke skal glemme det. I tillegg sa kirurgen min at han skal gå gjennom alt med meg. Og jeg vil jo det, ikke bare for min egen trygghet, men også fordi jeg syns det er litt fascinerende siden jeg er innen samme yrke. På torsdag da kirurgen min ringte meg hadde han tilbrakt en time på skype med guruen i Belgia og kun diskutert meg og min "tilstand". De har lagd alle slags mulige modeller av armen min og spesielt den med plastrør som skal fortelle dem om plater og skruer går klar av knokler og bein. Han sa at alt ligger tilrette for at det skal bli bra og de har brukt det beste av det beste innen teknologi og utstyr. For å si det helt enkelt: det finnes ikke bedre i verden. Vel... det skremmer meg litt. Ikke fordi at hvis det ikke funker så er det ikke noe annet, men pga alt de faktisk har gjort for denne ene lille feilstillingen i armen min (eller som kirurgen min sier: du har en kjempefeilstilling i armen på over 30 grader). Så feilen i seg selv er kanskje ikke så liten likevel. Men for et arbeid de har lagt ned i det her... Shit! Så herfra og inn skal jeg være som mammaen min: forsiktig pessimist (eller noe sånt).

Nå skal jeg jobbe to uker, før jeg nok en gang har en ferieuke. Siste i 2014. Da venter Kina, og jeg er superglad for at jeg har noe positivt å se frem til. Etter den ferieuka skal jeg jobbe to uker til, så venter operasjonen. Så tiden frem til nyttår kommer bare til å fly avgårde, jeg rekker nesten ikke trekke pusten før det hele er over. Før den tid har jeg masse å gjøre. Jeg må rydde her slik at alt er strøkent den dagen jeg blir lagt inn, så skal jeg pakke (eller ikke pakke så mye) til Kina. Og det er jo en utfordring når cluet er å ta med minst mulig. Så må jeg pakke ut og rydde bort når jeg kommer hjem igjen, og deretter pakke for en lengre fraværsperiode, og midt oppi alt dette er det snart jul. Og det gjør meg litt trist å vite at jeg ikke skal pynte til jul her i år. Det er så koselig med lys og rødt, så harmonisk. Men i år blir det veldig lite av det her siden jeg bare får nyte 8-9 dager med pynt. Så jeg får heller komme hjem til et ferdig pynta julehus og kjøre på med fysiotrening. For jeg regner med at jeg skal ha litt mer enn det jeg får på sykehuset.

Herlighet, nevnte jeg at jeg skal ligge inne på sykehuset i tre-fire dager. Jeg aner ikke hva jeg skal ta meg til. Får passe på at pc'n er full av ikke sette episoder av hvilke som helst tv-serier i USA. Det kan bli laaaaange dager. Jeg lover hvertfall å ta dere med på tur på sykehuset, hvis de faktisk har trådløst nett der. Herlighet, dette skal bli en prøvelse. Men jeg er med på det meste, for det meste.

Nei, nå skal jeg rydde litt de siste 50 minuttene før Farmen begynner. Det er godt det begynner å nærme seg slutten på programmer for tiden. I kveld er siste av Alt for Norge og neste helg er det finale i Skal vi danse. Litt deilig å ikke alltid huske å se på noe.

Ha en flott ny uke så hører dere snart fra meg igjen.

Remember you love me!