Da satt vi her igjen da, uten Norge denne gangen. Og for alle oss nordmenn går tankene tilbake til 16. mai 09, da Alexander Rybak vant, mer knuste, all motstand. Det er vanskelig å ikke tenke tilbake til the glory days. Den gangen vi knuste alle MGP rekorder, vi fikk stemmer av samtlige land, hele 41 stk., vi fikk flest poeng i historien og vi var første land noensinne til å passere 300 poeng. Er det rart alt annet etter dette er en skuffelse?! Nei, ikke egentlig. Jeg tror aldri vi noen gang vil reise oss skikkelig etter den finalen. Da var Norge best, vi var konge, vi var på toppen av Europa. Nå er vi ikke en gang med. Skuffende.
Når det er sagt, det er så mye ræva sanger med, så jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke er med. Haba Haba er ikke akkurat det beste vi har bidratt med, men mye bedre enn mange av de andre bidragene. Det finnes noen lyspunkter, blant annet Ungarn, også var Irland litt artig, Sverige: ikke så værst. Kveldens kjekkeste i hvertfall. Russland likte jeg, Tyskland, Sveits, England sin også, så noen lyspunkter er det blant disse 25 sangene. Romania og Spania var litt gladsang, Østerrike funker. Men det er ingen Fairytale her altså.
Ikke noe flash mob dance i pauseinnslaget heller. Jeg sier bare Glow!!!
Legger ved et bilde av kveldens kjekkeste, så kan vi nyte noe hvertfall:
Nå skal jeg gå og lage meg ei brødskive, man blir sulten av alle disse skrekkelige sangene som dukker opp innimellom. Love u!
Remember you love me!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar