17. mai 2014

17. mai er vi så glad i, moro vi har fra morgen til kveld!

Da er årets 200-års jubileum vel overstått, og for en dag det var! Værgudene var med oss og ga oss fantastisk sol, med akkurat passe temperaturer til å gå i bunad. Min dag startet kl. 0650! Jeg hadde jo store planer om å rekke flaggheisingen på barneskolen kl. 08, men det gjorde jeg ikke. Det blei litt for mye mobiloppdatering i senga før jeg stod opp, og litt for trege bevegelser etter at jeg stod opp. Jeg hadde bare igjen å ta på meg bunaden, men det er jo ikke gjort i en håndsvending akkurat. Så det ble til at jeg stod i sola på terrassen og hørte dem spille. Sånn sett veldig kjekt å bo nærme skolen. Men de låt veldig bra, så det skal Dal ha.

Snart klar for barnetog.

Kl. 09 kjørte bestefar mamma og meg avgårde til Mostue for barnetoget. Hverken jeg eller mamma hadde tenkt oss til parken, men måtte jo se barnetoget. Lille A skulle gå med barnehagen for første gang. Jeg hadde jo sett for meg et eviglangt barnetog, men syns ikke det var så langt i det hele tatt. Kommer kanskje av at det er så kjekt og koselig, at man ikke tenker over tiden for flyr forbi. Det var også veldig mange korps med i år (blir jo gjerne sånn når det er flere skoler med også), og jeg kjenner at det stikker litt i hjertet, for jeg vil så gjerne være med jeg også. Merkelig det der. Alle skolene kom først, så kom alle barnehagene til slutt. Det endte med at jeg gikk hele Verkensletta med A og I, og inn i parken en tur likevel. Det ble ikke lenge jeg var der, for nesten med en gang vi var kommet inn, gjorde vi retrett. Heldigvis slapp vi å gå hele sletta tilbake da mamma og bestefar plukket oss opp ved gamle Steinerskolen.

Straks Dal skole, som er min gamle barneskole.

Så bar det hjem en tur for å gjøre klar til lunsj. Klassisk på 17. mai så ble det pølser. Vi har snakket litt om det her på jobb om hva vi spiser på 17. mai. Har vi noen spesialiteter som bare hører med. Mange spiser jo rømmegrøt og spekemat. For min del syns jeg det er litt vanskelig å si at jeg spiser sånn og sånn, for mine 17. mai de siste 14 årene har ikke vært helt vanlige. Men for meg så er nok pølser det nærmeste jeg kommer det jeg MÅ spise på 17. mai, så mamma hadde disket opp med pølser i alle former og slag (tydeligvis flere enn meg som liker pølser 17. mai). Så kom bestemor og bestefar, OAE, TT og M. Så ble det pølsefest etterfulgt av kaker i rødt, hvitt og blått.

Plutselig dukket disse "Eidsvollmennene" opp.

Kl. 1930 var det klart for Grunnlovsjubileumsending fra Eidsvollsbygningen. Siden M går i 6. klasse skulle han opptre. Alle 6. klassingene i hele Eidsvoll fikk tilbudet om de ville være med. Siden de skulle synge måtte de være på plass kl. 18, vi kjørte derfor hjemmefra litt før 1730, klar for stor livesending fra Eidsvollsbygningen. Først ble det litt lokalt, med sang og tale fra russepresidenten, så ventet vi bare på at de kongelige skulle komme. Vi hadde fått beskjed om at vi måtte være på plass i parken kl. 1830, for kl. 19 skulle de kongelige komme. Før de kongelig kom fikk vi litt instrukser om hva vi skulle gjøre når. Sånn som at vi skulle klappe etter vært musikalske nummer på scena, etter hvert tv-innslag og etter hver tale/samtale på plattformen. Så skulle vi hoppe litt mot slutten av "Til Dovre faller" som kanskje var det innslaget som skapte mest liv. 

Stemningsbilde fra parken (lånt fra facebooksiden til Silje Flesvik).

De ankom med brask og bram, de åtte kongelige. Til tross for at de faktisk kom med toget til Verket. Noe jeg i og for seg syns er ganske så realt gjort av dem. Den danske dronningen og hennes prins landet tidligere på dagen og til de av dere som stakk hodene innom NRK innimellom mens barnetoget i Oslo gikk (det varte jo i noe sånt som 2 og en halv time) så kunne dere også se henne der. Svenskene derimot gikk på toget på Gardermoen.

