I nødens stund

De siste to dagene har jeg opplevd to av de værste følelsene; 1. Å væra tissatrengt uten mulighet til å finne do og 2. Sult. På mandag dro jeg og pappa direkte fra jobb, innom Åsane senter en rask tur og deretter ut til bestefar på Sotra. Det er en kjent sak at det alltid er kø ut til Sotra i de tider. Jeg spiste en rask snack på McD da jeg var sulten og gikk i samme slengen på do. Uheldigvis for meg så tenkte jeg ikke langt nok. For under postmøtet på jobben noen timer tidligere drakk jeg en del vann og på McD drakk jeg en halvliter til. Enormt smart. For mens vi stod og stampet i kø, uten mulighet til å gå på do, så klart, da skulle jeg bli skikkelig tissatrengt. Og den køen gikk jo ikke akkurat kjempefort. Og det gjorde ikke ting veldig mye bedre at det regnet heller. Jeg regel rett sloss mot meg selv. Det er helt forferdelig. Så enden på visa ble at når vi endelig kom til en avkjøring kjørte vi av og jeg tisset på godt gammeldagsvis i veikanten, en stykke unna veien så klart. Tror det er lenge siden jeg har vært SÅ lykkelig.

Så på tirsdag skulle jeg jo opereres og skulle i den forbindelsen faste siste seks timer. Det ble jo til at det siste jeg spiste var kvelden i forveien. Jeg har aldri reist hjemmefra noen sinne uten å spise frokost og det var helt forferdelig. Jeg skjønner hvorfor folk blir kvalm av narkose, for jeg var allerede kvalm lenge før jeg fikk den.

Så hva har jeg lært?? Jo, at det er mye bedre å være tissatrengt for da kan du egentlig bare tisse i buksa. Du blir våt og litt varm en kort stund, men den forferdelige følelsen av å MÅTTE tisse blir i hvertfall borte. Det er værre å stagne sulten.

Tisser du i buksa blir du våt!!