Preop.

Så var dagen for preoppol komt. Jeg er veldig glad for at jeg opprinnelig skulle ha dagvakt i dag fordi jeg måtte opp akkurat like tidlig. Kl. ringte 0600. Heldigvis kom jeg meg i seng før 2200 i går. Jeg var helt skutt og hadde skikkelig hodepine (og da hjelper ingenting annet enn en god natts søvn), men kjenner at jeg i dag er veldig glad for at jeg la meg tidlig. Siden jeg vet at trafikken mot HUS kan være både og om morningen syns jeg det er bedre med god tid enn akkurat tid nok.

Og jeg hadde massevis av tid. Jeg kjørte inn i parkeringshuset 0722, så veldig god tid frem til kl. 0745 da jeg skulle møte på blodprøvetaking. Jeg var så tidlig på'n at de ikke hadde åpnet enda. De åpner nok 0745, for det skjedde ikke veldig mye før den tid. Blodprøver var altså det første jeg gjorde, de tok helt standardprøver som CRP, HB, trombeplater osv. I tillegg tar de blodtyping (i tilfelle jeg må ha blodoverføring). 

Alle blodprøvene mine var fine, trombocyttallet var rødt og jeg tror det var fordi jeg lå litt i overkant. Jeg spurte ikke. Ellers hadde jeg en CPR på 2 (skulle bare mangle når jeg skal opereres på tirsdag) og HB på over 14. Der var jeg ganske overrasket.

Jeg er et pyton menneske å stikke på, og det vet jeg. Det er vanskelig å finne gode årer og den stakars laboratoriedama fant ingen som virket veldig åpenlys. Så hun konfererte med ei anna som kom og skulle prøve. Etter litt leiting, sier hun at den ene åren jeg har på høyre arm, muligens kan brukes. Jeg skjønner jo at jeg kanskje må spille litt på lag for at vi skal komme videre og sier at hun får prøve og hvis ikke det går får vi prøve den andre mulige åren på venstre arm. Siden det er en mindre åre finner hun frem en butterfly som hun stikker med, og det er jo akkurat samme typen vi bruker på jobben bortsett fra at disse er tilpasset blodprøvetaking (mye mindre risiko for at den som tar prøven stikker seg på nåla). Og det gikk heldigvis bra, men fasan å "vondt" det egentlig gjør. Kanskje bra og dårlig at jeg selv får kjenne på kroppen hva jeg påfører andre, bra på den måten at jeg vet hva det går i (nå er veldig mange vi setter butterflyer på ganske omtåket og kanskje ikke tilstedeværende), Dårlig på den måten at jeg vet hvilken smerte jeg kan påføre den aktuelle. Hallelujah!

Etter blodprøver møtte jeg på preoppol der jeg har tilbrakt resten av dagen. Vi var fire stykker i dag som skulle inn og snakke med alle ledd i denne preopen. Blir litt venting mellom alle legene, men det har gått overraskende fort i dag syns jeg.

Ved ankomst skulle jeg fylle ut et skjema som går på sykdommer, medisiner, vekt og høyde. I tillegg til det teiteste spørsmålet: er du i god fysisk form i forhold til dine jevnaldrende?? Altså, når svaralternativene dine er ja eller nei, og du føler selv at du egentlig er i mellom, vel da velger man ja i følge sykepleieren. Men hu var enig i at det var et teit spørsmål.

Så ble det BT (blodtrykk), puls, O2-metning og vekt. BT'et mitt var fint og pulsen litt høy, men det er kanskje ikke så rart når jeg kjenner at jeg "gruer" meg litt, og dermed pumper hjertet enda litt ekstra. O2-metningen var bra, den kunne sikkert vært bedre om sykepleieren ikke hadde multitasket (å ta BT samtidig er ikke veldig enkelt). På skjemaet vi fylte inn først var det spørsmål om vekt og høyde. Jeg vet jo ganske godt høyden min, men vekta var jeg litt usikker på, så tenkte jeg like så godt kunne gå på vekta. Og jammen blei jeg positivt overrasket, for i følge den vekta de hadde veide jeg omtrent to kilo mindre enn jeg trodde (så det var godt jeg ikke skrev opp vekta mi). Men jeg er fortsatt hellig overbevist om at den vekta er feil. Så begynte hu å "krangle" på høyden min, på den måten om jeg var helt sikker. Og er det noe jeg er sikker på, så er det høyden. For jeg har jo prøvd å "krangle" meg til litt mer høyde med politiet på Gjøvik.

Så var det bare å vente på resten av røkla. Den første som kom var kirurgen min. Han gikk kort gjennom alt som skal skje, han hadde dessverre glemt Ipaden sin (alt skjer tydeligvis på Ipad på HUS for tiden) så han kunne ikke vise meg spesifikt, men han lovte å maile meg alle bildene, så jeg skal selvsagt dele de med dere når de dukker opp om en stund. Han kunne fortelle at operasjonen tar ca 3 timer, men at det så klart må ta den tiden det trenger. Jeg blir tatt ca. kl. 11 på tirsdag, og grunnen til det er at det skal være med en ekspert fra Trondheim og to eksperter fra Belgia, og alle disse kommer flyende til Bergen tirsdag morgen. De har mottatt de siste delene til operasjonen min i går, så nå ligger alt klart. Kirurgen har dobbeltsjekka alt med operasjonssykepleieren, for han sa at alt de skal bruke på meg er planlagt ned i minste detalj. Man får litt noia når man hører hvilket apparat som skal stille rundt en. Han fortalte meg alle legene han har konferert med, og det er leger over hele verden fra New York til Belgia til åpne forum. Så jeg må jo bare være fornøyd nå når vi snart er ved veis ende. Bedre kan det ikke bli som kirurgen min sa. Så tegnet han meg så fint på armen:

Så sier jeg så fint: ja, det skal bli gøy å gå på jobb i morgen. Da bare lo han. Men det jeg ikke tenkte på er jo at jeg skal på julebord i morgen, så nå må jeg garantert ha lange ermer på meg. Kirurgen har tom sendt med meg en permanent tusj hjem slik at jeg kan vedlikeholde det han har tegnet på med.

Her står jeg i prøverommet på Gina etter å ha prøvd en krisekjole til i morgen hvis jeg ikke finner noe hjemme. Ser veldig fint ut da med en strek og pil på armen. Kanskje jeg rett og slett må tatovere det (not).

Så snakket jeg med en lege som sjekket meg fra topp til tå, fra øynene til puls på beina. Så hun har lytta på meg, knadd magen min osv. Så jeg bør være frisk som en fisk altså.

Etter henne var det en sykepleier på posten jeg skal være innlagt. De kartla litt i forhold til mat, om noen har allergier osv. og litt i forhold til sosialt og slikt. Veldig mye av dette som ikke var relevant for meg, så heldigvis tok det ikke lang tid.

Tilslutt ventet anestesien, og det var det korteste møtet av dem alle. Men jeg skjønner at han må være kort, for han ble callet på hele tiden, og måtte innimellom alt ringe de som callet han. Jeg får mest sannsynlig en blanding av narkose og plexus. Dette fordi ved plexus blir det ofte mindre vondt etterpå visstnok, og narkose fordi kirurgen min liker at det er ro på operasjonssalen. Ikke at jeg tror jeg hadde snakket høl i huet på han likevel.

Så fikk jeg gå hjem. Kl. 1200. Så det var jo kjempefint for ei som fryktet hun måtte sitte der til kl. 15. Så jeg dro en tur på Horisont og Åsane senter for å kjøpe de siste julegavene. I all flaks fikk jeg også melding fra posten om at den siste pakken jeg har bestilt med julegaver var ankommet, så jeg hentet den på veien hjem. I kveld skal jeg bli ferdig med å pakke inn alle julegavene mine. Det skal bli så deilig. Et mindre prosjekt og ha i hodet.

Nå venter bare operasjonen på tirsdag. Før den tid har jeg to arbeidsdager igjen, et julebord og en frihelg. Jeg skal pakke sykehusbag og hjembag, og rydde/vaske i huset.

På tirsdag skal jeg dusje før jeg drar (jeg skal også dusje kvelden før), faste fra midnatt og møte kl. 0715 på ortopeden på HUS. Jeg kom med et lite utrop da sykepleieren fortalte meg det. Jeg har nå bestilt drosje med avreise hjemmefra 0630, så det blir nok den tidligste dagen av dem alle i disse dager. Kanskje jeg får litt tid til å duppe på HUS før operasjonen. Siden jeg mest sannsynlig må vente til 11-ish. Jeg tror jeg begynner å bli klar, hvis du ser bort i fra alt som skal skje før tirsdagen.

Remember you love me!