Et annet stemningsbilde fra parken (lånt fra facebooksiden til Eidsvoll 1814).

Kl. 1930 startet sendingen og vi lokale Eidsvollingene var klar for fest med kongen. Halvannen time med fest og moro. Det var mye folk og når du først var inne, ja, da var det bare å være inne. Det var mye folk, men absolutt ikke trangt. Jeg så jo for meg litt konserttendenser der folk står å presser bakfra, men det var ikke nærheten av et problem. Det var så mye rom at hun som var ansvarlig for tv-sendingen måtte be folk trekke fremover mot scena. Til de av dere som ikke har fått det med seg, så var jeg og mamma flere ganger i tv-bildet.

Her kan du se oss. Mamma er veldig opptatt med å ta bilder. Til de av dere som kanskje ikke har sett sendingen, eller vil se den igjen, så finner dere den HER.

Som en av de jeg har som venn på facebook skrev der etterpå: Jeg pleier ikke å spamme ned facebook med statuser, men skal gjøre et unntak for den fantastiske helgen i hjembygda. Eidsvoll leverte til tusen! (CM)

Bestefar og meg etter hjemkomst fra barnetoget.

Jeg syns det er lov til å være litt stolt av bygda vår etter en slik fantastisk dag. Ordfører Einar Madsen oppsummerte dagen veldig bra HER syns jeg. Vi var så heldige som fikk sol på en slik dag, og alle de menneskene som var innom, har fått et minne fra livet. Da vi gikk barnetoget tidligere på dagen gikk vi forbi svensker som hadde tatt turen til Grunnlovsbygda og stod og så på mens de holdt opp det svenske flagget. I parken på kvelden stod vi like ved noen tyskere (mest sannsynlig). Jeg tror denne dagen har fått reisende fra fjern og nær til å komme. De regner med at det har vært ca. 20 000 i parken denne dagen. I følge Wikipedia så har Eidsvoll en befolkning på 22 689 mennesker. Dvs at nesten hele Eidsvoll kommune deltok i feiringen i parken. Det er jo fantastisk!

En snap av meg i finstasen.

Da sendingen var ferdig kl. 21, var det på tide å dra hjem. Det hadde begynt å mørke og jeg syns det var litt småkaldt på ermene der jeg kun hadde bunadssjorte. Vel hjemme ble det (igjen) ei pølse til kveldsmat (rester) mens mamma og jeg skummet gjennom tv-sendingen. Så ble det senga etter en lang dag på farten med strålende vær, minner og en storslagen feiring. Jeg kan med hånden på hjertet si at det er første gangen er så sliten etter 17. mai. Jeg har jo kjent det på kroppen alle de gangene jeg har "jobbet", men nå var jeg sliten på en helt annen måte. Men kjekt å oppleve 17. mai fra den andre siden. Det har jeg jo ikke opplevd på enn så lenge..

Veldig deilig å få av seg bunaden, og ikke minst skoene.

Her kommer DREV skolekorps. Alle de som er kledd i blått hører egentlig til Dal.

Avslutningsvis vil jeg bare si at jeg er litt skuffet over at Dal skolekorps (som har slått seg sammen med Råholt og Eidsvoll Verk (DREV)) ikke lenger har drilljenter. Jeg har alltid syns at det er så fint med drilljentene som kommer først i rødt og hvitt også kommer korpset i blått. Men jeg tror dessverre at dette har falt litt sammen etter at jeg sluttet. Kanskje jeg må flytte hjem og ta det opp igjen. Veldig trist er det hvertfall.

Uansett, det var en super dag!

Jeg har også faktisk lært tre ganske så relevante og viktige ting denne 17. mai.

- Jeg får vondt i beina av å gå i bunadsskoene mine, nå er det på tide å investere i ordentlige skinnbunadssko!
- Jeg skal for evig og alltid investere penger i at andre stryker bunadsskjorta mi. For jeg mener, for et prosjekt! Nå var den strøket da jeg kom hjem, men jeg måtte stiffe den litt (spraye på stiff og stryke slik at halsen og slike ting blir litt mer stive), og jeg mener *klikk* For hver gang jeg strøk en del, lagde jeg strykekanter på en annen. Meningen er jo at det IKKE skal være slike kanter.
- Man må huske å pusse alt sølvet sitt. Gjerne la noen andre gjøre den jobben også lik jeg har tenkt. Jeg gikk nemlig over selve søljene, men glemte helt både veska og hektene på bunaden. Haha, neste gang skal jeg levere det til pussing.

Remember you love me!