Bitchslapping myself

Haha, jeg kan ikke annet enn å le av meg selv (innerst inne griner jeg nok litt også)! Velkommen skal du være mai. Jeg har vært klar over lenge at i dag er dagen og likevel klarer jeg å glemme det helt essensielle med dagen, det er 1. mai, alt er stengt.

I går kveld var jeg hos N en tur som sagt. Hun spurte meg om jeg hadde noen planer for i dag. Altså, egentlig hadde jeg ikke store planene, rydde litt her hjemme (som jeg ikke har komt til helt enda) og handle litt. Tror kanskje vi begge må ha vært litt lost for butikkene er jo faktisk stengt i dag. Det kom jeg på da jeg kom hjem i natt. Ikke at jeg lider noen nød, men det var skikkelig dårlig planlegging og utsette alt til torsdag "for da har jeg fri og bedre tid til alt". Jommen sa jeg tid. Jeg har tid i massevis ettersom alt er stengt! Huff, det skal ikke være lett å holde orden i alle sysakene. Og det til tross for at jeg i mange år "arbeidet" på denne dagen.

Jaja, jeg har fått gjort litt da. Jeg våknet litt før 9, surfet litt og stod opp. Så spiste jeg frokost, leste gjennom alle bloggene jeg følger (jeg hang litt etter) og deretter trente jeg. Da jeg skulle inn på rommet mitt for å lukke vinduet jeg alltid setter opp om morningen, var det bekk mørkt. Da jeg stod opp har jeg rett og slett bare stått opp. Jeg har ikke dratt opp rullegardina og jeg har ikke satt opp vinduet. Tror kanskje jeg må ha vært litt i ørska.. Uten at jeg selv var klar over det. Herlighet, snakk om å være i svime. Det har aldri skjedd før, så et eller annet sted enn jorda må jeg ha vært.

Nå er etterhvert planen å angripe rommet mitt. Jeg tror at det er det rommet som i første omgang trenger litt oppmerksomhet. Det er liksom det rommet jeg aldri trenger å rydde når jeg får besøk for de skal ikke inn der likevel. Så da retter jeg heller oppmerksomheten mot de mer åpne og sosiale rommene. Vel, jeg har hatt planer om å gå inn der i hele dag, men så kom jeg på at jeg ikke hadde sett Hawaii Five-0 på noen uker, så da ble det et minimaraton med det i stedet. Bah, jeg er så lett å avlede. Jaja, det er fri i dag og alt er stengt, så det gjør vel strengt tatt ingenting.

Tilslutt vil jeg bare tipse dere om denne bloggen HER. Hun er en av mine favorittbloggere for tiden. Jeg liker det hun skriver om for hun skriver om temaer som mange kan kjenne seg igjen i, pluss at hun tar opp ting som absolutt bør snakkes om. Også har hun så utrolig mange ålreite diy-prosjekter. Og grunnen til at jeg nevner henne er dette innlegget HER. Noe så enkelt og flott. Jeg skjønner at jeg ikke har noen som helst form for mulighet til å noen gang bli sånn at jeg kan se muligheter ut av gamle, gjerne noen avdankede, ting. For jeg har nemlig slik en korktavle jeg også, som jeg (okey, litt cred skal jeg da) har gjort om til en form for tavle. Men jeg trakk bare en snor utenpå og et finnes jo ikke tett nok til å henge noe der. Men gjett hva jeg skal gjøre med korktavla mi nå. Akkurat det samme som Stine gjorde med sin. Så nå skal jeg ut og shoppe litt fint stoff og et fint bånd og lage tavle til meg selv. DIY likom. Andre innlegg Stine har skrevet som jeg absolutt syns dere bør ta en titt på er DETTE, DETTE og DETTE. Spesielt det siste innlegget jeg har linket til liker jeg veldig godt, for det er et tema jeg er så enig i. Nå har ikke jeg barn, så jeg kan egentlig ikke si at jeg ikke vil bli en slik mamma jeg også, men jeg kan bare håpe at jeg vil være litt mer som mine foreldre var, og ikke bli livredd for den minste lille ting.

Da jeg var hjemme i påsken gikk mamma og jeg en liten tur for at mamma skulle vise meg hvordan ting blir på hjemstedet mitt nå. Der skjer det nemlig mye for tiden. Etter at Gardermoen ble åpnet i 1998 har Dal og omegn blitt en yndet bosted. Gardermoen ga jo mange jobber og Dal og omegn var et lite utviklet sted. Nå har de snart bygd overalt der. Jordet som jeg gikk skirenn på på barneskolen er i dag omsorgsboliger og boliger. Skogen der jeg vandret og plukket hvitveis er på vei til å bli bare hus. Den verden som jeg vokste opp i, eksisterer ikke mer snart. Grunnen til at jeg skriver dette er at da vi gikk denne lille runden (den ender mer eller mindre opp i hagen til bestemorforeldrene mine som plutselig vil få nye naboer etterhvert. Der pleide den skogen jeg har vandret mye i, å ligge) så sa jeg til mamma; det er jo litt trist, for barn som vokser opp i dag vokser opp på trange boligfelt omgitt av hus. Så sier den snusfornuftige mammaen min; men de vil ikke kjenne til noe annet. Og det er jo sant, men jeg kan likevel ikke hjelpe for å tenke at de må gå glipp av noe. Da jeg var barn kunne vi ferdes rundt i nabolaget (det lille som var) som vi ville. Vi rekte rundt i skogen, og vi endte gjerne opp på industrifeltet på andre sida. Men jeg tror aldri foreldrene mine var redd for oss, det var jo egentlig bare masse skog. I gata jeg bodde var vi masse barn, vi lekte gjemsel og boksen går og når vi på varme sommerdager kunne være ute til 22 var det lykke.

Nei, huff, nå sporet jeg av litt her. Ser også at klokken nærmer seg 19, huff. Dette rommet mitt, dette rommet mitt. Tror kanskje jeg får sette på litt funky dansemusikk og gå i gang. Jeg lovet meg selv da jeg stod opp at jeg skulle være produktiv i dag. Tror kanskje jeg må la være å love meg selv ting, ser ikke akkurat ut til at jeg klarer å holde dem.

Ha en fin 1. mai kveld videre.

Remember you love me!